Et prosesskriv sendt tingrettet arkiveres og jornalføres hos tingretten, ikke domstolsadministrasjonen. Derfor er det usannsynlig at du vil finne det journalført i oep.

Dersom du har sendt et prosesskriv og oppdager at det ikke er kommet frem til tingretten (eller tingretten på forespørsel oppgir å ikke ha mottatt det) må du sende det på nytt. Det er kun du som vet at det er sendt.

Den rettslige problemstillingen som denne forsinkelsen kan forårsake er om du har overholdt frister. Det kan ikke jeg uttale meg om ut over at jo før du reagerer, jo sterkere står du.

Ditt siste spørsmål reguleres av domstolsloven § 146.

Det er i utgangspunktet nok å postlegge et brev for at fristen skal avbrytes, jfr. § 146 annet ledd. Men dette gjelder bare hvis brevet faktisk kommer frem. Hvis brevet ikke kommer frem gjelder § 146 tredje ledd, der det heter at når brevet ikke kommer frem må det sendes på nytt innen én uke (eller, hvis opprinnelig frist er kortere, innen den kortere fristen) etter at du burde ha skjønt at det ikke kom frem.

Hvis du ikke brukte telegram eller rekommandert brev første gang får du aldri mer enn én måned på deg til å gjenta postleggingen, uavhengig av når du burde ha forstått at den ikke kom frem, og andre gang må skje ved e-post/faks med mottaksbekreftelse eller rekommandert brev. Sender du e-post/faks må du ettersende originalen per brev.

Blir disse reglene ikke fulgt står saken som om du aldri hadde sendt brevet. Det kan f.eks. innebære at du får fravær i saken.

Et prosesskriv sendt tingrettet arkiveres og jornalføres hos tingretten, ikke domstolsadministrasjonen.

Påstanden er en overdrivelse. Domstolenes gjøremål etter prosesslovene er unntatt offentlighetsloven og de er rent faktisk svært slappe med å journalføre, slik de plikter, etter arkivlova. Manglende journalføring kan «rettes» på to måter – en som oppdages (etterføre journalen) eller en som ikke oppdages (ved å la et gjenoppdaget skriv «bli borte i posten» ). Erfaringsmessig journalfører tingrettene anslagsvis 80% av dokumentene som mottas i deres journalsystem (Lovisa). Høyesterett journalfører bare unntaksvis dokumenter. Avgjørelsene tildeles gjerne nummer 1 i deres journalsystem (HRET) og selve dokumentet blir ikke påført løpenummeret (1) – verken originalen («rettsboken» ) eller kopiene (jeg har ennå tilgode å se ETT dokument til eller fra HR som er journalført etter arkivforskriften (påført både saksnummer og dokumentnummer) – hvis noen andre har det – vil jeg gjerne se det).

Problemet i HR er nok at de stoler for mye på seg selv – samt at ingen seriøse aktører tør kritisere HR for å være slappe (da det er dårlig kutyme å kritisere HR for «formelle bagateller» som åpenbart er uten betydning i deres egen sak (når det oppdages er det jo fordi dokumentet ikke har forsvunnet – og journalføringen irelevant)).

Domstolenes dokumenthåndtering er under (og utenfor) enhver kritikk. Prosesskriv bør derfor alltid sendes per e-post (hvor man nevner at fysisk underskrevet dokument er postlagt samme dag) med samtidig kopi til motparten. E-post blir da mer notorisk (dvs har en større bevisverdi) enn rekommanderte brev.

Jeg tror «borte i posten» forklaringen brukes for mye mer enn det den er verdt (noe jeg og min advokat vil bevise den 18. juni i Follo Tingrett, hvor en dommer skal vitne om hvor mange vedlegg en e-post (journalført som «Blankt ark» ) og som han slettet like etter mottak, hadde – samt om han kjente til mitt prosesskriv av 2. oktober 2009 – som aldri ble journalført – ikke lå i saksmappen, men som først ble gjenfunnet ETTER at tvistesaken var avgjort (påført rettens stempel men ingen journalføringsopplysninger)).