Jeg viser til brev fra Justisministeren til Kommunal rapport den 14.02.2012.

Det er noen momenter der jeg har lyst til å kommentere.

?Utviklingen og bruken av internett har medført at informasjon fra ulike deler av forvaltningen nå gjøres allment tilgjengelig for befolkningen i større grad enn før. ? Utviklingen med at forvaltningen legger ut informasjon om sin virksomhet på internett innebærer blant annet at det i dag ikke er nødvendig for pressen og allmennheten for øvrig å be om dokumentinnsyn i alle tilfeller der dette tidligere var nødvendig for å få tilgang til saksdokumenter. ?

Det er riktig at det er lettere å få tak i den informasjonen som forvaltningen ønsker man skal få tak i. Forvaltningen styrer i større grad en før hvilken informasjon som går ut. Derfor er det vanskeligere å få tak i den informasjonen som ikke er finpusset av forvaltningen. Derfor vil innsyn være like viktig der man ønsker noe mer enn bare å presentere forvaltningens syn.

Det som skrives om utlegging av enkelte dokumenttyper på internett er et tema som offentlighetsloven bør utvikles rundt. Det bør defineres dokumenttyper som forvaltningen må legge på internett. De bør også ha en frist på dette, f eks 5 dager etter at dokumentet er utgitt. Det kan være dokumenter som tildelingsbrev, årsrapporter, halvårsrapporter, høringsuttalelser etc. . Det kan også være krav til hvordan det skal legges ut slik at man kan finne det lett.

Offentlighetsforskriften § 7 ? Organ som gjer dokument tilgjengeleg for ålmenta på Internett, skal opplyse kva for kriterium som ligg til grunn for utvalet av dokument.? Jeg har aldri sett denne regelen fulgt.

?E-poster og annen korrespondanse internt i departementet trenger ikke journalføres. I mange tilfeller vil det ikke være naturlig å gi innsyn i slike dokumenter. ?

Det er riktig, men?. Intern korrespondanse kan være arkivverdig. Innsyn er ikke begrenset av journalføringsplikten. Forvaltningen skal også være behjelpelig med å navigere i interne dokumenter slik at man kan be om innsyn i dem. Ved innsynsforespørsel må de utføre meroffentlighetsvurdering som ellers.

Departementet skriver også en del om fritaket for selskap med ingen administrative ansatte.

Jeg er enig med departementet i at organisasjoner med kun praktiske ansatte som f eks garter skal fritas. I slike selskap er det sjelden store pengetransaksjoner som foregår, eller viktige større beslutninger som fattes. For øvrig er det også liten grunn til å skille ut slike selskap fra kommune, fylkeskommune eller stat.

Departementet gir et eksempel på et ansvarlig selskap med gartner. Eksemplet er lite relevant. Selskapsloven forbyr kommuner og fylkeskommune å delta i slike selskap. Er det lov for staten, og ville staten opprette et slikt selskap for gartnerarbeid?

De fleste selskapsformer som det offentlige kan eie, har krav om en daglig leder som er tilsatt av styret. En tilsatt er altså en fast ansatt, selv om stillingsbrøken er liten eller vedkommende er anskaffet fra et annet selskap ved innleie. Daglig leder er en administrativ stilling. Dette gjelder for eksempel Sporveis-annonsene. Offentlighetsforskriften åpner ikke for, som JD hevder, at dersom det er administrative ansatte i deltidsstillinger, kan man vurdere om det kan gis fritak for offentlighetsloven.

For å gå videre med Sporveis-annonsene. Så vidt jeg kan se er dette et selskap som kun utfører administrativt arbeide. Personlig synes jeg det er kunstig å frita et selskap kun fordi man mener de bruker innleid personell i stedet for å ansette fast. Dette er en formulering av forskriften som skiller på en uhensiktsmessig måte.

Ministeren gir uttrykk for at det ikke er naturlig å gi uttrykk for evaluering av enkeltbestemmelser i offentlighetsloven nå. Hvorfor ikke. Den nylige endringen i offentlighetsloven er et sterkt uttrykk for evaluering av enkeltbestemmelser.