Østlendingen brøt god presseskikk

Østlendingen brøt god presseskikk i omtalen av en varslersak i Elverum. Pressens Faglige Utvalg konkluderte med at avisa viderebrakte opplysninger uten å gjennomføre tilstrekkelig opplysningskontroll, og manglet nødvendig forbehold.

Østlendingen publiserte i mars, april og mai 2023 en serie artikler om en varslingssak ved Elverum ungdomsskole. En lærer ble anklaget for å ha et upassende forhold til en elev, og avisa skrev at politiet etterforsket saken etter at det var varslet mot læreren.

Klager:
Den omtalte læreren klagde til PFU via advokat. Det ble anført at læreren ble anmeldt for misbruk av overmaktsforhold mot en elev i mai 2022, hvorpå saken ble etterforsket og henlagt i august samme år som «intet straffbart forhold anses bevist». På bakgrunn av «rykter om at hun angivelig skulle ha påvirket elevens forklaring», ble hun etterforsket for motarbeiding av rettsvesenet i mars 2023. Dette ble også henlagt. Til tross for at politiet fant at det ikke hadde skjedd noe straffbart, ga Østlendingen ifølge klager et uriktig uttrykk av at læreren hadde vært under etterforskning for seksuelle overgrep i 2023, og at den første saken var gjenopptatt. Klager anførte at politiet så seg nødt til å sende ut to pressemeldinger om at saken ikke var gjenopptatt. Klager mente det etterlatte inntrykket etter Østlendingens omtale var at læreren hadde hatt et upassende og seksualisert forhold til eleven. Slik klager så det, gjenga Østlendingen en usann historie og utviste manglende kildekritikk. Redaksjonen ble ifølge klager tipset om at varsler hadde motiv for å skade læreren, uten at det ble fulgt opp.

Mediet:
Østlendingen avviste brudd på god presseskikk, og at den skal ha gitt inntrykk av at saken omhandlet et seksuelt straffbart forhold. Avisa påpekte at den behandlet saken som en varslersak, der seks eller sju lærere varslet ledelsen ved ungdomsskolen, kommuneledelsen og Statsforvalteren om det de mente var upassende forhold. Redaksjonen mente å ha solid dokumentasjon for det publiserte, og viste til upublisert materiale som ifølge avisa dokumenterte meldingsutvekslinger mellom lærer og elev. Redaksjonen anførte at det også var riktig at politiet tok opp igjen «saken», men at avisa på publiseringstidspunktet ikke visste årsaken, da politiet i starten ikke ga detaljerte opplysninger om hva som ble etterforsket. Først da saken ble henlagt, og politiet sendte ut pressemelding, ble leserne presentert for noe rundt eventuelt seksuelt straffbare forhold. Redaksjonen opplyste at de også undersøkte bakenforliggende motiver, uten at det ga grunn til å avstå fra å publisere.

PFUs vurdering:

Pressens Faglige Utvalg (PFU) minner om at det er pressens rett å informere om det som skjer i samfunnet og å avdekke kritikkverdige forhold, jf. Vær Varsom-plakatens (VVP) 1.4. Det er også pressens oppgave å beskytte enkeltmennesker mot overgrep og urett, samt forsømmelser fra offentlige myndigheter eller institusjoner, jf. VVP 1.5. Sett opp mot dette er det viktig at Østlendingen setter søkelys på utfordringer i skoleverket i sitt område.

På den andre side forstår PFU at et kritisk søkelys utgjør en belastning for den som utsettes for dette. Mediene plikter derfor etter VVP 4.1 å vise saklighet og omtanke i sin dekning. Mediet skal også sørge for at overskrifter, henvisninger og ingresser ikke går lenger enn det er dekning for i stoffet, jf. VVP 4.4.

Fikk mulighet til å imøtegå
PFU ser at det første oppslaget setter en tone for dekningen som kan oppleves som rammende for klager, ved at det kan gi inntrykk av at politiet etterforsket selve varslingssaken. I og med at det egentlig var mulig motarbeidelse av rettssystemet, og ikke misbruk av overmaktsforhold, som ble etterforsket, kan det være tvil om det var fullstendig dekning for formuleringene som avisa brukte. På den andre side var informasjonen fra politiet knapp på publiseringstidspunktet, og utvalget kan ikke se at Østlendingen kan klandres for dette.

