Taushetsplikt
Presseforbundet › Still spørsmål › Still spørsmål › Taushetsplikt
- Emnet er tomt.
-
ForfatterInnlegg
-
-
JanneGjest
Hei!
Jeg fikk innsyn i et dokument. Oversendelsesbrevet avsluttet med «De taushetsbelagte dokumentene ligger ved. Departementet gjør deg oppmerksom på at dokumentene fortsatt er undergitt taushetsplikt. Denne plikten gjelder også deg.»
Jeg legger til at jeg har bedt om innsyn som utenforstående (altså ikke partsinnsyn).
Hvordan kan jeg ha taushetsplikt?
-
Kristine FossGjest
hei,
dette var en merkelig praksis. Hvis departementet har gitt deg taushetsbelagte opplysinger uten at de har lovlig grunn (samtykke el), så har de brutt taushetsplikten. De kan ikke pålegge deg taushetsplikt, men du vil fort komme i konflikt med de presseetiske regler i Vær Varsom-plakaten, hvis du publiserer denne type opplysninger. Hvis jeg var deg ville jeg ha kontaktet departementet og fått deres begrunnelse for hvorfor du har fått disse opplysningene. Det kan være en misforståelse. Hvis ikke er det jo en sak i seg selv, at departementet gir ut taushetsbelagt info (uten at man behøver å publisere de aktuelle oppl).
-
JanneGjest
Departementet skrev i følgeskrivet at de hadde sjekket ut med den opplysningene gjaldt at de klunne sende opplysningene til meg.
Jeg har også spurt departementet om hjemmel for å gi meg taushetsplikt.
-
Kristine FossGjest
Da blir saken litt anderledes, for da har departementet innhentet samtykke slik de skal gjøre hvis du har bedt om det (§ 13(3)). Vedkommende har altså samtykket i at de kan gi deg opplysningene. Ettersom du nå mest sannsynlig sitter med navn på vedkommende, vil jeg anbefale deg å gå i dialog med den det gjelder. Departementet kan ikke pålegge deg taushet i strid med det samtykket som foreligger, men det kan jo hende vedkommende har gitt sitt samtykke under forutsetning om at den som får innsyn (du) ikke skriver noe uten at hun eller han blir involvert. Eller det kan være helt greit for vedk at du omtaler saken, men det er departementet som ikke vil ha omtale. Poenget er uansett at du bør få avklart dette med vedkommende som har gitt samtykket. Har du ikke navnet, så be om å få det fra departementet, også med hjemmel i offl. § 13(3).
-
JanneGjest
Departementet endret seg. De hadde ingen hjemmel, så de endret det til en oppfordring om å ikke røpe for mye
-
PetimeteretGjest
Bestemmelsene om at man kan lukke dører er fordi taushetsbelagte og andre opplysninger kan dukke opp i diskusjonen.
I dette tilfellet har det vært lukkede dører før å verne personen som saken omhandler.
Man har ikke lukkede dører for å verne politikerne. Derfor mener jeg at andre politikere må tåle at det som blir sagt blir referert. Men pass på å ikke røpe noe som er unntatt offentlighet.
-
Christer Alexander JensonGjest
Det er verdt å understreke at lukking av dører ikke etablerer noen taushetsplikt for hva som er sagt i møtet. Taushetsplikten må følge av eksisterende regler – eksempelvis forvaltningsloven eller helse- og omsorgsloven.
EDIT: Dette innlegget ser noe merkelig ut. Det skyldes at når jeg skrev det var ikke Kristine Foss’ innlegg kl. 11:37 synlig for meg.
-
Kristine FossGjest
Lukkede dører betyr ikke at en har taushetsplikt for alt som sies under møtet. Her som ellers må taushetsplikten forankres i loven, dvs. i dette tilfellet forvaltningslovens § 13(1) om noens «personlige forhold». Så lenge varaordførerens ytringer kan formidles uten at man røper hvem dette gjelder, kan jeg ikke se at det foreligger noe brudd på taushetsplikten. Å videreformidle ting som blir sagt i et lukket møte, eller B-sak, er innenfor ytringsfriheten så lenge man ikke gir ut taushetsbelagt info. Det hadde vært interessant å vite hva kommuneledelsen viser til, når den vil anmelde formannskapsmedlemmet for brudd på taushetsplikten. Det må ihvertfall være noe annet enn at vedkommende har gjengitt ting som har blitt sagt i et lukket møte.
-
-
ForfatterInnlegg