Vidar Ertzeid mot Fædrelandsvennen
Fædrelandsvennen publiserte fredag 8. mars 2019 et leserinnlegg med tittelen «Fædrelandsvennens slagside» og ingressen:
«Fædrelandsvennen viser nok en gang slett, journalistisk håndverk vedrørende saker som omhandler Søgne kommune.»
I innlegget stod det blant annet:
«Søgnefolk er opprørte over avisens åpenbare slagside og ubalanse i forhold til referater og meninger om flere politiske saker – samt tilsynelatende valg av negativ vinkling om kommunen. De stadig negative sakene virker nærmest som en journalistisk agenda for Fædrelandsvennen.»
Kritikken konkretiseres med et eksempel. Det gjelder avisens dekning av det siste møte i Kontrollutvalget i Søgne. Det handlet om konsekvens av en dom – å få to ansatte tilbake i jobb igjen, der skribenten, selv om han er enig i at det har tatt lang tid, forsvarer kommunen:
«Det er en sak med mange fasetter, som på ingen måte er ikke svart/hvit.
Saken har vært en stor påkjenning for mange, ikke minst for de to ansatte, men «også for hele Søgne kommune har dette vært en trist sak» slik lederen avslutningsvis oppsummerte saken, samtidig som han ga uttrykk for at saken nå må kunne avsluttes. Det har utvilsomt vært jobbet hardt fra begge parter for å få de to tilbake i sine jobber. Det var selvsagt dette som var målsettingen. Etter en tid, og uten å ha lykkes med tilpasningsforslag, ble det enighet om å engasjere ekstern hjelp. Partene innhentet da opplysninger fra tre forskjellige faginstanser med relevant erfaring innen arbeidspsykologi. De to ansatte fikk velge hvilken av disse som skulle engasjeres. Denne prosessen startet i midten av mai 2018 men ble allerede avsluttet i slutten av samme måned.
All informasjon om dette saksforløpet er offentlig – den ligger vedlagt saksgangen – og har hele tiden også vært tilgjengelig for Fædrelandsvennens journalist. Tilsynelatende uten interesse for avisen til å kunne belyse sakens faktuelle gang.
Flere arbeidstilbud ble i følge sakspapirene foreslått og konkretisert overfor de sykemeldte – blant annet i Songdalen og Kristiansand kommuner. Disse ble avslått. Saksdokumentene omkring dette er også offentlige og hører inn under tilgjengelig informasjon. Dette unnlater også Fædrelandsvennen å belyse.
Videre ble det klart uttrykt, både fra leder Helge Andresen og sekretariatet, at hele møtet skulle være åpent. Dette lyktes etter enighet mellom partenes advokater og sekretariatet. Møtet var dermed offentlig og åpent for alle, inklusiv Fædrelandsvennen.
At Fædrelandsvennens insinuasjoner om at jurist Line Bosnes Hegnas ønske om å lukke kontrollutvalgets møte, skulle være påvirket av at «rådmannen, hans advokat og Fagforbundet har bedt om dette», faller derfor på sin egen urimelighet.
Saksfremstillingen i Fædrelandsvennen virker igjen tendensiøs og usaklig, og bærer preg av slett, journalistisk håndverk.
Vidar Ertzeid, Søgne.»
Like etter innlegget stod følgende tekst i kursiv form:
«Når det gjelder følgende påstand: «At Fædrelandsvennens insinuasjoner om at jurist Line Bosnes Hegnas ønske om å lukke kontrollutvalgets møte, skulle være påvirket av at «rådmannen, hans advokat og Fagforbundet har bedt om dette», faller derfor på sin egen urimelighet.», sa Hegna dette som svar på direkte spørsmål om hvem som hadde tatt initiativ til lukking. Det er altså ikke en insinuasjon, men nøktern referering fra et åpent møte. RED.»
Innlegget kan leses her og ligger som vedlegg i mappa: https://www.fvn.no/mening/leserinnlegg/i/wE7rm1/Fadrelandsvennens-slagside
KLAGEN:
Klager er skribenten. Han mener avin har brutt VVP 4.15, jf. siste setning: «Tilsvar og debattinnlegg skal ikke utstyres med redaksjonell, polemisk replikk.»
