Offentlighetsloven er formulert slik at det er det offentlige organet som skal ha hjemmel for å ikke levere ut dokumentasjonen, ikke du som skal ha en ekstra hjemmel for å spørre.

På det anne side er offentlighetslovens § 9 aktuell her:

§ 9. Rett til å krevje innsyn i ei samanstilling frå databasar

Alle kan krevje innsyn i ei samanstilling av opplysningar som er elektronisk lagra i databasane til organet dersom samanstillinga kan gjerast med enkle framgangsmåtar.

Jeg vil også anbefale deg å spisse kravet noe:

For hvilken periode?

Hvor hele organet, for en avdeling, et prosjekt?

Hvilken oppløsnin ( pr medarbeider, pr måned, pr dag?)

Jo tydeligere du er og jo mer du begrenser deg, jo lettere er det for organet å gi innsyn. Men du skal selvfølgelig ikke begrense deg mer enn at du får det du er ute etter

Er helt enig med siste taler i at det får bli opp til det offentlige å vise til eventuelle unntak. Det kan bli en problematikk knyttet til forretningshemmeligheter etter forvaltningsloven § 13, men dette trenger man ikke forskuttere med mindre det påberopes som et reelt behov (av det offentlige) i den enkelte saken.

Personlig ville jeg ikke komplisert innsynskravet med å be organet lage en spørring etter § 9. I dette tilfellet eksisterer dokumentene allerede i form av fysiske timelister. Det er fullt mulig å be om innsyn i dette så lenge vi snakker om et avgrenset prosjekt eller kontrakt (alle timelistene kommunen har fått utlevert fra alle leverandører kan avvises, mens alle timelistene som X entreprenør har levert i forbindelse med bygging av X byggverk, klart er innenfor).

§ 9 er gull, men man risikerer fort å havne i en bakevje som handler om hva som er lett og ikke. Det er forbløffende hvor mange penger det offentlige har investert i IT-systemer som ingen greier å bruke slik de er ment å virke, det kan jeg si etter å ha brukt paragrafen i noen år nå. Men det er en annen debatt:-)