Jeg er på Twitter oppfordret til å svare på dette spørsmålet, med henvisning til denne artikkelen: http://norskvvs.no/article/20140305/NYHETER/140309983/1013&ExpNodes=1003

Problemstillingen er at Direktoratet for byggkvalitet skal sende en anbefaling til nye energiregler i byggteknisk forskrift til Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD).

Det fremgår at «Som varslet på vårt åpne innspillsmøte i august 2013, vil direktoratets anbefaling være et grunnlag for videre arbeid i departementet og vil ikke være et offentlig dokument. Kommunal- og moderniseringsdepartementet vil sende sitt forslag til nye energiregler på høring på et senere tidspunkt».

Jeg har ikke nok informasjon om saken til å skrive et svar som er «skrevet i stein». Men, jeg kan si såpass:

– Når dokumentet er sendt fra direktoratet til departementet, faller adgangen til å unnta dokumentet som internt etter § 14 bort.

– Spørsmålet er om dokumentet kan unntas etter § 15, og i så tilfelle etter første eller annet ledd, og på hvilke vilkår.

– I alle tilfeller skal det vurderes meroffentlighet.

Til alternativene etter § 15 første ledd:

– Gjelder HELE dokument

– Dokumentet må være innhentet av departementet, til bruk for departementets interne saksforberedelse. Det betyr at det må foreligge en konkret bestilling, hvor departementet ber direktoratet vurdere spørsmålet særskilt. Nå er det vel ingen utstrakt tradisjon for at direktorater egenhendig kommer med regelendringsforslag i Norge, men likevel. Første bud er at direktoratet må legge et oppdragsbrev på bordet. Det finnes unntak fra dette, men se Justisdepartementets rettleiar 7.3.2.5 for utfyllende forklaring.

– Se 7.3.2.7: «Det er ikkje tilstrekkeleg for å gjere unntak etter offentleglova § 15 fyrste ledd fyrste punktum at dei ovanfor omtala vilkåra er oppfylde. I tillegg krevst det at unntak er naudsynt for å sikre forsvarlege interne avgjerdsprosessar. Dette er eit nytt unntaksvilkår, som innsnevrar unntakshøvet for dokument innhenta frå underordna organ vesentleg i høve til offentlegheitslova 1970».

Videre om dette: «Det sentrale ved vurderinga av om det er naudsynt med unntak vil ofte vere om dokumentet har eit slikt innhald eller er av en slik karakter at slike meir langsiktige skadeverknader kan oppstå dersom slike dokument gjennomgåande eller nokså ofte blir gjorde offentlege».

Det er altså opp til direktoratet å PÅVISE mer langsiktige skadevirkninger.

§ 15 annet ledd:

– Gjelder bare for DELER av dokument.

– Se 7.3.4.2: «Unntakshøvet etter andre ledd gjeld berre for dei delane av eit dokument som inneheld råd om og vurderingar av korleis mottakarorganet bør stille seg i ei sak. Dette omfattar råd om og vurderingar av kva handlingsalternativ mottakarorganet bør velje i ein bestemt situasjon, kva avgjerd det bør treffe og liknande, medrekna vurderingar av kva konsekvensar dei ulike alternativa kan medføre».

og videre:

«Fråsegner som ikkje har karakter av råd om og vurderingar av korleis organet bør stille seg i ei sak, vil det derimot ikkje kunne gjerast unntak for. Dei delane av eit dokument som berre inneheld

generelle premissar som kan inngå i avgjerdsgrunnlaget til mottakaren, til dømes generelle utgreiingar av rettsspørsmål eller av faktiske tilhøve, vil det difor ikkje vere høve til å gjere unntak for».

– Unntak etter § 15 andre ledd må være PÅKREVET. Det innebærer at det må kunne påvises «(…) ei nokolunde reell fare for at innsyn vil føre til skade av eit visst omfang på dei aktuelle interessene.

———–

Hvilke handlingsalternativer gir det en som gjerne ønsker innsyn nå, slik at man kan være med å påvirke KMDs arbeid, og ikke vente til den offisielle fremleggingen?

1) Krev innsyn i dokumentet både hos direktoratet og departementet

2) Let etter dokumentet i OEP – har andre mottatt det? I så tilfelle svekker det resonnementet om intern saksbehandling betydelig (med mindre det er sendt til andre departementer)

3) Krev innsyn i brevet der departementet bestiller vurderingene fra direktoratet/det dokumentet som viser at regelendringene er «innhentet» av departementet

4) Dersom det kommer et eller flere avslag, krev at det gjennomføres en merinnsynsvurdering (skal alltid gjennomføres enten grunnlaget er til stede for unntak, dette fremgår for øvrig av § 11)

5) Klag på avslaget! Avslag hos direktoratet skal behandles av departementet. Avslag fra departementet skal IKKE påklages, men sende til Sivilombudsmannen. Dersom man klager går saken til kongen i statsråd og ombudsmannen blir da avskåret fra å ta i saken.

Vi jobber mye mot KMD i Kommunal Rapport, hold meg gjerne orientert om utfallet, og kontakt meg også direkte om du trenger mer bistand underveis.

Lykke til!