Klager skriver: «Fædrelandsvennen valgte å tilføye en redaksjonell hale til mitt innlegg, der man gikk i rette med min oppfatning av hva som faktisk hadde skjedd på møtet.»
Slik klager ser det, kunne avisen imøtegått hans påstand andre steder i avisen, men ikke direkte under hans mening: «Man kunne valgt å gjøre det på lederplass, på kommentarplass fra avisens politiske redaktør som tidligere har kommentert saken, ved at journalisten skriver et leserinnlegg og svarer, eller ved at redaksjonen laget en sak der uenigheten ble omtalt. Den eneste presseetisk uakseptable måten er å føye en hale til mitt innlegg hvor man argumenterer for at elementer i mitt innlegg ikke er korrekt.»
Klager mener det han skrev er korrekt, men selv om det ikke skulle være korrekt, så «er det uansett både unødvendig og etisk problematisk at Fædrelandsvennen velger å «devaluere» mitt innlegg i lesernes øyne på denne måten.»
Han viser til hva PFU har sagt tidligere, blant annet i PFU-sak 051/16 Goodtech mot Finansavisen. PFU konkluderte med brudd knyttet til redaksjonell hale til et innlegg, med følgende begrunnelse: «Slik utvalget ser det, advarer Vær Varsom-plakatens punkt 4.15 mot polemiske replikker fordi redaksjonen ikke skal gjendrive innholdet i tilsvaret eller debattinnlegget samtidig med publiseringen.»
FORSØK PÅ MINNELIG LØSNING:
Partene har vært i kontakt med sikte på å løse saken i minnelighet, uten at dette har ført fram.
TILSVARSRUNDEN:
Fædrelandsvennen kan ikke se at denne “halen” rammes av 4.15 i VVP: «Dette dreier seg ikke om en polemisk replikk, men påpekning av fakta. Dette ble også understreket av ordlyden i “halen”; hvor det vises til at det angjeldende avsnittet i den redaksjonelle saken bare var “nøktern referering fra et åpent møte”. Og at sitatet det vises til i den redaksjonelle saken, var svar på et direkte spørsmål. Fædrelandsvennen inngikk ikke noen form for polemikk med innsender utover å påpeke dette.»
Avisen avviser å ha devaluert klagers innlegg, men altså kun påpekt en åpenbar faktafeil i et enkelt avsnitt i debattinnlegget.
Fædrelandsvennen minner også om 4.14 og mener dette punktet også må gjelde for dem: «Når vi som avis anklages for å fremsette uriktige påstander, mener vi også å ha samme rett som andre aktører til samtidig imøtegåelse […]. Daglig redigerer vi debattsidene våre etter dette prinsippet. Dersom det gjennom debattinnlegg fremkommer faktafeil eller beskyldninger som krever samtidig imøtegåelse ber vi avsender av innlegget enten om dokumentasjon eller vi informerer om at vi vil gi anledning til imøtegåelse, evt tilsvar.
I dette tilfellet gikk den konkrete faktaopplysningen på noe Fædrelandsvennen hadde referert fra et kommunestyremøte. Vi vet at påstanden er gal. Vi kunne bedt innsender ta det ut, men fordi vi er spesielt varsomme med å redigere kritikk som rettes mot avisen, valgte vi å la det stå. Samtidig som vi presiserte fakta i “halen”.»
Klager mener PFU-saken som klager viser til, ikke kan sammenlignes med klagers sak.
«I 051/16 publiserte Finansavisen flere artikler om en korrupsjonssak i Goodtech. Ledelsen i bedriften følte seg utsatt for alvorlige og uriktige påstander og svarte på disse i et tilsvar, som avisen deretter hengte en hale på. Dette er ikke et relevant sammenlikningsgrunnlag med en sak der en innsender beskylder vår avis for uriktig gjengivelse av fakta på et åpent møte.»
