Interessant spørsmål. Som hovedregel er det slik at staten er representert ved vedkommende departement med mindre annet er fastsatt i lov, som du jo nevner.

I saken John Fostenes Knutsen mot Domstoladministrasjonen (LB-2008-10377), riktignok en avgjørelse som ble avgjort på annet grunnlag (at staten ikke var rett saksøkt i en skiftetvist), oppga Justisdepartementet at staten «i en slik sak» (sak der man ønsker å pålegge en domstol handleplikter via tvangsfullbyrdelse) «bør være representert ved Domstolsadministrasjonen». Her var imidlertid forholdet at staten var opprinnelig saksøkt i det materielle søksmålet. Du reiser derimot en prosessuell anke som en del av et større sakskompleks.

Tvisteloven § 29-9 tredje ledd fastslår at det er *partene* som skal angis i anken. Et pliktsubjekt i kjennelse om bevistilgang er ikke part i saken (men har visse rettigheter som fremgår særskilt av loven, f.eks. ankerett etter § 29-8).

I Agder lagmannsretts kjennelse i LA-2011-85958 sto hovedsaken mellom B og staten v/Arbeids- og velferdsdirektoratet. B trakk A inn i saken og begjærte henne pålagt å gi bevis. Tingretten tok kravet til følge. A anket til lagmannsretten (partsforholdet i anken er angitt som A mot B), og argumenterte særskilt for partsstatus sett opp mot denne delen av saken, jfr. for så vidt tvisteloven § 29-8 annet ledd. Lagmannsretten tok ikke opp temaet, men avgjorde forholdet på bakgrunn av realiteten. Her er imidlertid forholdet annerledes, fordi det er pliktsubjektet som anker over en avgjørelse som går henne imot – ikke saksøker som anker over en begjæring som ikke er tatt til følge.

Jeg vil derfor anta at en anke over kjennelse om nektet bevistilgang skal rettes mot den som er motpart i det materielle søksmålet. Selv om det ikke er denne som er pliktsubjekt mtp spørsmålet om bevistilgang er det denne som er part i saken, se f.eks. partsangivelsen i TOSLO-2009-42394-3.

Partsangivelsen må derfor være «Oslo kommune v/ordføreren». Feil angivelse av parten er en mangel ved prosesshandlingen som kan avhjelpes etter reglene i tvisteloven § 16-5.

(Med forbehold om at min kunnskap om prosessen er teoretisk – jeg er i første rekke forvaltningsjurist, ikke advokat(fullmektig).)

Takker for inspill.

Oslo kommune er «ankemotpart 1» i anken, pga noen andre prosessledende krav. Staten «ankemotpart 2». Jeg skrev i følgeskrivet til Follo tingrett at anken muligens måtte forkynnes for staten, men overlot til Follo tingrett å ta stilling til dette. Follo valgte (etter 2 måneders tenkepause) å forkynne anken for Staten v/DA.

Saken du referer til er basert på bestemmelsen i § 29-8 (2) 1. punktum (som ville vært bestemmelsen som Staten kunne ha anket etter dersom jeg hadde fått medhold). Jeg mener det er § 28-8 (2) 2. punktum som gjør at jeg MÅ gjøre Staten til part i anken.

Kommuneadvokaten kommenterte ikke den delen av anken som rettet seg mot staten, og siden Oslo tingrett i første omgang nektet tilgang til journalen, burde vel også Staten/Oslo tingrett/DA få uttale seg i ankeomgangen?

Jeg må tydeligvis tilbake på biblioteket og låne tvistelovskommentaren.

Hov (Innføring i Prosess 2, 2009, s. 974-975) synes å være dels enig, og han mener at både tredjepart og motpart skal gjøres til ankemotparter, så jeg har tydeligvis tatt feil i mitt ovenstående innlegg. Enda godt jeg ikke driver med prosess, dette kunne blitt dyrt for profesjonsforsikringen. 🙂

Som jeg skrev ovenfor har staten v/Justisdepartementet tidligere prosedert på at hvis man skulle ønske å tvangsfullbyrde noe mot en domstol ville staten v/Domstolsadministrasjonen vært rett saksøkt.

