Jeg støter til stadighet på tvilsomme og suspekte elementer i det systemet som kalles en arbeidsplass. I flere jobber nå, har jeg kommer over kritikkverdige forhold, enten det går ut over meg personlig, andre ansatte, eller samfunnet. Men aldri har jeg tatt tak i sakene. Noen ganger er det ting som utvilsomt er kritikkverdig -noe enhver kyndig utenforstående ville sagt enig i. Andre ganger kan det være vanskelige å bedømme hva som er rett og galt. Kanskje er jeg av og til for prinsipiell.

I alle tilfeller ender det alltid med at jeg holder alt for meg selv. Det fordi jeg har sterk tvil til hvorvidt jeg kommer til å overskride taushetsplikten ved å snakke med noen. Hva kan jeg egentlig si til venner og bekjente, og evt. mennesker man møter i jobb og på gjennom studier, eller som jobber i andre organisasjoner? Jeg tenker da på hva jeg kan si om forhold på min arbeidsplass, nåværende så vel som tidligere? For eksempel angående ting som gjelder arbeidsmiljø? Har jeg for eksempel lov å si at det er mye stress på jobben, og at kanskje videre legge ut om uheldige incentivsystemer, hvordan sjefen behandler meg o.l?

Forstår jeg taushetsplikten riktig, trenger er det i hovedsak personlige forhold man skal være taus om, og selvfølgelig bedrifshemmeligheter. Men hva med systemkritikk, og personkritikk, hvor går grensene her?

Jeg synes dette er veldig vanskelig, men det virker til at folk flest ikke har noe problemer med å vite hvor disse grensene går. På spørsmål reagerer andre ofte med overraskelse, akkurat som om loven er selvforklarende.

Setter veldig pris på svar, slik at jeg kan befri meg fra denne strenge selvpålagte taushetsplikten, – for jeg tror ikke at taushetsplikten er så streng som jeg praktiserer den. Pek meg gjerne i riktig retning, ved å vise til litteratur om det er vanskelig å gi et godt svar som ikke er for langt.

Takk for svar.