Videre viser avisen til viktigheten av å publisere korrekte fakta: «Vi befinner oss i en medievirkelighet hvor usannheter spres og danner grunnlag for både debatter og beslutninger. Våre medier får da en stadig viktigere rolle, også som en debattarena hvor diskusjonene føres på basis av nettopp fakta. Dette medfører etter vår oppfatning at det er enda viktigere enn før å ha et bevisst forhold til faktagrunnlaget i avisenes debattspalter. Når vi vet at noe er feil skylder vi leserne å gjøre rede for dette.»
Avisen vet at det publiserte er feil, og viser både til egen og andres dekning av møtet, samt lydopptak fra kontrollutvalgets møte.
Lydopptaket ligge her, https://sogne.kommunetv.no/no/archive/149 , og ved å klikke seg inn på sak 9/19, oppfølging – status etter dom i rettssaken mellom Søgne kommune og to av kommunens ansatte, og spole til 0953 ut i opptaket kan man høre følgende:
Per Gunnar Salomonsen:
“Jeg har et kort spørsmål: Er det noen av partene som har krevd at det skal lukkes, eller er det lagt fram forslag om at det skal lukkes?”
Line Bosnes Hegna svarer:
“Ja, det er jo det, da. Det er jo kommet med … jeg ble kontaktet av både Rådmannen og KS-advokaten om det, og sjølvsagt også Fagforbundet som har vært kritisk til den håndteringen som det er lagt opp til. Og det er en fair sak som vi må ta stilling til, eller som dere må ta stilling til. Det har jo også med balansen i en sak. En må prøve å navigere i det her.”
Fædrelandsvennens dekning:
https://www.fvn.no/nyheter/lokalt/i/0E13rJ/-Veldig-uryddig-av-Sogne-kommune
https://www.fvn.no/nyheter/i/A26L9E/Varslernes-advokat–Kommunen-burde-anket-dommen
Avisen skriver: «Vi mener at vår dekning av møtet er referert i tråd med det som kom fram under behandlingen av saken, både diskusjonen om åpent/lukket møte, og øvrig innhold.»
Debattinnlegget retter kritikk mot Fædrelandsvennens dekning av “Varsler-sakene” i Søgne kommune. Vi har ingen polemikk mot denne kritikken. Hadde det vært tilfellet, hadde vi forstått kritikken. Det eneste vi har gjort er å opplyse om at en påstand om hva som faktisk ble sagt under kommunestyremøtet beviselig er galt.»
Klager mener avisen i sitt tilsvar fokusere på andre ting enn det klagen omhandler: «Redaktøren argumenter for sin redaksjonelle hale ved å hevde at mitt innlegg inneholder en alvorlig og faktisk feil som avisen har en «plikt» til å rette i sanntid. Jeg er av en annen oppfatning om det rent faktiske i innlegget. Uansett er det ikke dette PFU skal vurdere, men hvorvidt Fædrelandsvennen gjennom sin hale til mitt innlegg brøt god presseskikk. Ved å publisere en redaksjonell hale, gir Fædrelandsvennen seg selv en fordel ingen andre avisdebattanter får; en samtidig imøtegåelse til et kritisk innlegg. Fædrelandsvennen benytter dermed sin redigerende rolle til å gi seg selv en fordelaktig særbehandling.»
Klager mener avisen i stedet kunne skrevet et tilsvar, jf. VVP 4.15. «Da hadde redaksjonen fulgt de samme regler og stilt de samme krav til seg selv som man gjør til alle andre debattanter.»
Klager viser til en annen sak, PFU-sak 168/00, Advokat Bjørg Ven mot VG, som han mener er relevant. Her publiserte VG et innlegg fra Ven som var kritisk til VGs journalistikk, og trykket samtidig et innlegg fra en annen person som imøtegikk kritikken og påstod at Ven hadde misforstått den faktiske situasjonen. PFU uttalte ved den anledning:
«Utvalget har i en rekke tilfeller påpekt at debatten i pressen skal være en debatt på like vilkår. Derfor må innsenderes syn få stå uimotsagt i samme utgave.»
Klager ser det som oppsiktsvekkende av Fædrelandsvennen mener hans innlegg inneholder så kraftige beskyldninger mot Fædrelandsvennen at det utløser redaksjonens rett til samtidig imøtegåelse. I så fall har avisen lagt terskelen for samtidig imøtegåelse svært lavt, og på et nivå som vil utløse behov for samtidig imøtegåelse nesten på daglig basis til innlegg i Fædrelandsvennen.
