Legger for øvrig til at to ulike varsler om sanksjoner etter skjenkekontroll er unntatt ved bruk av §13.

De faktiske forholdene rundt søknaden er ikke taushetsbelagt, og må offentliggjøres. Som minimum må du få opplyst hvem som søker, om hva, og også kommunens konklusjon.

Flere etater skal uttale seg om vedkommende søker, før søknaden avgjøres av kommunen. Det er ikke uvanlig at opplysninger i denne runden inneholder taushetsbelagte opplysninger. For eksempel kan politiet fraråde skjenkebevilling på bakgrunn av forhold som søker ikke er blitt domfelt for. For eksempel vært i kontakt med politiet en rekke ganger, men saken henlagt.

Dersom du ønsker å skrive om sakene, som jo ofte skaper mye folkelig engasjement (folk vil jo ha et sted å «drekka» .. ), anbefaler jeg deg å alliere deg med søker. Om de risikerer å ikke få bevilling får det jo ganske store konsekvenser for dem. De har med andre ord ofte en interesse av å få saken belyst. Om de selv opphever taushetsplikten er det ingen ting i søknadspapirene som kan unntas. Da får også allmennheten full tilgang til eventuelle opplysninger som taler mot bevilling.

Ferdige maler for taushetspliktsaker er tilgjengelig her inne, klag på 1-2-3 siden.

§ 13 i offentleglova er ikke alene noen unntakshjemmel, den kan jo kun brukes med henvisning til annen lovpålagt taushetsplikt, som forvaltningsloven § 13. Dersom du ber om innsyn i de angitte dokumentene, må kommunen dermed angi en annen lovhjemmel.

I neste runde kan det jo kanskje være grunn til å trekke frem følgende fra veilederen til offentleglova (s 81):

«Tradisjonelt har ein lagt til grunn at opplysningar om at ein person eller ei verksemd har gjort seg skuldig i straffbare handlingar eller andre lovbrot, er underlagde teieplikt. Dette synet kan i mange tilfelle ikkje lenger stå ved lag. For lovbrot som er skjedd i næringsverksemd har det vorte stadig meir vanleg at brot på lover og forskrifter som blir oppdaga av offentlege kontrollinstansar, blir offentleggjorde.

Dette gjeld til dømes Mattilsynet sine kontrollar av at restaurantar og serveringsstader følgjer næringsmiddelforskriftene. Opplysningar om at personar er mistenkte for økonomisk kriminalitet i næringsverksemd blir òg ofte offentleg kjende.»

Hjertelig takk for raskt svar, Ingrid! 🙂

God jul!

Bare hyggelig, og god jul til deg også!

Før øvrig kan jeg opplyse at jeg har fått innsyn i den ene saken, mens kommunen har endret lovhjemmel på de tre andre. § 24 på de to varslene om sanksjon, og §15 på den andre. Har klaget på samtlige av sakene.

For øvrig har Sivilombudsmannen sagt dette om taushetsplikt i slike saker (gjelder riktignok skjenkebevilling og møteoffentlighet, men selve taushetspliktvurderingen vil i stor grad være parallell:

?Den som søker om skjenkebevilling må som hovedregel avfinne seg med at også ens personlige forhold blir offentlig belyst og drøftet under bevillingsbehandlingen fordi det er viktig for en bevillingshaver å ha offentlig tillit. Taushetsplikten setter imidlertid skranker her. Det må likevel etter mitt syn kunne kreves at det foreligger spesielle forhold som gir grunn til å anta at representantene i forbindelse med behandlingen i offentlig møte vil trekke frem nærgående personlige opplysninger om bevillingshaveren for at dørene skal kunne lukkes.?

(Sivilombudsmannens årsmelding 1998 s 142)

Det er med andre ord slik at dersom du av egen vilje søker et offentlig privilegium, som en skjenke- eller serveringsbevilling er, som må du faktisk påregne større grad av offentlighet rundt forhold som kanskje i andre sammenhenger (f eks ved sykdom eller søknad om sosialhjelp) ville bli ansett som omfattet av taushetsplikten.