Jeg viser til kommuneloven § 32.

«3. Saklisten til møtet og andre dokumenter som ikke er unntatt fra offentlighet, skal være tilgjengelig for allmennheten. Møte som skal holdes for åpne dører, skal gjøres kjent på hensiktsmessig måte. «

Det gir ikke hjemmel for unntak. En viktig grunn er at det skal være mulighet for å imøtegå at lukkede dører er nødvendig.

Et annet moment er at hvis det er en hastesak, kan kommunestyret ikke rekke å vedta lukkede dører før selve møtet. at for eksempel et sakskompleks ofte vil kreve lukkede dører, kan man ikke på forhånd forutse at alle møter om saken trenger det

Dette er min logikk, men jeg har ikke praktisk erfaring på dette område selv.

Fylkesmannen tar feil. I to saker senest i høst har Sivilombudsmannen fastslått at alle møter i folkevalgte organer i kommunen, som i utgangspunktet skal være åpne, skal kunngjøres. Det gjelder selv om det antas at saksbehandlingen vil bli lukket.

Her er utdrag fra ombudsmannens uttalelse i sak 2011-79 som gjaldt et fjernmøte i Telemark fylkeskommune:

Et av spørsmålene i saken er om fylkeskommunen skulle ha gjort fjernmøtet kjent for allmennheten selv om møtet var påtenkt holdt for lukkede dører, forutsatt at fylkeskommunen hadde en praktisk mulighet til å foreta en slik kunngjøring, se punkt 4.

Kommuneloven § 32 nr. 3 annet punktum lyder slik:

«Møte som skal holdes for åpne dører, skal gjøres kjent på hensiktsmessig måte.»

Fylkeskommunen mener kunngjøringsplikten bare knytter seg til møter som skal holdes for åpne dører:

«Det er når møter skal holdes for åpne dører, at det er behov for kunngjøring av møtetidspunkt, sted og saksliste, slik at interesserte kan være tilstede. Det samme behov gjør seg ikke gjeldende når møtet skal lukkes, ettersom publikum i disse tilfellene allikevel vil være avskåret fra å delta.»

Isolert sett er jeg enig i at ordlyden i kommuneloven § 32 nr. 3 kan forstås slik fylkeskommunen har gjort. Et lignende spørsmål kom imidlertid opp i ombudsmannssak 2010/2638 vedrørende Larvik kommune, og jeg kom da til at også møter der den som innkaller antar at det vil treffes vedtak om å lukke dørene, skal kunngjøres offentlig. Formannskapet i Larvik kommune hadde innkalt til et møte der den eneste saken var spørsmål om endring i rådmannens arbeidsavtale. Møtet ble ikke kunngjort i media fordi saken, etter kommunens mening, var en personalsak som skulle behandles for lukkede dører, jf. kommuneloven § 31 nr. 3. Plikten til kunngjøring av møter, jf. kommuneloven § 32 nr. 3 annet punktum, gjaldt ifølge kommunen bare for møter som skulle holdes for åpne dører. Telemark fylkeskommune synes å ha lagt til grunn den samme oppfatningen av regelverket som Larvik kommune gjorde i sak 2010/2638. I den saken uttalte jeg følgende:

?Etter ordlyden i kommuneloven § 32 nr. 3 annet pkt., gjelder plikten til å annonsere for ?møte som skal holdes for åpne dører?. Larvik kommune har på denne bakgrunnen fremholdt at plikten til å annonsere ikke gjaldt for møtet 15. september 2010, da det i innkallingen ble opplyst at møtet skulle gå for lukkede dører. Jeg er ikke enig i en slik forståelse av regelen.

For det første må det antas at det er formannskapet selv som skal ta stilling til om møtet skal gå for lukkede dører eller ikke, også i ?personalsaker?, jf. § 31 nr. 3 tredje pkt. Dette har bl.a. støtte i forarbeidene, Prop. 152 L (2009-2010) s. 44, til endringsloven om møteoffentlighet 14. januar 2011 nr. 1, som trer i kraft 1. juli 2011. Av den nye lovteksten til kommuneloven § 31 går det eksplisitt frem at lukking av møte skal skje på grunnlag av et vedtak, også for personalsaker som skal behandles for lukkede dører. Det er uttrykkelig sagt i forarbeidene at dette kun innebærer en kodifisering av gjeldende rett. Dersom ordføreren ved innkallingen alene kan bestemme om dørene til møtet skal lukkes, vil det være liten realitet i at formannskapet skal vedta lukking.

At kommuneloven § 32 nr. 3 annet pkt. må forstås som at kravet om annonsering også skal gjelde der det er hjemmel for å lukke dørene ved behandlingen av de sakene som fremgår av sakslisten, synes videre å være best i samsvar med møteoffentlighetsprinsippet fordi organet også kan treffe vedtak i saker som ikke står på sakslisten, jf. kommuneloven § 34 nr. 1. I motsatt fall vil ikke allmennheten være kjent med at et møte finner sted, og vil derfor heller ikke ha noen foranledning til å vurdere om de ønsker å overvære behandlingen av eventuelle saker som blir tatt opp underveis og som skal gå for åpne dører.

Dessuten vil informasjon om at et møte holdes for lukkede dører i seg selv kunne være en opplysning av interesse for allmennheten som først ved å få kunnskap om dette kan kontrollere om hjemmel for å lukke dørene foreligger. Etter den nye § 31a i kommuneloven (i kraft fra 1. juli 2011), skal voteringen over om et møte skal holdes for lukkede dører gjøres i et åpent møte. Det vil etter denne bestemmelsen være en forutsetning at også møter som antas å måtte gå helt eller delvis for lukkede dører annonseres på forhånd, slik at interessenter kan overvære den åpne voteringen over hvorvidt møtet skal lukkes.?

Jeg legger etter dette til grunn at kunngjøringsplikten, også før endringen i kommuneloven trådte i kraft 1. juli 2011, også gjaldt for møter som det var stor sannsynlighet for at ville gå for lukkede dører, noe fylkeskommunen har uttalt at var tilfellet i denne saken. Møtet i fylkesutvalget skulle derfor ha vært kunngjort på forhånd.

—

Fylkesmannens uttalelse bør derfor oversendes ombudsmannen med anmodning om at han vurderer fylkesmannens avgjørelse.