Hvilke opplysninger journalen skal inneholde reguleres av arkivforskriften § 2-7. Unntak reguleres av tredje og fjerde ledd:

«Er det ikkje mogleg å registrere eit dokument utan å røpe opplysningar som er undergitt lovheimla teieplikt, eller som allmenta elles ikkje kan krevje, kan det nyttast nøytrale kjenneteikn, utelatingar eller overstryking på den kopien eller utskrifta av journalen som allmenta kan krevje innsyn i. Heil utstryking av ei innføring kan berre nyttast dersom det er nødvendig for ikkje å røpe opplysningar som er undergitt lovheimla teieplikt. For registrering av tryggingsgraderte dokument gjeld føresegner om informasjonstrygging § 4-10 til § 4-17 fastsette i medhald av tryggingslova. For registrering av vernegraderte dokument gjeld verneinstruksen § 8.

I arkivsystemet kan ein i tillegg registrere opplysningar som skal nyttast i den interne saksoppfølginga, t.d. om saksbehandlar, behandlingsfristar o.l. Andre opplysningar enn dei obligatoriske journalopplysningane, jf. første og andre ledd, treng ikkje takast med i den kopien eller utskrifta av journalen som allmenta kan krevje innsyn i.»

Som du ser kan journalførende organ beslutte å bruke nøytrale kjennetegn, unnlatelser, eller overstryking, hvis det gjelder en opplysning allmennheten ikke kan kreve innsyn i. Om dette skriver Justisdepartementet i Rettleiar til offentleglova pkt 4.4.4.3:

«Forvaltninga har plikt til å syte for at opplysningar som er undergitte lovbestemt teieplikt ikkje blir kjende. Når dokumentet blir registrert, er det difor ikkje tilstrekkeleg å ta omsyn til den enkelte journalinnføringa. Ein må òg sjå til at det ikkje blir mogleg å finne fram til teiepliktige opplysningar ved å kople innføringa mot informasjon andre stader, til dømes mot tidlegare journalinnføringar. Opplysningar som ikkje er underlagde teieplikt, men som det er høve til å nekte innsyn i etter føresegnene i offentleglova, har forvaltninga inga plikt til å halde utanom innsyn. Om slike opplysningar skal haldast utanfor innsyn i journalen, vil måtte avgjerast etter ei vurdering av om det er eit reelt og sakleg behov for å utelate eller nøytralisere opplysningane. Når det er et reelt og sakleg behov for å nekte ålmenta innsyn i det registrerte dokumentet, kan det i enkelte tilfelle vere eit tilsvarande behov for å utelate eller nøytralisere opplysningar i journalen.»

Svaret på spørsmålet ditt er dermed et betinget ja: Mattilsynet /kan/ sladde så mye at journalpostene blir ubrukelige for å finne ut av hva saken gjelder. Om de bør gjøre det i den utstrekning de tydeligvis gjør, og om det er rett å gjøre det i den saken du siterer, er et annet spørsmål.

Støtter siste taler! Kunne du kanskje tatt deg bryet med å klage på Mattilsynets postjournal? Du finner ferdig klagebrev her inne.

Dette eksemplet viser godt hvor lite brukbare journalene er. Selv uten sladdingen er det sjargong/forkortelser nok til å skremme de aller fleste, og journalinnførselen blir tilnærmet uleslig for dem uten erfaring og lovkjennskap. Buuuuu!