Ny rapport fra Petimeteret
- Emnet er tomt.
-
Innlegg
-
-
I sommer utga jeg en rapport om innsynssaker til statsråd. Neste rapport omhandler vedtak hos Fylkesmennene om offentlig eide selskaper er undelagt offentlighetsloven.
Den forrige rapporten var i stor grad basert på statistikk. Det er også noe statistikk med i den kommende rapporten. Hovedfokuset i denne rapporten har vært å sammenlikne saker, for å få belyst de problemområder fylkesmennene kommer opp i i disse sakene.
Mens man kunne nøye seg med å «se på bildene» i den forrige rapporten, må man nå lese teksten.
Jeg mener rapporten tidliggjør flere forbedringsområder for offentlighetsloven.
Petimeteret grunnholdning generellt er «økt offentlighet» bortsett fra på et område. Siden jeg er annonym, bør det ikke overraske at jeg ofte vil prioritere personvern fremfor offentlighet.
Til tross for dette mener jeg rapporten også synliggjør svakheter i rettighetene til de selskap som blir «dømt» til å følge offentlighetsloven.
Jeg vil gi et hint her, når rapporten er ute.
-
Rapporten er lagt ut her:
http://udoc.no/docs/842410/unders%25c3%25b8kelse-hos-fylkesmenn/
-
Interessant lesning. Et godt forsvar for en konklusjon om at det rett og slett er for mange klageinstanser til å kunne sikre en enhetlig behandling.
Generelt sett mener jeg bestemmelsen om at avgjørelser om å gi innsyn ikke skal kunne påklages er uheldig. Kravet for å klage er at man har rettslig interesse (jfr. forvaltningsloven § 28 første ledd, offentleglova § 32 tredje ledd annet punktum). Etter tradisjonell rettslig oppfatning innebærer over- og underordningsforholdet mellom underinstans og klageinstans at underinstansen ikke vil ha rettslig interesse i å påklage klageinstansens vedtak. Dette er enda et hinder for kommunale instanser, og et rimelig stort skår i den kommunale selvbestemmelsesrett.
Litt småmoro fra juridisk sektor, avslutningsvis:
Jeg er uenig i at eier som overordnet organ skal være uegnet ved behandlingen av spørsmålet om underordnet organ er omfattet av offentleglova basert på inhabilitetsbetraktninger. Inhabilitetsreglene verner den/de private parter fra at den som behandler saken skal legge utenforliggende hensyn til grunn for behandlingen. At eier er klageorgan for saker etter offentleglova gir ikke opphav til større risiko for at saksbehandlerne i departementet skal ta utenforliggende hensyn enn at eier er klageorgan etter andre lover.
-
Litt om det du er uenig i:
For kommunalt eide selskaper er det Fylkesmannen som avgjør klagesakene. De er helt uavhengige, og det synes jeg er bra. Følger man ditt resonnement som kunne kommunen som eier ha vurdert klagene. I noen av sakene i rapporten (spesielt de med få eller ingen ansatte) er det faktisk personer fra kommunen som har formulert klagen. For Hafslundkonsernet burde da konsernledelsen kunne ta klageavgjørelsen for datterselskapene.
Jeg synes det er forskjell på å behandle en innsynsbegjæring der de er forhold ved et dokument som skal vurderes, enn å behandle en sak der det er et selskaps plikter på generell basis som skal vurderes. Et departement har ikke myndighet til å frita et direktorat for offentlighetsloven, kun vurdere unntakelse for dokumenter.
Så til et eksempel jeg har sett i Justisdepartementet. En stor del av kommunikasjonen til et departement er jo med de underliggende etater. Departementet vurderte en innsynsklage for et dokument. Hvem tror du signerte konklusjonen på klagen der underordnet organs standpunkt ble stadfestet. Samme person som hadde signert på dokumentet det var bedt om innsyn i. Det skurrer for meg.
Jeg har opplevd selv at jeg vi har ønsket å unnta et dokument, der det ikke er dokumentets innhold i seg selv som er årsaken, men at vi innerst inne vet at her har man gjort en slett jobb man ikke vil ha oppmerksomhet rundt.
Uansett, så var dette min mening. Den bygger mer på min ryggmargsrefleks enn en juridisk tolkning. Der er mulig de kommer til at juridisk sett er det OK som det er, men problemstillingen er det verdt å tenke igjennom.
-