Klager ser også at avisen hevder at man har håndtert hans innlegg spesielt hensynsfullt ved at man ikke tok kontakt før publisering og tok opp det man mente var feil. Klager skriver:
«Å la en påstått feil bevisst passere redigeringsprosessen, for deretter å gå i rette med den i en redaksjonell hale, fremstår verken som særlig hensynsfullt, som en varsom måte å håndtere kritikk på, eller som en praksis i tråd med god presseskikk.»
Fædrelandsvennen skriver igjen at det var en faktafeil i innlegget som var årsaken til halen.
Det handler ikke om å å gi seg selv en fordelaktig særbehandling», men om en nøktern
påpekning av en faktafeil, skriver avisen: «Konsekvensen av Ertzeids resonnement er at en avis ikke under noen omstendighet kan utstyre et debattinnlegg med en hale. Vi er uenige i dette og mener tvert imot at det er vår oppgave å fortelle leserne om faktafeil gjennom en nøktern påpekning som i dette tilfellet. Som altså ikke inneholdt polemikk mot meningsinnholdet i innlegget.»
PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:
Klagen gjelder et debattinnlegg i Fædrelandsvennen. Skribenten var kritisk til avisens dekning av saker som omhandlet Søgne kommune. I innlegget refererte skribenten til en konkret sak. Han mente avisen insinuerte noe som ikke medførte riktighet, og hevdet dekningen var tendensiøs og usaklig. Like under innlegget kom redaksjonen med en replikk. Avisen avviste at det var en insinuasjon, og hevdet det var en nøktern referering fra et åpent møte.
Klager er skribenten. Han mener avisen har brutt 4.15 i Vær Varsom-plakaten (VVP), fordi de utstyrte debattinnlegget med en redaksjonell, polemisk replikk. Klager mener det var unødvendig og etisk problematisk å devaluere hans innlegg i lesernes øyne på denne måten. Slik klager ser det, har avisen benyttet sin redigerende rolle til å gi seg selv en fordelaktig særbehandling.
Fædrelandsvennen kan ikke se at denne replikken rammes av 4.15 i VVP. Avisen mener replikken ikke er polemisk, men kun en påpekning av faktafeil. Avisen skriver at de kunne bedt innsenderen ta ut faktafeilen, men at de er varsomme med å redigere i kritikk som rettes mot avisen, og at de derfor la til en faktaopplysning.
Pressens Faglige Utvalg (PFU) viser til pressens debattoppgave (VVP 1.2). Ettersom mediene styrer debatten, har VVP gitt mediene visse begrensinger på hvordan de selv kan bidra i debatten. Tilsvar og debattinnlegg skal ikke utstyres med redaksjonell, polemisk replikk (VVP 4.15).
Punktet er begrenset til å gjelde polemiske replikker. Spørsmålet PFU må ta stilling til, er hvorvidt denne replikken var polemisk.
Mediene kan svare hvis det blir stilt spørsmål i et innlegg, eller nøkternt rette åpenbare feil. Mediene har naturligvis også mulighet til å redigere eller avvise innlegg. Men utvalget har felt redaksjonelle kommentarer som uthuler innsenderens poeng, eller på annen måte undergraver meningsinnholdet i det innsendte innlegget.
Utvalget forstår at Fædrelandsvennen hadde et ønske om å oppklare det avisen anså som en feilaktig fremstilling. Men utvalget reagerer på måten det ble gjort på. Etter utvalgets mening blir redaksjonens rettelse polemisk i sin form, fordi den samtidig gjendriver klagers mening, jf. VVP 4.15. Mediene må vise særlig stor romslighet når det gjelder kritikk av egen journalistikk.
Fædrelandsvennen har brutt god presseskikk på punkt 4.15 i Vær Varsom-plakaten.
Oslo, 22. mai 2019
Alf Bjarne Johnsen,
Anne Weider Aasen, Gunnar Kagge, Stein Bjøntegård,
Kristin Taraldsrud Hoff, Erik Schjenken, Nina Fjeldheim