Hei! Jeg kjenner ikke til noe spam på dette, og man har etter loven krav på å få behandlet innsynskrav selv om de er anonyme. En lønnslipp er ikke underlagt taushetsplikt, jf. følgende fra JDs rettleder til offentleglova: «Opplysningar om løn og godtgjering til offentleg tilsette er ikkje underlagde

teieplikt. Dette gjeld både der løna følgjer dei offentlege regulativa og der ho er individuelt fastsett etter eit leiarløningssystem eller liknande. Det er ikkje avgjerande om lønsfastsetjinga òg er uttrykk for ei konkret fagleg eller personleg vurdering av ein tilsett». Dvs ordførerlønnen er også offentlig info.

Takk. At ordførerens lønn er en offentlig opplysning med stor allmenn offentlighetsinteresse er jeg selvsagt helt enig i. Men en lønnsslipp vil inneholde en del opplysninger som er, eller kan være unntatt fra offentlighet (eller som det kan føles ubehagelig å sende til anonyme mottakere) f.eks forsikringsopplysninger, fagforeningsmedlemsskap, kontonummer og personnummer. Spørsmålet mitt blir derfor om det kan forsvares å oppgi lønn og eventuelle reisegodtgjørelser eller andre utbetalinger som rene opplysninger uten å sende selve lønnsslippen. Dette kan etter min mening ikke tolkes som et ønske om å unnta mest mulig, men snarere som en forsikring mot å dele ut opplysninger som ikke bør offentliggjøres.

Lønnslipper er vel saksdokumenter etter loven selv om de ikke er journalført. Om dokumentet inneholder personopplysninger som fagforeningsmedlemskap m.v. er det jo bare å sladde disse med henvisning til forvaltningsloven § 13. Det samme gjelder fødsels-/personnummer. Resten av opplysningene er som nevnt i JDs veileder ikke underlagt lovbestemt taushetsplikt.

Hei!

Det er jeg som har bedt om innsyn, og det er ikke spam 🙂

Begjæringen er sendt til alle landets kommuner, så dere er ikke alene.

KS har nylig lagt ut info om dette med innsyn i lønnslipper, og jeg antar dette er på bakgrunn av min henvendelse til kommunene.

Se her: http://www.ks.no/tema/Arbeidsgiver/Lonns-og-arbeidsvilkar/Vedrorende-begjaring-om-innsyn-i-ordforers-lonnsslipper/

For å si det sånn får jeg MANGE rare svar, som ikke henger på greip…..

Typiske eksempler er:

* Manglende hjemmel for avslag på innsyn

* Oppgir §13 1 som hjemmel, uten å vurdere om opplysningene kan sladdes

* Nekter å behandle anonyme begjæringer

Ca. halvparten av de som til nå har svart, har imidlertid innvilget innsyn, uten å «mokke».

Hei igjen.

Ser også ditt spørsmål:

«For det første ser e-posten noe «spam-aktig» ut. Er det noen kjente uærlige aksjoner på gang som kan avstedkomme slike forespørsler?»

Bare av interesse – hva slags «uærlige aksjoner» ser du for deg ? Formålet med innsyn i dokument i offentleg verksemd er jo ikke noe man skal ta hensyn til når slike begjæringer behandles – ei heller hvem som begjærer innsynet…

Bare en kommentar.

Og bare en morsom en, siden det er fredag…

Svar på innsynsbegjæring fra en rådmann i en av landets kommuner:

<<Dette er det "dummeste" brevet jeg noen gang har fått. Tror du virkelig at du under "hemmelig flagg" ved å vise til noen lovparagrafer kan be om innsyn i noe som helst som angår en kommune? Du må fortelle hvem du er!

Dessuten har vår kommune åpenhet som ett av verdiordene i sin verdiplattform, og det betyr at du kan finne svar på ditt «tragikomiske» spørsmål ved å lese i budsjettdokumentet for 2010 og for 2011. Annen bistand får du ikke fra meg.

Med vennlig hilsen

en hemmelig rådmann

i en hemmelig kommune.>>

…. og videre, når det jeg anser som et avslag påklages:

<<Jeg mottar ikke gode råd fra de hemmelige tjenestene.

