PFU om PR-stoff, fotomontasje og feilaktig fremstilling
Her er en oversikt over PFUs konklusjoner og vurderinger i tirsdagens møte.
Ukritisk videreformidling av PR-stoff
Agderposten ble felt for å ha publisert en større featureartikkel om Havforskningsinstituttets avdeling Flødevigen i Arendal. Artikkelen var en hyllest til forskningsmiljøet på Flødevigen skrevet av en som var ansatt på instituttet. Den ble presentert som en vanlig artikkel i avisen, med navn og tittel i byline – tilsvarende journalistenes byliner. Initiativet til artikkelen kom fra instituttet selv og avisen hadde ikke betalt honorar.
Utvalgets flertall mente dette ikke var greit, og uttalte «Selv om artikkelen ikke er en reklame i tradisjonell forstand, mener utvalget at den heller ikke kan oppfattes som journalistikk, definert som fritt og uavhengig innhold. Utvalget mener derfor publiseringen var i strid med Tekstreklameplakatens punkt 6 som advarer mot ukritisk videreformidling av PR-stoff […]»
Videre mente utvalget at Agderposten ikke hadde skilt tydelig nok mellom PR-artikkelen og annen journalistikk. Utvalget uttalte «Eksternt stoff kan i seg selv være akseptabelt, men det må være åpenbart for publikum at det ikke dreier seg om journalistisk materiale.» Det var det ikke, mente utvalget og felte Agderposten samtidig på punkt 2.6 i Vær Varsom-plakaten.
Bildets troverdighet
Østlands-Posten fikk kritikk for sin publisering av et bilde i en nettartikkel. Bildet var en sammenstilling av to bilder.
Utvalget mente det var for vanskelig å se at bildene var montert sammen i nettversjonen og felte Østlands-Posten på punkt 4.11 som handler om det journalistiske bildets troverdighet. Hvis det ikke går klart frem av bildet i seg selv at det er en sammenstilling, må bildet merkes som montasje.
Vær Varsom med å slå fast motivet
NRK fikk kritikk (som er en mildere form for fellelse) for en nettartikkel om en drapssak der avdødes bror ble sitert på hvem som var involvert i det som ble oppgitt å være et sjalusimotiv.
Utvalget mente at omtalen ble unødig belastende for klager (den omtalte). PFU mente at NRK ikke skulle slått fast at klager hadde et forhold til offeret, med et slikt kildegrunnlag, og uten å kontrollere opplysningen. At NRK raskt fjernet det belastende utsagnet mente utvalget var prisverdig, men ikke tilstrekkelige til å oppveie det presseetisk overtrampet. Det ble vist til punkt 4.3, privatlivet.
4.14 er ingen pliktøvelse
NRK ble også felt for et innslag i programmet Urix. Innslaget, som dreide seg om boligsituasjonen for fattige i Romania, bestod av en reportasje og et intervju i studio etterpå. Reportasjen handlet om at en norsk eier av en bolig i Romania hadde kastet tidligere beboere på gata. Nordmannen ble intervjuet i studio etter innslaget.
Utvalget felte NRK fordi «I reportasjen gis det etter utvalgets mening en feilaktig framstilling når det hevdes at han har kastet et antall fattige mennesker på gata «nå». Når faktum er at klageren har latt leietagerne bo gratis i huset i syv år, og at han har støtte i en rettsavgjørelse fra 2009 i ryggen før utkastelse i 2014, fremstår det som underlig for utvalget at disse sentrale faktaene – som NRK var kjent med – blir utelatt i selve reportasjen.»
Selv om nordmannen fikk frem dette i intervjuet etterpå, mente utvalget at nordmannen ikke var tilstrekkelig forberedt på hva slags beskyldninger som skulle komme, og at «NRK i sin fremstilling av saken har satt klageren i et urettmessig kritisk lys. Utvalget viser her til kravet i plakatens punkt 4.1 om saklighet og omtanke, i dette tilfellet særlig manglende saklighet.»
