Nektes anonymitet
- Emnet er tomt.
-
Innlegg
-
-
Jeg har i over en måned bedt om innsyn i kommunale dokument hvor jeg vet at det har foregått ulovligheter. Det er snakk om IT-kotrakt med betydlig verdi som er videreført (økt) uten å ha blitt lagt ut på anbud.
Internt i kommunen snakkes det mye om dette, men ingen tør ta tak pga et sterkt gubbevelde med mye makt. Eller gutteklubben grei om man vil.
Teknikkene som brukes for å hindre innsyn er feks:
– Det svares på feilaktige spørsmål eller ting som er uvesentlig
– Det skyldes på stor arbeidsmengde (her har jeg sendt klager)
– Jeg nektes anonymitet, og blir bedt om personlig å møte opp for å hente dokumentene.
– Det hevdes at det er uforhodsmessig stor jobb å skanne kontrakt, derfor må den sendes i post eller avhentes.
– Brevene mine oppføres ikke i postjournal
Siden dette vel gjerne kan ende opp som en varslingssak, så reagerer jeg spesielt på at det forsøkes å nekte meg anonymitet.
Noen råd om hvordan jeg angriper problemet rundt anonymitet?
MVH
Melvind
-
Hei!
Når en kommune oppfører seg slik, er det naturlige å sende en klage til fyllkesmannen direkte og begrunne hvorfor du ikke venter til saken har gått den normale klageadgang. Jo bedre du begrunner din klage og hvorfor du klager direkte til Fylkesmannen jo bedre.
For å kommentere noen av de konkrete teknikkene.
Anonymitet:
Jeg har der vist til rettledning for offentlighetsloven og Justisdepartementets tydelige beskrivelse av at man kan søke innsyn anonymt. Jeg har også referert til at godtas anonyme klager til statsråd og kanskje sent en link til en av de som har vært f eks denne:
Etter det har det argumentet stilnet.
Uforholdsmessig stor jobb å skanne:
Kopiering er en kombinasjon av skanning og printing. Egentlig er det mindre jobb å skanne enn å kopiere. De fleste profesjonelle organisasjoner har skanner/printer som skanner kontrakter ganske greit. Jeg har stilt spørsmål med hva slags skannere/printere de har og hvor lang til de estimerer en kopiering til og en skanning til.
Oppføring i postjournal.
Jeg mener det er et krav å journalføre innsynsbegjæringer, men departementene har lagt seg til en praksis der dette ikke gjøres. KUD har hatt en høring for å klargjøre hva som skal være kravene på området. Håndteringen av den tar tid, for responsen de fikk gikk litt i ?feil? retning sett fra KUDs side. Før KUD har konkludert er det vanskelig å kreve mer enn det. Men innsynsklager skal arkiveres og jeg antar at du finner klare argumenter her:
Du nevner at det kan blir varslersak. Hva du bør gjøre der avhenger av hvor du eventuelt står i forbindelse med varslingen. Hvis du ikke kan betraktes som illojal dersom du gjør det bør du kanskje inngå et samarbeid med en journalist som ikke røper sine kilder?
-
Heisann, dette høres ut som en sak som jeg bør titte nærmere på. Jeg ville satt pris på om du kontakter meg på tlf 47 06 93 91, eller epost vegard@kommunal-rapport.no.
-
Det begynner nå å nærme seg 2 mnd siden jeg sendte begjæring om innsyn til Sundal kommune. Jeg har ennå ikke mottatt er eneste dokument, ei heller noen form for begrunnelse ut over at det er for arbeidskrevende å levere ut dokumentene jeg ber om.
En av lokalavisene, Aura Avis, har omtalt saken. Først et oppslag over en hel side hvor kommunens personalsjef forteller hvor forstyrrende og arbeidskrevende slike idiotiske henvendelser er. Så leder i samme avis noen dager senere. Leder lyder som følger:
—
«Sunndal kommune er ille plaget av en anonym person ved navn Melvins Snerken. Snerken er svært opptatt av offentlighetsloven, og har klaget kommunen inn til fylkesmannen for ikke å ha etterkommet krav om innsyn i blant annet kommunale bøytekontrakter.
De stadige henvendelsene fra Serken har avstedkommet en viss irritasjon i det byråkratiske apparatet. Det koster både tid og penger på håndtere alle kravene slik loven forlanger. Personalsjef Ola Bakken sier at kommunen forsøker å gjøre så godt de kan, men at dette er et spørsmål om fornuftig tidsbruk.
Åpenhet er en av de viktigste forutsetningene for at demokratiet skal fungere. Men alt kan misbrukes eller drives ut i parodien. Det må vi imidlertid bare leve med. Når en anonym person, som antakeligvis aldri har satt sine bein i Sunndal, vil se reiseregninger for tre år tilbake i tid, har ikke Bakken & Co så mye annet valg enn å stille opp.
Saken rundt Melvind Snerken kan ses på som en kuriositet. Samtidig er den en påminnelse til folk flest om at de sitter på rettigheter som de sannsynligvis aldri har tenkt over. Det er nemlig ikke måte på hva hvermannsen kan kreve innsyn i.
Sannsynligvis kunne folk med fordel ha brukt denne retten langt oftere.»