Mvh

den hemmelige rådmannen>>

Jeg har ikke noe problem med å utlevere dokumenter som er offentlige etter lovens bokstav. Men jeg vil gå så langt som å kalle deg for en feiging.

Hadde dette vært en sak med en eller to ordførere kunne jeg kanskje forstått at det finnes argumenter for å henvende seg anonymt.

Men dette er en vel forberedt og gjennomført nasjonal aksjon. Da klarer jeg ikke å finne andre ord enn feiging for å beskrive en som i dette tilfellet gjemmer seg bak anonymitet.

Hei Knut Erik,

du burde spare litt på karakteristikkene dine. Et av de viktigste poengene i Offentleglova er nettopp at det er dokumentenes innhold som avgjør om de er offentlige eller ikke, og ikke hvem som ber om å få se dem. Jeg skjønner godt at forvaltningen alltid er nysgjerrig på hvem som vil vite ting, men anonymiten skal sikre at alle får like behandling av innsynskrav. At det er en nasjonal aksjon spiller vel ingen rolle? Jeg støtter ikke din karakteristikk, du prøver å uviktiggjøre innsenderen med et lumpent debattknep.

Retten til innsyn verken svekkes eller styrkes gjennom å skjule seg bak anonymitet. Som jeg skriver kan jeg se argumenter for anonyme innsynsbegjæringer. Men når man gjennomfører en nasjonal aksjon og ber om innsyn i lønnsslippene til 340 (+18?) ordførere i Norge så mener jeg det er feigt å ikke stå frem ved navn.

Alternativt burde man argumenter for hvorfor det er så viktig at man er anonym i denne sammenhengen. Ikke bare å henvise til at det er lov.

Igjen, her er jeg som etter sigende er feig og anonym! (og tar det med et stort smil)

Kall det gjerne en «nasjonal aksjon», det er korrekt at en likelydende innsynsbegjæring er sendt til ca 430 mottakere i kommuner, samt ca 12 mottakere i direktorater, i løpet av den siste uken.

La meg først si: Jeg synes det er kjempebra at det blir debatt rundt dette. Debatt rundt en «ung» lov er nok alltid sunt! Debatt rundt offentlighet i den offentlige virksomheten er i ALLE FALL sunt!

Knut Darre: Jeg kunne ikke sagt meg mer enig! Din beskrivelse av anonymitet ved innsyn er et av mine poenger!

Det er fler utenforstående(journalister og andre) som har kontaktet meg, og er interessert i hvorfor jeg begjærer innsyn anonymt. Så langt har det ført til to artikler (uten at jeg ble kontaktet på forhånd):

Helgeland Arbeideblad: http://www.helgeland-arbeiderblad.no/nyheter/article5445289.ece

og

Vesterålen online: http://www.vol.no/nyheter/notiser/article436243.ece

Jeg synes teksten i Helgeland Arbeiderblad er en grei og «nøytral» artikkel om saken, som redegjør for fakta i saken. Forskjellen på min innsynsbegjæring til Vefsn kommune, og de øvrige kommunene, var at jeg startet med Vefsn som «forsøksprosjekt», og da jeg så hva svaret ble der, bestemte jeg meg for å kontakte alle kommuner. Vefsn var på tidspunktet artikkelen ble skrevet, den eneste kommunen som hadde mottatt innsynsbegjæring i ordførerens lønnsslipper for 2010. Saken har vært hos fylkesmannen i nordland, som har sendt saken tilbake til kommunen for ny behandling.

Vol.no’s omtale av artikkelen (derimot), synes jeg har en lite nøytral holdning til saken. Halen på artikkelen, «Øvrige personer som ønsker innsyn i ordførerens lønn kan gjøre som vi andre som beskjeftiger oss med offentlig tilgjengelige opplysninger, de kan lese det i kommunens årsberetning. «, var jeg først usikker på om var avisens egen mening, journalistens mening, eller det offentliges mening om saken. Jeg kontaktet derfor avisen v/frilansjournalisten som har skrevet saken, og stilte følgende spørsmål(jeg har anonymisert journalisten i saken

Hei!

