Habilitet
Presseforbundet › Still spørsmål › Still spørsmål › Habilitet
- Dette emnet har 9 svar, 1 deltaker, og ble sist oppdatert 9 år, 5 måneder siden av .
-
ForfatterInnlegg
-
-
Mari AndersenGjest
Hei!
Jeg har søkt innsyn i kontraktstillegg og fått avslag. Klage ble sendt. Den ble ikke tatt til følge av klageorganet.
Etterpå har jeg funnet ut at den som har signert hovedkontrakten er den samme som har signert brevet fra klageorganet om at klagen ikke tas til følge.Riktignok har han ikke signert kontraktstillegget.
Vil ikke vedkommende være innhabil? Det kommer også frem at det er mye samhandling mellom disse to organene når det gjelder oppfølgig av kontraktene, slik at det utad kan oppfattes som et miljø og at det er det samme miljø som har behandlet både innsynsforespørsel og klage.
-
SAMGjest
I utgangspunktet er det ingen sammenheng mellom å behandle/inngå en avtale på vegne av et forvaltningsorgan og å behandle et krav om innsyn i den tidligere inngåtte avtale (eller underdokumentasjon/kontraktstillegg). Dette fordi det (i prinsippet) er helt forskjellige hensyn som er relevante.
Men dette er bare et utgangspunkt. Et ønske om innsyn kan være begrunnet med at man ønsker å kontrollere saksbehandlingen som lå til grunn for kontraktsinngåelsen. Da kan det være særlige hensyn som gjør seg gjeldende for om den som skal kontrolleres kan avslå innsyn i det som skal kontrolleres.
Det finnes (så vidt jeg vet) ingen generelle retningslinjer. Det er den som behandler krav (eller klage over et krav) om innsyn som vurderer om han/hun er habil. Et moment vil være dersom den som krever innsyn påstår inhabilitet.
En fremgangsmåte er å kreve innsyn på nytt, og samtidig anføre at vedkommende er inhabil. Det kan ha den virningen at noen andre behandler det nye innsynskravet/klagen.
-
Mari AndersenGjest
Poenget mitt er ikke at innsynsforespørselen er behandlet av inhabile personer. Normal praksis er at saksbehandler eller en i miljøet rundt saksbehandler behandler selve innsynsforespørselen.
Poenget mitt er at ved klagebehandling i innynssaker bør man ikke bruke personer som er knyttet til det fagmiljøetsom vurderte saken i første instans og man bor ikke bruke personer som av egeninteresse (som tjenestemann) i om saken blir offentlig eller ikke. Det mener jeg de ike har greid å gjøre ehr.
-
Sven MartiGjest
Det er vel ingen tvil om at det er uheldig at vedkommende som behandler en slik klage har tatt del i den saksbehandlingen som det søkes innsyn i, selv om han/hun ikke er inhabil.
Systemet er likevel innrettet slik at saksbehandlere normalt forsøker å finne en adekvat fremfor en optimal behandlingsmåte. Dette bør vel også være slik da optimal behandling ville virke fordyrende for samfunnet (skattebetalerne). Derfor har man klage- og domstolsordning, slik at de som er uenig eller av andre grunner opplever et behov for grundigere/mer optimal prøving av et vedtak, kan få det mot å ?betale? for det.
Kostnaden kan være relativ lav (bare å bruke mer av egen tid) , eller noe større dersom man søker profesjonell bistand eller risikere sakskostnader ved domstolsprøving. Men loven er i utgangspunktet lik for alle (bare litt likere for de med penger/ressurser).
Mitt innspill var mest et forslag til hva du kunne forsøke dersom du ønsker å få vedtaket omgjort (og ikke bare konstatere misnøye).
-
Mari AndersenGjest
Hei!
Jeg gjorde aktuelt departement(klageorganet) oppmerksom på problemstillingen og ba om at saken ble behandlet på nytt. Jeg avventer hva de gjør med saken før jeg gjør noe mer.
Jeg ser også en generisk problemstilling her. Et statlig organ har en vesentlig del av sin kommunikasjon med overordnet statlig organ. Innsynsklager på underordnet organ vil da gå til overordnet organ. Da bør etter mitt skjønn ikke fagmiljøet de kommuniserer med i det daglige behandle innsynsklage.
-
Kristine FossGjest
Dette er et interessant spørsmål du stiller, og det er mulig å kreve en klage behandlet av et annet fylkesmannsembete hvis det foreligger inhabilitet, se fvl. §6 om habilitetskrav. Dette burde kanskje vært gjort i denne saken.
Det er mulighet å klage inn for Sivilombudsmannen for å få en ny vurdering av avslaget opp mot reglene om habilitet. Jeg garanterer ikke medhold, men det kan være verdt et forsøk.
-
Vegard Førland VenliGjest
Svært godt poeng. For min egen del har jeg vanskeligheter med å føle den samme tilliten til endelige avgjørelser etter offentleglova fattet av departementer, som for eksempel fattet av Fylkesmennene. Fagfolkene har ikke nok distanse til selve saken, til at de evner å tolke innsynssaken etter lovens bokstav. Og når klageretten til ombudsmannen i praksis er begrenset til å få prøvet anvendelse av loven, sjeldent skjønnsvurderinger, står man der med lua i hånda. Etter mitt skjønn er ikke dagens lov god nok på dette området, det burde vært en uavhengig instans fra et helt annet faglig – og ikke minst politisk miljø, som behandlet klagesaker fra departementene. Noe å notere seg til loven skal evalueres.
-
SAMGjest
Det var fremme et forslag til at klage over innsyn skulle behandles av en avhengig nemnd i forbindelse med behandlingen av offentlighetsloven. Det ble imidlertid avvist med stort flertall under av Stortinget våren 2006 (se Innst. O. nr 41 2005-2006 (s 23-24)).
Det er vel heller et visst press for å innskrenke loven ytterligere (jf spørsmål i ?Lønnsslipp-tråden på dette forumet).
-
Kristine FossGjest
Et godt forslag kan gjerne fremmes flere ganger! (og da mener jeg uavhengig klageinstans, ikke forslaget om å begrense innsyn)
-
-
ForfatterInnlegg