—
Irritasjonen som kommunen opplever kommer utelukkende som følge av at henvendelsen min ikke blir besvart på skikkelig måte. Innsynsbegjæring blir ikke avist, jeg får ikke svar, osv. Dette fører naturligvist til at jeg klager. I retur får jeg unskyldinger som ikke holder mål. Kontrakt finnes bare i papirfomat og det er for mye arbeid å skanne. Fokus vries over på reiseregninger som jeg har bedt om, til tross for at overskrift i brevene mine tydelig viser at det er dokument rundt anskaffelse av IT-system som er hovedsaken.
Tidsbruken som kommunen klager over holder heller ikke vann. Når man søker etter innsyn i kommunens postliste, så finner man noen få saker. Dette er mao ikke noe man bruker mye tid på.
En annen kuriositet ved denne saken er at journalist nettopp har avsluttet arbeidsforhold i rådmannsstaben i kommunen. Dette var et tips jeg fikk av en ansatt i Sunndal kommune.
At en avis tilsynelatende ikke skjønner behovet for at krav om innsyn følges opp, synes jeg er veldig merkelig. Jeg vet ikke helt sikkert hvordan avisen har plukket opp denne saken. Kan hende at det er kommuneadm som har behov for å være proaktiv i forhold til politikere som visstnok skal diskutere denne saken i kommende kommunestyremøte. Det er også mulig at noen av politikerne har tipset avisen siden jeg sendte kopi av klage til noen av dem.
Er det noen med gode tips til hvordan jeg videre bør te meg i denne saken? Andre aviser? Dialog med politikerne i forkant av kommunestyremøte? Avisinnlegg?
Melvind
-
Hei!
Jeg håper du tok kontakt med Vegard Venli.
Jeg sitter i mitt glasshus og kaster litt stein:
Det koster tid og penger å vurdere innsyn. Derfor skal man tenke igjennom hvilke ressurser man setter i gang før man ber om innsyn.
Jeg er ikke journalist selv men dersom journalisten har vært en del av rådmannsstaben reagerer jeg på det. For å være seriøs må journalisten, etter min mening, informere om forhold som gjør at han ikke kan se saken objektivt.
De kommer med påstander som ?Men alt kan misbrukes eller drives ut i parodien.? Det som for en ser ut til å være parodisk er for en annen en viktig sak. For meg kan det å be om innsyn i lønn tre år tilbake i tid virke som overdreven snoking. For deg kan det være eneste mulighet for å få dokumentasjon på om det har vært utbetalt for mye.
Se positivt på det. Min erfaring er at de som går mest til ?motangrep? er de som har mest å skjule og har minst på stell. Det er også de som bruker mest tid på irrelevante ting som å vurdere dine motiver, vurderer innsyn på egent skjønn og ikke etter loven. Sånt trigger meg til å undersøke mer.
Jeg ser i avisen fra 29 januar at du har støtte i kommunestyret.
-
For å få kommunen til å gi innsyn er det etter mitt syn viktig å forstå hvorfor offentlige organer i det hele tatt gir innsyn. Intet rasjonelt organ vil gi innsyn sålenge det er unyttig. Uten offentlighetsloven (og klageordningene) ville derfor en anonym innsynshenvendelse bare helt unntaksvis bli besvart (bare kostnad, ingen synlig nytte).
Kostnadene med å gi innsyn består av selve kostnaden med fysisk å gi innsyn (alltid positiv) pluss følgekostnaden ved at innsyn blir gitt (for sensitive opplysninger høy, men ellers, bl.a. pga offentlighetsloven, normalt negativ).
Du må derfor innrette deg slik at deres nytte ved å gi innsyn blir positiv (sagt på en annen måte: kostnaden må bli negativ).
Dersom de har noe å skjule, vil du aldri få innsyn i det mest sensitive, ved å be om (anonymt) innsyn i en rekke dokumenter. I beste fall vil du få veldig mange dokumenter, veldig sent, og hvor de mest sensitive mangler. Dette fordi kostnaden ved å gå en «klagerunde» med deg (for sensitive opplysninger) fortsatt er vesentlig lavere enn å utlevere dokumentene straks (følgekostnader for sensitive opplysninger reduseres over tid, for ikke-sensitive øker de over tid).
Dette kan gjentas så lenge at saken har mistet offentlighetens interesse, eller evt. søksmålsfrister er foreldet (typisk 3 år).
Skal du klare å få innsyn innen 3 år (fristen avhenger over hvor fort opplysningene mister verdi for deg) må du forsøke å redusere antall henvendelser og antall dokumenter du ber om, samt være svært spesifikk.
Å redusere antall dokumenter du ber om innsyn i har en trippel effekt. Det reduserer kommunens faktiske innsynskostnad, reduserer antall «klagerunder» de kan gå dersom de forsøker å holde noe tilbake, samt tar brodden av argumentet om at du er en «plageånd». Ulempen er at du må vite relativt presist hvor det du leter etter befinner seg, uten at det er noen garanti for at du får innsyn (jeg har forsøkt å få innsyn i én spesifikk e-post fra Oslo kommune i 2 1/2 år).
Media og politikere handler også rasjonelt, og du kan ikke forvente bidrag medmindre de har noe å «tjene» på å hjelpe deg. De kan åpenbart være til stor nytte dersom du får dem til å tro at opplysningene er verdifulle (sett fra deres ståsted).
-