En feil som gjøres ofte når man spør om innsyn anonymt er at etaten bruke mye tid på å spekulere i hvem du er, i stedet for å konsentrerer seg om det lille du spør etter.

En god grunn til å være anonym er at du slipper å ?belaste? navnet ditt i journaler og OEP. Det er faktisk noen som har begynt å ?OEPe? (google i OEP) de som ber om innsyn for å danne seg et inntrykk av hva de ellers er interessert i.

For en journalist vil det være vanskeligere å søke anonymt. Da er jo faktisk noe av poenget at en sak skal skives dersom noe interessant finnes. Da må han jo selv oppheve anonymiteten.

Tilbake til Vesterålen Onlines artikkel. Jeg synes den forteller mer om avisen og journalisten enn om deg.

Til Knut Erik Lippert. Hvilken betydning har det for deg at du vet hvem som spør om innsyn?

Preben – er i det vesentlige helt enig i alt du skriver.

Det eneste jeg kan se, er at en journalist godt kan opptre anonymt når han ber om selve innsynet – for å være sikker på at han blir behandlet som «enhver annen». Det er jo ikke noe i veien for senere å avsløre hvem han er – men først når artikkelen/saken publiseres, ikke før, eller eventuelt først når han er nødt til å intervjue noen i administrasjonen/politisk ledelse.

Er forøvrig også spent på Lipperts svar.

Jeg regner fortsatt med at dere har lest at jeg kan se argumenter for anonyme innsyn, men jeg sliter med det i denne saken.

«Ønsker Innsyn» har anført tre eksempler.

1. Hva en ordfører tjener står i kommunens årsrapport. En lønnsslipp inneholder langt mer. Men dette er et ok eksempel på når anonymitet er greit.

2. Stortingspolitiker er ikke noe kontrollorgan for kommuner. Og Jeg kan rett og slett ikke se noen begrunnelse for hvor en stortingspolitiker skal henvende seg anonymt til en kommune.

3. Synes jeg rett og slett blir for tynt. Man bør kunne stå ved de handlingene man gjør også om man legger igjen et spor.

Det har ingen betydning for meg hvem som ber om innsyn, her forholder jeg meg helt greit til lovens krav. Min prinsipielle holdning er at man oppfører seg på samme måte som man forventer av andre. Ønsker du innsyn i mine lønnsslipper bør man være voksen nok til fremstå i dagslys. Med mindre det finnes gode argumenter for noe annet. Og ja jeg kan se de finnes, ref pkt 1. Men den dekker ikke en nasjonal aksjon som dette.

PS! Til dere som er redde for publisering av e-postadresser i «fulltekstformat» så må jeg si at jeg undres på hvorfor dere da legger de ut her inne. Spidere leser også kildekode.

Har ikke så mange kommentarer, men når det gjelder eksempelet med en stortingsrepresentant – så er jeg enig. Jeg ser ingen grunn til at en stortingsrepresentant skal drive kontroll med kommunen, men det er jo nettopp det som er poenget, hvis en stortingsrepresentant for sin egen «glede» skulle be om innsyn i noe hos en kommune(eller et annet offentlig organ forøvrig), kan det være at han/hun ikke ønsker publisitet rundt dette! Kanskje han/hun skal slippe å bli konfrontert med hvorfor han ber om innsyn i noe i en kommune av f.eks pressen, eller partiledelsen.

Dine bemerkninger om at man kan være «voksen nok» får jo stå for din regning. Jeg registrerer at du, med flere, bl.a. Folldal kommune (som har publisert en nyhet rundt denne innsynsbegjæringen på sine hjemmesider), mener at man ikke er voksen nok, ikke vekker tillit, eller fordrer til god dialog ved å begjære innsyn anonymt.

http://www.folldal.kommune.no/

Og ditt tips vedr. mailto:-linken på mailadresser her stemmer jo. Det er imidlertid større sannsynlighet for at en mailadresse fra en nyhetsside blir snappet opp av en spider( i all fall flere ganger) , enn en e-postadresse her.