Utvalget minnet også om at «[I]møtegåelsen av faktiske opplysninger etter Vær Varsom-plakatens punkt 4.14 ikke er en pliktøvelse på slutten av arbeidet, men en del av sakens opplysning før man bestemmer seg for vinkling. Utvalget mener derfor at arbeidsprosessen og reportasjen ikke oppfyller kravene til saklighet og omtanke, jf. plakatens punkt 4.1.»
Feil og følgefeil
Bergensavisen (BA) publiserte flere nettartikler som omtalte en uoverensstemmelse mellom en spiller og en trener på en fotballskole. Opptrinnet førte til at politi og ambulanse rykket ut til idrettsanlegget. Avisen forsto politiet slik at treneren var siktet for legemsfornærmelse og opplyste dette. Det viste seg å være feil, og utvalget minnet om avisens ansvar i å kontrollere opplysninger, jf. punkt 3.2. og felte avisen for dette, fordi: «Når det gjelder strafferettslige begreper, må presisjonsnivået være høyt innen journalistikken.»
BA burde også ha beklaget feilen, jf. punkt 4.13. Avisen ble i tillegg felt på punkt 4.5 fordi de ikke omtalte utfallet av denne saken, men først gjorde dette da det ble klaget til PFU.
Det reageres også på bruken av sitatet «– Jeg er veldig lei meg» i tittelen, fordi BA aldri har snakket med treneren, men skrev om en påstand fra politiet. BA ble felt på punkt 4.4 om å ha dekning for titler.
Nettavisen publiserte en av artiklene som en del av Fri flyt-samarbeidet. Utvalget felte avisen for de samme forhold, og uttalte at «[E]nhver redaktør er ansvarlig for publiseringer i sitt medium, også i de tilfeller der det er snakk om artikler produsert i andre redaksjoner. At NA hadde begrensede forutsetninger for å betvile faktaopplysninger i den påklagede artikkelen, kan ikke rokke ved redaktøransvaret […] PFU har selvsagt ingen innvendinger mot at aviser utveksler stoff som sådan, men vil påpeke at følgefeil er en potensiell fare ved slike samarbeidsavtaler.»
Omtale av barn
Avisen Agder ble felt for en artikkel som omhandlet et foreldrepar som kritiserte barnevernet for å ha tatt fra dem barnet.
Utvalget mente avisen hadde god grunn til å omtale forholdet, men mente den ble for detaljert når det gjaldt opplysninger om barnets adferd. Disse opplysningene koblet til informasjon om alder og bosted gjorde at utvalget mente barnet kunne bli identifisert, og at omtalen kunne få konsekvenser for den krevende situasjonen barnet allerede var i. Utvalget viste til punkt 4.8, barnepunktet.
Den angrepne må få seg forelagt angrepet
Også Dagens Medisin ble felt. På punkt 4.14, kravet om samtidig imøtegåelse. Saken gjelder et oppslag (artikler og kronikk) i Dagens Medisin om ressursbruk og behandling av psykiatriske pasienter fra Finnmark.
I artikkelen gis det inntrykk av at Psykia ikke har skikkelige avtaler og driver i strid med alle faglige råd. «Et skrekkens eksempel», skrives det i en kronikk av en politiker.
Utvalget uttalte at det skal være stor takhøyde i politisk debatt, men konkluderte likevel med at «[N]år kronikken inngår i en samling artikler over flere sider, må innholdet bedømmes under ett. PFU mener at kronikken forsterker inntrykket av sterke beskyldninger rettet mot klager, og klager skulle derfor ha fått slippe til med samtidig imøtegåelse av de faktiske påstandene.»
I forkant av oppslaget ble Psykia kontaktet av Dagens Medisin og fikk seg forelagt tre spørsmål. Spørsmålene var, slik utvalget ser det, av generell karakter, og kritikken mot klager var ikke tilstrekkelig konkretisert. Utvalget uttalte «Det er forskjell på å bli invitert til å mene noe på generell basis, og å få anledning til å svare på kritikk som berører den angjeldende personens navngitte firma i konkrete saker.», og felte Dagens Medisin på punkt 4.14.