Det er et problem jeg vil legge fokus på. Anonyme møter ofte på det når de ber om innsyn. Privatpersoner møter også på det. Jeg tror til og med journalister har møtt på problemet, jeg vet i hvert fall om en.

Jeg er best kjent i departementssfæren og tar derfor utgangspunkt i det.

I det vanlige går Innsynsforespørslene greit og det svares inne noen få dager. Så kommer det en sak som ikke besvares. Tiden går, purringene kommer men fortsatt ingen respons fra departementene. Purringene blir surere og surere, men fortsatt ikke noen respons fra departementet.

Den som ber om innsyn er sur og jeg er sikker på at de på arkivet er like sure, både på de som ber om innsyn, men forhåpentlig mest på de saksbehandlerne som ikke reagerer.

Etter tre ? fire måneder kommer det kanskje et avslag. Reaksjonen er klage, men med eneste begrunnelse at behandling i førsteinstansen tok lang tid og at det var lite tillitsvekkende. Klage blir hevn. Jeg har gjort det selv.

Selvfølgelig belaster man andre organer med innsyn i det samme dokumentet også.

Så går klagebehandlingen på samme måte.

Jeg anser disse sakene som en trussel. Jeg er redd departementene vil bruke dem i argumentasjon for å innskrenke rettighetene for innsyn. De vil selvfølgelig unnlate å nevne hva som er den initierende årsaken til problemet?

Min forståelse av dette problemet er at det mye oftere gjelder dokumenter som ikke er i OEP, enn de som er der. Det kan være mangelfull journalføring i grunn, men også forespørsel om dokumentasjon som man ikke er pålagt å journalføre.

Forvaltningsloven har bestemmelser om foreløpig svar. Offentlighetsloven har i utgangspunktet krav til raskere behandlingstid enn forvaltningsloven, men det er ingen egne bestemmelser for foreløpig svar. Min mening er at det burde ha vært pålagt å gi et foreløpig svar innen 5 arbeidsdager, og at den skal oppgi når svar vil gis.

Det bør drøftes med departementene hva som kan gjøres for å løse problemstillingen.