Kanskje presse.no/offentlighet/ burde endre sin robots.txt fil, den ser slik ut i dag:

# Default robots.txt

User-agent: *

Disallow: /admin/

Disallow: /IPS/admin/

Disallow: /IPX/admin/

Og burde kanskje hatt med:

Disallow: /Sporrespalten/

? 🙂

Hei, eg håper innsynsbegjærar er mest opptatt av korrekt framgangsmåte hos kommunane og ikkje i kva grad han får innsyn i lønnslippen. Offentleglova sin intensjon er jo å sikre openheit i forvaltninga. Dersom innsynsbegjærar ber om lønnsopplysningar og kommunen tilbyr det, har eg vanskeleg for å sjå problemet med at innsynsbegjærar presiserer kvifor han på død og liv skal ha lønnslippen. Eg antar at «ønsker innsyn» ønsker seg eit velfungerande demokrati og då er samspel eit stikkord.

Eg har imidlertid sansen for at utfordringa «ønsker innsyn» har gjeve kommunane, og håper tilliks med andre her inne at resultatet vert publisert. Interessant korleis landets fylkesmenn responderer på dette. Kanskje offentleglova treng ei modifisering allereie?

Innsyn i lønnsslipper vekker tydeligvis sterke følelser, også hos deg Hallgeir Grøntvedt. Det du skriver i innlegget er ikke like interessant som det du skriver mellom linjene.

Enhver kommune vil uten videre praktisere full offentlighet i alle dokumenter som ikke inneholder ?skjulverdige? opplysninger. Så når du forstørrer lønnsslippene til A3 og henger de opp i vinduet så synes det å være et argument som skulle underbygge at din kommune ikke har noe ØNSKE om å holde noen opplysninger skjult, fordi dere praktiserer ?full offentlighet?.

Argumentet i seg selv er uriktig. Dette er en såkalt tankefeil (Inductive Fallacie, jf http://esgs.free.fr/uk/log32.htm).

Det er verken noen grunn til å tro at din kommune ønsker å gi eller hindre innsyn i mer eller mindre grad enn andre kommuner. Slike ønsker vil normalt ikke resultere at det ikke utarbeides dokumenter som er arkivverdige, men i muntlige, udokumenterbare samtaler eller indirekte handlinger/unnlatelser (for eksempel å legge en konvolutt i utkurven en time for sent til at den har noen nytte for mottakeren).

Dette var ikke ment som noen kritikk av Hallgeir Grøntvedt sin kommune spesielt, bare en kommentar til din argumentasjonsmåte.

Mener det er å trekke det vel langt når det hevdes at saksbehandlere i offentlig sektor, med vilje, holder tilbake opplysninger.

Det som er mitt fokus i saken er at en anonym person kan kreve innsyn i lønnsslippene til alle ansatte i offentlig sektor. Offentlighetsloven bør forandres slik at personer som ønsker innsyn må oppgi navn og hva informasjonen skal brukes til.

Ørland kommune praktiserer meroffentlighet i sin virksomhet. Vi er en av få offentlige instanser i landet som legger ut postjournalen med selve tekstdokumentene slik at publikum har anledning til å lese dokumentene som er offentlig på Internett. Alle inngående dokumenter, utgående dokumenter og N-notater som ikke er unntatt offentlighet med hjemmel i lov, legges automatisk ut på kommunens innsynsmodul ved generering av postjournal.

Utdrag fra kommunens vedtatte Administrative håndbok (Arkivplan):

«Offentliggjøring

Offentlig journal gir grunnlag for å identifisere saker og dokumenter. Offentlighetslovens § 2 sier at «forvaltningens saksdokumenter er offentlige så langt det ikke er gjort unntak i lov eller i medhold av lov».

Ørland kommune praktiserer meroffentlighetsprinsippet og ser det som svært viktig å gi god informasjon om kommunen sitt arbeid og på den måten kunne bedre kunnskapen om hva kommunen driver med.