Hvem som er «rett saksøkt» ifht tvisteloven § 26-5 vil bero på en tolkning av begrepet «gjenstander vedkommende har hånd om eller kan skaffe til veie». Har DA journalene du ønsker, eller kan de skaffe dem via instruks eller lignende? Jeg kjenner for lite til over- og underordningsforholdet mellom DA og den enkelte domstol til å kunne si noe om dette.

Alle domstolene (og DA) har «gjenstanden i hende» da journalen er en del av deres felles saksbehandlingssystem, Lovisa. Administrativt er domstolene underlag DA, på samme måte som statens mange organer i hovedsak er underlagt departementet/statsråden. Siden kravet retter seg mot domstolene som forvaltningsorgan (og ikke den uavhengige «retten») er det vel naturlig å se domstolene som et forvaltningshierarki underlagt DA. Men siden journalen er opprettet av Oslo tingrett, er det naturlig at Oslo tingrett er den enheten innenfor staten som reelt sett er saksøkt (på samme måte som Trafikketaten (nå Bymiljøetaten) som er enheten innen kommunen som kravet om fullstendig journalinnsyn faktisk er rettet mot).

Selv er jeg i tvil om det formelt sett er mulig å saksøke både DA, Oslo tingrett, ordføreren, statsråden (som sådan) eller bymiljøetaten direkte. Kan man saksøke et organ så som et styre i et selskap (det er vel selskapet som saksøkes og styret som representerer selskapet). Det er i så fall bare Staten og Oslo kommune som formelt sett kan saksøkes og opptre som parter for en domstol. Men DA fungerer i søksmålet på samme måte som ordføreren, som kompetent representant /organ (til å ta imot stevning i forhold til hhv kommunen og domstolene).

Dermed mener jeg det er logisk å forkynne prosesskrift som må forkynnes for hhv «Oslo kommune bymiljøetaten v/ordføreren» og «Staten Oslo tingrett v/DA».

DA i sitt tilsvar synes imidlertid å mene at jeg eventuelt skulle saksøkt Oslo tingrett og ikke DA, noe som for meg ikke gir noen mening (og gjør meg usikker på om jeg skal/gis anledning til å endre anken eller kommentere DAs tilsvar.

(Samtidig høres ikke «DA» ut som noe organ, siden de har et eget styre (jf dl §33), noe som forvirrer meg ytterligere. Men tvl § 20-12 (3) siste pkt. lyder: «Staten ved Domstoladministrasjonen er motpart» ).

Muligens et dumt spørsmål, men har du forsøkt å kreve innsyn i korrespondansen på vanlig måte etter offentlighetsloven – ved å kreve innsyn hos kommuneadvokaten i Oslo?

Ja, det materielle kravet (som vi kommer til etterhvert) er innsyn i fem konkrete forsendelser (og journaler) etter offentlighetsloven og forvaltningsloven. Kommunen hevder de har gitt fullt innsyn, og for å bevise at det ikke er tilfelle, trenger jeg fullt innsyn i en e-post (med alle vedlegg) og dokumentjournalene, før hovedforhandlingen.

Journalene ble jeg (rett etter den underliggende rettssaken) nektet umiddelbart innsyn i/utskrift av. Noen dager senere fikk jeg innsyn, men da uten at journalføringsdatoene var med. Så fant jeg ved studier av offentlig journal på nettet, at de har endret flere eldre poster i journalen (i det tidsrommet jeg ble nektet innsyn). Det har resultert at jeg krever innsyn i hele journalen, med journalføringsdatoer både fra tingretten og Oslo kommune.

Formålet med å få innsyn i journalføringsdatoene FØR hovedforhandlingen er å fremtvinge en forklaring på hvorfor de måtte endre journalen etter at jeg ba om innsyn (samt hvordan dommeren fikk tak i et fotografi som ikke var en del av dokumentene jeg fikk fremsendt. Jeg mistenker at det var med som ett (av flere) vedlegg til den sentrale e-posten som Oslo tingrett journalførte som dokument 13 med den intetsigende tittelen «Blankt ark (mail fra Trafikketaten)» og i ettertid har slettet).