§ 6. Forbod mot forskjellsbehandling
- Emnet er tomt.
-
Innlegg
-
-
Paragraf 6 i offentlighetsloven bør etter min mening hules ut.
Lydloggpresentasjonen på Skup, fikk meg til å tenke, men i andre baner enn det forfatter sannsynligvis ville.
Utskrifter av Lydlogger gir et helt annet inntrykk en utskrifter av dem. I saker der lydlogger er sentrale, er det behov for sannshetsvitner. Det vil si at noen har hørt det som virkelig er blitt sagt, og kan formidle dette videre uten at det skjer overtramp mot innringer.
De som er bunden av vær varsom plakaten (VVP), vil ha en plikt til å trå varsom. Vi andre har ikke. Dersom en journalist får innsyn og konkluderer med at her er vern på sin plass, vil jeg etterpå, som ikke er bunden av VVP kreve samme innsyn og legge alt ut usensurert.
Jeg tror altså at dette er et område der man for å lette at saken blir undersøkt grundig av noen, må andres rett vike.
Man har allerede lovbestemmelser som gir slik forskjellsbehandling allerede. Mediehus har nå en helt annen innsyn i skattelistene enn oss andre, nose som er nedfelt i skattelovgivingen.
For EPJ (OEPs forløper) er det også slik. Eb gruppe personer har tilgang på disse journalene, vi andre ikke. ( for øvrig mener jeg at denne forskjellesbehandlingen er lovstridig, men det er ikke poenget med dette innlegget).
For øvrig mener jeg at unntak fra forbudet mot forskjellsbehandling må lovfestets meget konkret, og at det kun skal kunne gis for å verne enkeltpersoner.
-
Det er et betimelig spørsmål du stiller, Petimeteret. Men jeg mener forutsetningene dine for konklusjonen er feil.
Diskusjonen er spennende. Skal lekfolk ha samme tilgang på informasjon som journalister. Jeg mener et bestemt ja, basert på våre grunnleggende demokratiske rettigheter. Jeg tror din bekymring for at lydlogger skal bli allemannseie er betydelig overdrevet.
Vi i lydloggutvalget har arbeidet for at lydlogger skal journalføres, og behandles som et dokument etter off.lovas regler. Det betyr ikke at allenheten får fritt innsyn.
I saker der melder/pasient/pårørende er involvert vil helt klart § 13 i off.lova slå inn. Da vil pressen være avhengig av samtykke for å få innsyn i lydlogg. Jeg ser det som lite sansynlig at en anonym person vil få en samtykkeerklæring fra en pasient/melder/pårørende i en slik sak. Dersom lydloggen ikke inneholder opplysninger som kan unntas etter § 13, jmf andre taushetslover, så ser jeg få betenkeligheter med at allmenheten kan søke innsyn. Ansatte i samfunnskritiske posisjoner, som operatører av nødtelefoner, bør og skal tåle at det settes fokus på deres yrkesutøvelse. Dersom det skulle blir et samfunnsproblem at lekfolk søker innsyn i alle tenklige lydlogger for å lage «underholdning» på nett, ser jeg ikke bort fra at forvaltningen vil forsøke å begrense tilgangen på slik informasjon. I dag kan lekfolk ta turen ut til tinghuset, og selv sette seg ned å lese dommer om naboer og kjente om de vil. Men svært få benytter seg av denne muligheten. Slik tror jeg det også vil være med lydfiler.
-