Alle offentlige I, U og N dokumenter (tekstdokumenter) produsert i Ørland kommune blir fra 1. januar 2008 automatisk lagt ut på kommunens hjemmeside straks de er journalført ihht. vedtatte rutiner.

Arkivleder/arkivet har ansvaret for å ta ut og kvalitetssikre felles offentlig journal for hele kommunen. Offentlig journal sjekkes påfølgende arbeidsdag og legges automatisk ut via publikumsmodulen på internett/hjemmesiden med 4 dagers forsinkelse. Mandager sjekkes offentlig journal for fredag, lørdag og søndag.

Journalen skal være utformet slik at den gir oversikt over alle inn (I)- og utgående (U) brev, samt notat (N) – samtidig som konfidensielle opplysninger er skjermet for innsyn

Innsynbegjæring

Ørland kommune praktiserer meroffentlighetsprinsippet. Offentlighetsvurderingen foretas av den enkelte enhet der rådmannen, lederen eller den som har fått fullmakt til det, avgjør hvilke saksdokument som skal unntas fra offentlig innsyn. Unntakene blir registrert i ePhorte med lovhjemmel. Dokumenter som er vurdert eller skal vurderes unntatt offentlighet, gis også tilgangskode i systemet. For slike dokumenter tas det avgjørelse om innsyn i det enkelte tilfelle når det foreligger en begjæring.

Arkivtjenesten behandler innsynsbegjæring i samarbeid med leder/saksbehandler og ekspederer kopi av saksdokumenter til presse/publikum.

Forvaltningslovens § 18 1. ledd: (partenes adgang til å gjøre seg kjent med sakens dokumenter)

«En part har rett til å gjøre seg kjent med sakens dokumenter for så vidt ikke annet følger av reglene i denne paragraf eller § 19. Dette gjelder også etter at det er truffet vedtak i saken.»

Hei Grøntvedt.

Jeg synes det er flott at du involverer deg i debatten her på presse.no/offentlighet/ .

Dernest må jeg bare berømme Deres måte å legge ut dokumenter for åpent innsyn på internett – jeg håper en rekke kommuner velger å følge etter Deres eksempel. For det første letter det publikums mulighet til å ha kontroll med forvaltningen (det være seg anonymt eller ikke anonymt publikum), og ikke minst letter det arbeidet til arkivet hos organet, som antakelig får en vesentlig mindre arbeidsbyrde hva angjelder innsynsbegjæringer.

Jeg oppfatter allikevel ikke hvorfor dette identifikasjonsbegrepet skal være så viktig. La meg stille deg følgende spørsmål:

Hvilken betydning har HVEM som begjærer innsyn («Ønsker innsyn», «Klarsynte Klara», «Pølse-Hansen», eller Lars Larsen) ved vurderingen av om innsyn skal gis, og hvilken betydning har FORMÅLET med innsynsbegjæringen?

F.eks kan navnet på en journalist, samt informasjon om at han jobber i en avis, gjøre at saken han søker innsyn i blir avslørt av et annet konkurrerende medium, og dermed mister journalisten et «skup». Dette er bare en av mange eksempler på når det kan være behov for å opptre anonymt. Imøteser gjerne dine kommentarer til dette.

Din sak har nådd stortinget.

http://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Sporsmal/Skriftlige-sporsmal-og-svar/?m=all&pid=2010-2011&qsqid=all&qnid=1137

Kult!

Debatten dreier seg ikke så mye om motiver men om verktøy og metoder.

Det er ingen grunn til å tro at offentlige ansatte i 99,99% av tilfellene ikke har noe MOTIV for å holde opplysninger skjult. Men det er heller ingen grunn til å tro at ikke 99,99% av alle offentlig ansatte ikke ØNSKER å innrømme når de først har gjort en feil. De aller fleste vil nok også helt uten videre rette feil, men det er helt menneskelig at man ikke liker å gjøre feil og deretter heller ikke liker å innrømme det. Det illustreres ofte ved å studere måten omgjørelsesbrev er formulert på. Det står aldri ?jeg har oversett? men det brukes formuleringer så som (fra et konkret brev jeg har mottatt og som ligger tilgjengelig fra min side) ?det har oppstått feil i saken?. Saksbehandlingsfeil oppstår sjeldent ? de gjøres.