De(n) som utsettes for kritikk og for sterke beskyldninger skal så vidt mulig få adgang til samtidig imøtegåelse av faktiske opplysninger, jf. VVP 4.14. PFU merker seg at Østlendingen kontaktet klager før første publisering, men at klager ga beskjed om at hun ikke ønsket å bidra med flere kommentarer tidlig i dekningen. Utvalget minner om at dette ikke fratar redaksjonen ansvaret for å sørge for at kilden får tilbud om samtidig imøtegåelse i oppfølgende artikler. I dette tilfellet konstaterer utvalget at klager har kommet til orde også i senere artikler, og faller ned på at kravet i VVP 4.14 er innfridd.

Opplysningskontroll og forbehold
I presseetikken stilles det videre klare krav til kildekritikk og opplysningskontroll, jf. VVP 3.2.

De påklagede artiklene handler om varsler, politietterforskning og påståtte klanderverdige sider ved forholdet mellom en lærer og en elev. Det dreiser seg altså om forhold av en potensielt svært rammende karakter. Det tilsier at mediene må være nøye med å kontrollere at opplysningene som publiseres blir korrekte. Mediene må også ta forbehold når det er snakk om uavklarte forhold. Slik utvalget ser det, skulle Østlendingen vært mer presis i deler av sin dekning.

Utvalget merker seg at politiet i sin pressemelding tydelig understreket at det ikke dreide seg om noe seksuallovbrudd, samt at den henlagte saken ikke var tatt opp igjen, men ble undersøkt på et annet rettslig grunnlag. Samtidig konstaterer PFU at det i samme avis som politiet presiserte at det ikke var snakk om noen gjenopptakelse, ble sitert andre kilder som viste til nettopp «gjenopptatt etterforskning». Etter utvalgets mening kan denne typen unøyaktigheter ha bidratt til å gi publikum et noe feilaktig inntrykk av sakens realiteter.

Kildekritikk og motiver
Videre merker utvalget seg klagers anførsler om at avisa har brukt kilder med sterke motiv. Utvalget ser også at det er brukt anonyme kilder. PFU minner om at både det at kilder er anonyme, og at de kan ha bakenforliggende motiver, er momenter som utløser ekstra krav til varsomhet og kildekritikk.

I slike tilfeller må redaksjonen kontrollere opplysningene ved å kryssjekke og søke verifisering på annen måte. Det er vesentlig at dette skjer før publisering.

Mangelfull opplysningskontroll
I kildekritikken er det ikke tilstrekkelig å bare slippe til alle sider og eksponere forskjellige syn. Man må også gjennomgå alle opplysninger selvstendig og kritisk.

PFU minner om at enhver kilde må utsettes for kildekritikk, og merker seg at eleven får komme bredt til orde i den siste påklagede artikkelen uten at Østlendingen synliggjør en slik kildekritikk.

Slik utvalget ser det, forsterkes behovet for kritisk undersøkelse når klager så klart avviser innholdet, henviser til hva politiet har uttalt tidligere, samt har begrenset mulighet til å uttale seg grunnet taushetsplikt. Kravet til opplysningskontroll blir ved slike omstendigheter skjerpet, og utvalget merker seg at redaksjonen stilte kritiske oppfølgingsspørsmål til politiet først etter at artikkelen ble publisert på nett. At sentrale kilder ikke ble undersøkt og intervjuet før publisering, viser at kravene i VVP 3.2 ikke er tilstrekkelig fulgt opp.

Østlendingen har brutt god presseskikk på punkt 3.2 i Vær Varsom-plakaten.

Oslo, 30.08.2023

Anne Weider Aasen,
Ellen Ophaug, Stein Bjøntegård, Gunnar Kagge,
Øyvind Kvalnes, Ingrid Rosendorf Joys, Melissa Jocelyn Lesamana