Stasrådsbehandling
- Emnet er tomt.
-
Innlegg
-
-
15.mars 2010 ber jeg om innsyn i dokument 200601790-121 hos FAD. 23 mars får jeg innsyn i brevet, men avslag på vedleggende. 23 mars ber jeg om utvidet begrunnelse. Det får jeg ikke.
9. mai 2010 klager jeg på manglende innsyn i dokument 200601790-121 hos FAD.
I juli klager jeg på saksbehandler hos FAD som gir avslagsbegrunnelser som er helt ville, samt at han omtaler meg mindre positivt i en e-post. Jeg ber blant annet om at de får en annen til å behandle forespørslene mine.
I oktober 2010 får en tredjeperson innsyn i dokumentet. Han har registrert min frustrasjon over FAD og videresender dokumentet til meg. 24 oktober 2010 gjør jeg FAD oppmerksom på at de har levert ut dokumentet til tredjeperson, mens jeg venter på klagebehandlingen. For at FAD ikke skal være i tvil om at jeg virkelig har fått dokumentene får de en kopi.
FAD velger å holde fast på sitt avslag om innsyn i dokumentet. Jeg velger å stadfeste klagen på dette dokumentet, selv om jeg allerede har det. Jeg gjør det delvis på trass, og delvis for å se hvor langt FAD vil la det gå.
02.september 2011 blir klagen behandlet i statsråd. Min klage blir ikke tatt til følge. 04.september 2011 ber jeg om å få tilsendt begrunnelsen som ble forelagt statsråd, men har foreløpig ikke mottatt det.
Jeg er spent på å se begrunnelsen. Jeg er ganske sikker på at saksbehandler har underslått for statsråd det faktum at dokumentet er utlevert til tredjeperson. Hvordan bør jeg ta saken videre?
-
Hva du gjør videre avhenger vel mest av hva du ønsker å oppnå (materielt har du kanskje fått de opplysningene du lette etter?). Saken er muligens mest av interesse med hensyn på å finne ut hva som gjorde at du ikke fikk innsyn mens tredjeperson fikk innsyn.
Prinsippielt er det ikke noe i veien for at to identiske innsynsbegjæringer, fremsendt på samme tid, fra to forskjellige personer resulterer i to forskjellige resultat. Så lenge spørsmålet om å gi innsyn er undergitt skjønn (selv et rent lovanvendelsesskjønn ? ikke nødvendigvis forvaltningsskjønn) kan to saksbehandlere komme til stikk motsatte resultat. En slik tilsynelatende vilkårlig forskjellsbehanding er ikke nødvendigvis ulovlig i seg selv. Men når forvaltningen i ettertid blir gjort oppmerksom på at en annen innsynsbegjæring er tatt til følge må de etter min mening ha en konkret begrunnelse for forskjellsbehandlingen. De kan tenkes å komme til at den som fikk innsyn fikk det ved en ?feil? (at han egentlig ikke hadde noe rettskrav, men fikk det likevel).
Det er imidlertid grunn til å tro at en saksbehandler av kjøtt og blod i et slikt tilfelle vil lete etter argumenter som forsvarer forskjellsbehandlingen, uansett hvor søkt en slik begrunnelse kan tenkes å være. Innsyn er derfor på mange måter fortsatt noe man rent faktisk må ?søke? om. Da gjelder det å ha de ?riktige begrunnelsene?, som i stor grad nok dreier seg om å ha et godt forhold til den saksbehandleren / det organet som skal behandle en slik søknad.
-
Det er helt vanlig at man markerer i arkivsystemet sitt at et dokument er levert ut. det er også vanlig at man «arkiverer» eventuelle sladdede utleverte versjoner på en måte at de finnes igjen når andre ber om det samme dokumentet.
Du spør om hva jeg vil oppnå. Det er et meget godt spørsmål. Først og fremst å sette på plass en saksbehandler.
-
Jeg har nå mottatt resolusjonen om avslag i disse dokumentene.
Mine grunner for å klage er ikke nevnt. De har derimot gjort en beskrivelse av saksgangen som jeg ikke kjenner meg helt igjen i.
Jeg har også sett på flere resolusjoner fra FAD for siste år. Det er tydeligvis ikke bare jeg som har hatt problemer. Følgende går igjen:
1. Klagegrunnene er fraværende. Det er en ensidig presentasjon av FADS syn.
2. Hendelsesforløpet viser at alle ledd i saksbehandlingen har tatt lang tid.
-