Problemet er at i klart mer enn 0,01% av tilfellene så rettes ikke feilene alene fordi saksbehandleren som oppdager en personlig feil (ofte ubevisst) har et ønske om vektlegge hensyn for å opprettholde vedtaket sterkere enn hensyn som taler for omgjøring. Innsyn i underdokumentasjon som parten kan ha behov for, og som kunne begrunnet et annet standpunkt kan ikke alltid være journalført og lett tilgjengelig. For eksempel å sammenligne en vedtatt godtgjørelse (åpent vedtak) med en fysisk lønnsslipp (underdokumentasjon) kan være en metode for å avdekke feil.

Hvem som fremsetter en innsynsbegjæring vil også kunne påvirke ikke bare hvor raskt men også om man i det hele tatt får innsyn (uten å klage). Den opprinnelige nektelsen fra flere kommuner i denne saken illustrerer dette. Hadde en statssekretær bedt om kopi av lønnslippene hadde han/hun neppe behøvd å avvente KS sin uttalelse eller påklage et avslag inn for fylkesmannen (men blitt veldig mistenkeliggjort ? lønna er jo åpent tilgjengelig!).

Jeg reagerer derfor både på dine argumenter mot å skulle innskrenke offentlighetsloven og dernest for at jeg ikke helt forstod den logiske sammenhengen med å henge opp lønnsslipper som underbyggende argument for at dere er en kommune som praktiserer ?full åpenhet?.

Vannverksskandalen på Nedre Romerrike hadde neppe vært avslørt noe tidligere dersom ordføreren hadde hengt opp sine lønnsslipper i vinduet og proklamert i lokalavisa at kommunen praktiserer ?full åpenhet?. Men et (anonymt) innsyn i vannverkssjefens lønnsslipper og annen underdokumentasjon hadde kanskje stilt saken annerledes.

Fylkesmannen i Vest-Agder har 1. april (!) opprettholdt Farsund kommunes vedtak om å nekte innsyn i ordførerens lønnsslipp. Det vedtaket fra fylkesmannen viser er vel at hvert enkelt dokument skal vurderes for seg, uavhengig av dokumenttype, men basert på hva slags opplysninger (evt også hvilken andel taushetsbelagte opplysninger)dokumentet inneholder. Anonyme forespørsler eller ikke – dokumentet må vurderes selvstandig.

Som dokument skal den vurderes selvstendig. Farsund kommune og Fylkesmannen har vel en begrunnelse for vedtaket. Det ville være interessant å se den.

Det er vanskelig å mene noe om slike saker uten å se dok’et som er sperret, men argumenter har de helt klart.

Det er også vanskelig/upraktisk å dele fylkesmannens avslag gjennom disse sidene, men det er vel tilgjengelig gjennom fylkesmannens postjoural (og Farsund kommunes journalvil jeg tro).

Fylkesmannen i Vest-Agder har opprettholdt kommunenes avslagsvedtak i følgende kommuner:

Mandal

Songdalen

Farsund

Dette sier meg at det ikke nødvendigvis er noe «spesielt» med disse lønnslippene, men at Fylkesmannen i Vest-Agder kanskje tolker regelverket annerledes enn landets øvrige fylkesmenn har gjort (så langt).

Dessuten mener jeg som tidligere nevnt at man ikke kan unnta en lønnslipp etter offentleglovas §12 c, fordi offentlig ansattes lønn er offentlig informasjon, og HOVEDinnholdet i en lønnslipp må uansett hvordan man vrir og vender på det, være dokumentasjon på faktiske ytelser, til tross for at andre opplysninger også kan fremkomme. Siden HOVEDinnholdet i lønnslippen må anses å være dokumentasjon på ytelser, mener jeg at dette uavhengig av øvrig informasjon, må utgjøre det «vesentlige» av dokumentet.

Hos alle øvrige fylkesmenn, har jeg fått medhold, ca 10 saker til nå.

