Anonymitet bør kanskje ha sin pris?
- Emnet er tomt.
-
Innlegg
-
-
Anonymitet (i seg selv) må i utgangspunktet utvilsomt være et gode for instansen (de slipper å vurdere habilitet).
Det eneste (legitime) problemet for det offentlige ved anonymitet er nok bare merkostnadene anonyme innsynsforespørsler kan medføre.
Problemet er at en anonym forespørsel reduserer kostnaden for den som sender forespørselen (kontra å skulle oppgi sin identitet). Dette fordi ethvert brev (eller innlegg på et forum) har en ?kredibilitetskostnad? (eller ?sosisal-kostnad? for de med ?et navn?) for avsenderen. Dette viser seg for eksempel ved at man kan få stempel som ?plageånd? etter et høyt antall innsyn.
Når kostnaden ved å be om innsyn minker vil det uvegerlig føre til et større forbruk.
Det finnes da etter mitt syn bare to løsninger.
Den beste løsningen må være å redusere det offentliges kostnad med å gi innsyn. Det kan oppnås ved helautomatisk behandling av flest mulig innsynsforespørsler. Det forutsetter selvfølgelig at dokumentene er tilgjengelig i ferdig-anonymisert form (i en annen tråd så var det en kommune som la ut alle dokumentene sine ut på WEBen). Dit kommer vi helt sikkert i løpet av noen år.
I mellomtiden tror jeg man heller burde øke kostnaden for å be om anonymt i stedet for å innføre andre restriksjoner. Etter mitt syn kunne en anonym innsynsforespørsel kunne koste omtren like mye som et ordinært innsyn kostet ?i gamle dager?, dvs som et frimerke. Dersom innsyn for eksempel hadde kostet kr 5 per forespørsel og kr 1 per ark utover 100, så ville man kanskje unngått innsyn i flere tusen dokumenter ? bare ?for morroskyld?.
Teknisk er det neppe problematisk å få til betaling for anonymt innsyn (man betaler med VISA og dersom man er paranoid, ?kontant-VISA? (for eksempel SpendOn) kort).
Problemet er nok at det er ?udemokratisk? at som ikke har råd til 5,- må identifisere seg. Selv om alle vet at de med ressurser oppnår mye mer enn andre så skal jo loven være lik for alle. Da kan man kanskje ikke kreve betaling fra de som ønsker å være anonyme?
-
Hei!
Jeg er litt enig med deg. Det å stå frem med egen identitet kan ha en ?kredibilitetskostnad?. Men oppfører du deg på en god måte kan det ha en motsatt effekt. Man velger jo å være anonym fordi man tror det kan være en ?kostnad?.
Ved ikke å offentliggjøre navnene i OEP vil denne kostnaden reduseres.
Eksemplene til Bjarne over er at kostnaden ikke bare er avhengig av den som forespør, men også organisasjonen som behandler forespørselen.
Måten FAD har kalt personer for plageånder vil gjøre at mange kvier seg for å søke innsyn med eget navn. FAD er også kjent for å være svake på innsynsbehandling. Jeg tror ikke det er tilfeldig at FAD synes anonyme er et problem, mens et par andre departementer ikke har lagt merke til om begjæringene er anonyme eller ikke.
Jeg ser her at jeg som anonym skylder på departementet og synes at det er de som skaper et problem, men departementet mener vi er et problem. For å finne ut hvem som er det største problemet så må noen granske de enkelte saker.
-
Tråden var etterlyst
-
Jeg har grunn til å tro at datainnsamlingen som FAD har startet som underlag til en ?debatt? med tittelen ?Åpenhet til hvilken pris? kan bli relativt lite vitenskapelig (les sannhetssøkende).
Jeg tror det er hensiktsmessig at offentlighetsutvalget (eller krefter knyttet til utvalget) allerede nå starter en egen innsamling av argumenter mot en kvalitativ innskrenkning av offentlighetsloven, før JD hastegjennomfører et lovforslag like før en ferie el.l. (uten at det blir noen reell debatt).
Det vesentlige må være å hindre masseinnsyn, ikke anonyme innsyn.
En tredje måte å løse problemet på (utover å ?nulle? det offentliges kostnad eller øke kostnad for anonyme innsyn) er å innføre en saklig volumbegrensning som gjelder alle (både anonyme og ikke-anonyme) samtidig som man øker kostnadene ved å operere med flere anonyme identiteter.
For eksempel så OEP endres slik at man måtte bruke en kjent identitet, f.eks. via MinID (eller bruke et eksisterende telefonnummer ? svar fås ved engangspassord sendt per SMS) for å søke om innsyn. OEP burde så automatisk anonymisere ALLE innsynsforespørslene slik at det ikke er mulig å vite hvem som søker innsyn (heller ikke de som ønsker å være kjent). Dette ville også øke kostnaden litt for alle som søker om innsyn (det er ikke bare å klikke i dialogboksene i OEP, man må logge seg inn (eller skaffe en rekke teleabbonoment uten katalogoppføring)). Kostnadsøkningen er minimal for de som har et reelt behov for innsyn, men sannsynligvis tilstrekkelig ?avskrekkende? for de som ber om innsyn nesten bare som sjikane. Masseinnsyn (omgåelse av en saklig kvantitativ begrensning) er da relativt kostbar (benytte seg av en rekke venner eller skaffe en rekke mobilabbonoment).
Unntak bør tillates for de som ønsker å gjøre habilitetsinnsigelser gjeldende (i enkelte saker vil jo instansen utfra konteksten automatisk forstå hvem som mest sannsynlig står bak en innsynsforespørsel). Men dette må være en opsjon som ?koster litt? (f.eks. ved å krysse en boks for at man ønsker en egen habilitetsvurdering).
-
Eller som dt.no har i tittelen på en sak i dag:
«Fint med demokrati, så lenge jeg får bestemme hvem som får delta»
(jeg synes det blir litt sånn)
-
