Interessant!

Har du grunnlag for å si noe om hvem som klager til statsråd sammenlignet med hvem som klager til Sivilombudsmannen? Jeg forestiller meg nemlig – på svært løst grunnlag, vel å merke – at det er to litt forskjellige grupper.

Jeg har desverre ingen data for sakene hos Sivilombudsmannen.

Jeg skulle likt det, dersom du kunne skrive noe om hva du tror kjennetegner disse to gruppene.

Rapporten er herved utgitt:

http://udoc.no/docs/5247fc/unders%25c3%25b8kelse-om-klagesaker-til-statsr%25c3%25a5d-13-07-2012/?source=search

Formidabel jobb! Offl burde inneholdt et krav om at alle enheter som omfattes av den jevnlig publiserer innsyns-, avslags-, klage- og utfallsstatistikk, med både antall saker/dokumenter og tidsbruk.

Jeg har mottatt noen spørsmål til rapporten som jeg ønsker å svare på her.

1.

Alle sakene som har vært oppe i statsråd fra 1995 slutter vedtaket med ?tas ikke til følge?, bortsett fra i fire tilfeller. I et tilfelle står ?tas ikke til følge? i nest siste setning i stedet, mens i de tre andre avsluttes det på nynorsk med: ?Klaga vert ikkje tatt til følgje?, ?Klaga blir ikkje teken til følgje? og ?Klaga vert ikkje teke til følgje.?

Det vil si at departementet har fått medhold i 100% av sakene som er behandlet i statsråd. Riktignok har jeg tolket det slik at det i forbindelse med statsråd er gitt innsyn i to dokumenter. Men det er også i henhold til det departementet har foreslått. Disse dokumentene er det også mulig at ble sendt ut før statsrådsmøtet. De hadde aldri blitt behandlet i statsråd om ikke det var flere dokumenter i saken det ikke ble gitt innsyn i.

Flere har fått innsyn av departementet før saken var oppe i statsråd, men det er ikke en del av min undersøkelse.

Da jeg i dag så på dette, legger jeg også merke til at det er en Nynorskandel på ca 1%. Skrivemåten på bokmål er alltid den samme, mens på nynorsk er ?tas ikke til følge? skrevet på forskjellig måte hver gang.

Det at departementene alltid har fått medhold i statsråd er et viktig resultat som jeg glemte å ta med i rapporten. Jeg var nok farget av praksis, og tenkte ikke på selve statsrådsbehandlingen som klagebehandling, men kun som en ?velsignelse? av departementets vurdering.

2.

Jeg mener Statsrådsbehandling av innsynssaker er en dårlig løsning. Selve statsrådsbehandlingen mener jeg kun er en ?velsignelse? av departementets vurdering. Jeg tror at dersom resolusjonen leses av noen statsråder, så er det kun av den som legger saken frem.

Sivilombudsmannen har slått ned på klagebehandlingen hos fylkesmenn fordi de ikke har hentet inn og vurdert dokumentene det er bedt om innsyn i før de har stadfestet et innsynsavslag. Jeg tror at dokumentene det er bedt om innsyn i, aldri er lagt frem for statsråd. Dette bygger kun på intuisjon.

Klager til statsråd har allikevel en viss effekt. Jeg tror prosessen i departementene for å få utarbeidet resolusjonene er tung, og må gjennomsees av personer i viktige stillinger som ikke interesserer seg for innsynsprinsippet i det hele tatt, og som derfor bare ser på format etc. Da er det nok noen som behandler innsynskravet grundig i klageprosessen for å unngå resolusjonsarbeidet.