Kommer til å ta en telefon til saksbehandler i saken, som er tilbake fra tjenestereise på torsdag. Deretter skal jeg vurdere å fremme saken for Sivilombudsmannen. Det eneste problemet er at slik lovverket er i dag, må man identifisere seg ved navn når man klager til ombudsmannen. Det er det ikke sikkert jeg ønsker å gjøre…

Jeg sender en innsynsbegjæring til ordførerne i de tre kommunene i dag. Så skal jeg klage til fylkesmannen og deretter evt til Sivilombudsmannen (under fullt navn).

Da får i tillegg de som måtte spekulere i om «jeg er deg» enda litt vann på mølla.

Sven Marti

Dokument 13 AS

Noen har rådført seg med justisdepartementet. Det kan være lurt å ha en uttalelsen de ga ved en klage i Vest-Agder. Kun dersom den er positiv.

Jeg tenkte det samme og avventer derfor både svaret på spørsmålet i spørretimen samt om ?Ønsker innsyn? får noe mer input fra saksbehandleren hos fylkesmannen.

Min eventuelle innsynssøknad og klage blir i tilfelle bare en formell prosedyre dersom det er ønskelig å få Sivilombudsmannens uttalelse, og anonymitet er det eneste hinderet til et ellers velbegrunnet ønske om en klage til Sivilombudsmannen. Jeg har ingen lyst til å plage verken kommunene, fylkesmannen eller sivilombudsmannen med noe mer saksbehandling med mindre det har en konkret og velbegrunnet hensikt.

Elles så registrerer jeg at spørsmålet i spørretimen ikke er en direkte reaksjon på ?Ønsker innsyn? sin henvendelse, men er knyttet til en egen innsynsforespørsel fra en lokal FrP politiker til Hamar kommune hvor de ber om innsyn i samtlige lønnsslipper til alle offentlige ansatte i Hamar! Ifølge Hamar Arbeiderblad så regner kommunen med at det vil ta ca. et halvt årsverk å skulle sladde alle disse lønnsslippene. Jeg stiller meg tvilende til FrPs motivasjon (å finne stillinger man kan kutte) uten at jeg finner grunn til å kritisere dette her (uten å ha hørt med kilden). Problemstillingen har nå blitt tolket både av en journalist og en stortingsrepresentant ? det har da neppe lenger mye likhet med den opprinnelige spørsmålsstillingen/motivasjonen. (Jeg vil også tilføye at dette ikke er noen kritikk av verken journalister, kommune- eller stortingspolitikere. En av mine ansatte er selv eks-stortingspolitiker og han er svært etterretterlig. Men motivasjon påvirker formuleringer.)

Fylkesmannen i Vest-Agder har i dag sagt at de vil gjennomgå vedtak/klagebehandlingen hos enkelte andre Fylkesmenn, og se denne behandlingen opp i mot sin egen. Etter dette vil de endelig ha mulighet til å vurdere hvorvidt det finnes grunnlag for å omgjøre sitt eget vedtak. Jeg avventer eventuell klage til ombudsmannen frem til arbeidet er gjennomført hos FMVA, etter sigende før påske.

Kan du «Ønsker innsyn» oppgi alternativ kontaktmulighet. Din epostadresse kan ikke nås. Har forsøkt å sende deg info innen fristen, men med lite hell.

Norges Naturvernforbund og Kurt Oddekalv som står bak Ønsker innsyn. Det har kommet klart fram i ettertid.

Det har gått meg hus forbi. Hvor har det kommet fram?

Hei.

Skulle ønsket at det ble enda mer rundt denne saken! Jeg syns at «ønsker innsyn» har gjort en bra ting, det ble slått stort opp forskjellige steder, men nå har det dessverre «gått litt i glemmeboken»…

Stå på «ønsker innsyn» – dette skulle det vært mye mer om.

I offentlig forvaltning er det nok mange «inngrodde» og gamle rutiner som kan være vanskelig å endre, selv om lover og regler faktisk gjør nettopp det 🙂

Tror nok de fleste kommuner fikk seg en «støkk», det ble til og med pratet om å kontakte advokat i flere av dem. (he,he,he)