Re: Anskaffelser – rett til innsyn i CV som lig…
Det er ikke snakk om partsinnsyn. En offentlig anskaffelse er ikke en «sak» i den betydning forvaltningsloven § 18 flg. mener. Eventuelt innsyn må følge av offentleglovas regler.
Selve tilbudet vil være offentlig straks valg av tilbyder er gjort, jfr. motsetningsvis offentleglova § 23 tredje ledd.
Deler av innholdet i tilbudet kan imidlertid rammes av bestemmelsene om taushetsplikt, typisk forvaltningsloven § 13 første ledd nummer 1 og 2 som krever at taushetsplikt opprettholdes for opplysninger om:
«1) noens personlige forhold [MEN: Se annet ledd], eller
2) tekniske innretninger og fremgangsmåter samt drifts- eller forretningsforhold som det vil være av konkurransemessig betydning å hemmeligholde av hensyn til den som opplysningen angår.»
Spørsmålet vil måtte vurderes både etter nr 1 og nr 2.
For de fleste CV’er vil ikke § 13 første ledd nummer 1 være et hinder, det vil sjelden være opplysninger om noens personlige forhold i en CV. Her vurderer du om du har taushetsplikt av hensyn til personen CV’en omtaler.
§ 13 første ledd nummer 2 vil kunne være aktuell. Bestemmelsen retter seg dog først og fremst mot opplysninger som andre næringsdrivende kan benytte seg av direkte i egen virksomhet (det som kalles forretningshemmeligheter i snever forstand). De ansattes CV’er vil ikke være en slik opplysning, men det er likevel en opplysning som kan brukes mot bedriften i konkurransesammenheng. Man må avveie bedriftens behov for hemmelighold mot offentlighetens behov for innsyn. Fra Justisdepartementets veileder:
» Opplysningar som kan skade konkurranseevna til verksemda på andre måtar enn ved at andre brukar opplysningane i deira eiga verksemd, kan etter omstenda óg vere underlagde teieplikt. Det skal likevel ein del til for at ein vil seie at det gjeld teieplikt for slike opplysningar. Utgangspunktet vil vere at det ikkje gjer det. I desse tilfella må ein gjere ei konkret vurdering av i kva grad omsyna bak teieplikta gjer seg gjeldande, og behovet for hemmeleghald må vegast opp mot den offentlege interessa som er knytt til opplysningane. Mellom anna må ein i større grad enn ved dei klassiske forretningsløyndomane leggje vekt på omfanget av den eventuelle skadeverknaden for konkurranseevna til verksemda og risikoen for at skaden vil oppstå. Ein kan vidare leggje vekt på om det er vanleg praksis i bransjen å hemmeleghalde den typen opplysningar det er tale om, og i kva grad utlevering kan skade tilliten til forvaltninga.»
Det kan ofte være en fordel å henvende seg til leverandøren og be om at de klargjør sitt standpunkt og begrunnelse vedrørende taushetsplikt. Leverandørens standpunkt vil ikke være bindende for forvaltningen, men kan være en viktig kilde for f.eks. vurderingsmomentene bransjepraksis og skadeevne for virksomheten.