Enid Schmidt Halvorsen mot Dagbladet
SAMMENDRAG:
Dagbladet hadde lørdag 17. august 1996 , under vignetten «LØRDAG», en en-spalters førstesidehenvisning med tittelen «Grotesk hundeavl» , illustrert med et «portrettfoto» av en engelsk bulldog. Innsidereportasjen, som gikk over tilsammen fire sider, rettet et kritisk blikk mot forholdene innen hundeavlen og stilte spørsmål ved hvilke metoder og kriterier som er akseptable. Ingressen lyder:
«Hunden er menneskets beste venn. Til gjengjeld avler vi frem hunder som knapt kan puste, og vi slår i hjel valper fordi de ikke svarer til våre egne skjønnhetskrav. Er det slik man behandler en bestekamerat?»
Av brødteksten fremgår det at avisen har intervjuet blant andre en genforsker ved institutt for husdyrsgenetikk ved det svenske landbruksuniversitetet, lederen for Dyrebeskyttelsen i Norge, en veterinær delvis ansatt som konsulent for Dyrebeskyttelsen, generalsekretæren i Norsk Kennel Klub, en av klubbens veterinærer og to deltagere på en hundeutstilling avisen har besøkt. Flere av intervjuobjektene er svært kritiske til de standarder som gjelder for avlshunder i Norge, og retter sterk kritikk mot oppdrettermiljøet.
Avisen har også beskrevet problemene for noen enkeltraser. Om engelsk bulldog heter det at den «…kan på varme dager få så store pustevansker at de blir bevisstløse selv ved moderate anstrengelser. I tillegg er hodet så stort at valper må fødes med keisersnitt fordi fødselsveiene blir for trange. I standarden står det: ‘Engelsk bulldog skal ha massiv skalle, omkrets lik skulderhøyden’.»
Artikkelen er illustrert med bilder av tilsammen fem forskjellige hunder. Bare i ett tilfelle er eieren med. Det gjelder vedkommende utstiller som med fullt navn er sitert i brødteksten. Et av de andre bildene, på to spalter, viser en engelsk bulldog (den samme som på førstesidebildet), fotografert forfra, og med følgende bildetekst:
«Engelsk bulldog: Avlet frem med sammentrykt snuteparti. Store pustevansker i varmen. Stor, massiv skalle er idealet. Må fødes med keisersnitt fordi fødselsveiene blir for små.» KLAGEN:
Klager er Enid Schmidt Halvorsen, eier av den avbildede engelske bulldogen. Klageren forteller at hun, i forbindelse med Norsk Kennel Klubs internasjonale utstilling på Biri en uke før den påklagede artikkelen, hadde blitt kontaktet av en fotograf fra Dagbladet, «som spurte om å få ta noen bilder av min bulldog…Da det er ganske så vanlig at fotograf/journ. fra en eller annen avis fotograferer og skriver fra en utstilling så jeg intet galt i dette og svarte ja.»
To dager etter at artikkelen sto på trykk, ble klageren av en bekjent gjort oppmerksom på at hennes hund var avbildet på førstesiden og inne i Dagbladet. «Stor var min forskrekkelse da jeg på første side fikk se et bilde av min Julia med underskriften GROTESK HUNDEAVL».
Klageren understreker at hun aldri ville gitt tillatelse til fotograferingen dersom hun hadde vært klar over at bildene skulle brukes «i en sådan artikkel». Klageren anfører at hennes bulldog «er velkjent ikke bare i Norge, men også i Sverige og Danmark, faktisk er hun omtalt i Bulldog-bladet i England, rasens hjemland. Hun har vært årets mestvinnende bulldog i Norge både i 1994/95, og jeg vet at hun er gjenkjent av flere som har reagert på dette.»
Klageren opplyser at hun har vært i kontakt både med journalisten som skrev artikkelen og med Dagbladets ansvarlige redaktør, uten at hun mener hun har fått gehør for sine synspunkter. Hun presiserte da at hun ikke ville diskutere artikkelens innhold, men altså bruken av hennes hund som illustrasjon. Klageren finner dette «usmakelig» og som «uærlig og et direkte bedrag» fra avisens side.
Dagbladet skriver i sitt tilsvar at bildene av klagerens hund er «brukt som ‘eksempel på bulldog’, slik de øvrige avbildete hundene er brukt som eksempler på omtalte raser.» Avisen anfører dessuten at avisens fotograf skal ha opplyst til klageren at bildene skulle «brukes i en dokumentar om hundeavl» , og at klageren ikke hadde innvendinger mot dette.
Avisen stiller seg tvilende til at bildene skal ha vært noen belastning for hunden, og anfører at klageren ihvertfall ikke har dokumentert dette. «Påstandene om at hunden er gjenkjent, må være basert i en engere krets som har spesielt god kunnskap om rasen, kjenner hund og eier, evt. visste at Julia skulle på hundeutstilling og dermed gransket bildematerialet.» Avisen understreker at hverken hund eller eier er identifisert med navn. Avisen mener det er uklart hva klageren mener med uttrykket «en sådan artikkel». Avisen mener å ha gjort klart at bildene skulle brukes i en artikkel om hundeavl. Dersom klageren reagerer på at artikkelen inneholdt kritikk av hundeavlsmetoder, så anfører avisen at det burde være velkjent i miljøet at «slike kritiske anmerkninger finnes» og at hun derfor ikke kunne påregne bare positiv omtale av hundeavlssituasjonen.
Klager tilbakeviser i sitt tilsvar at hun skal ha fått opplyst at bildene skulle brukes i en dokumentar om hundeavl i Dagbladet, og at hun som eier ikke hadde innvendinger mot dette. Hun mener det faller på sin egen urimelighet om hun først skulle visst om hvordan bildene skulle brukes, og deretter klaget til PFU.
Klageren gjentar at hun burde vært spurt på forhånd om bildebruken, og viser også til at et bilde av hennes hund ble brukt i en helsides egenannonse i Dagbladet fredag, da med tittelen «Avlet i stykker?» Klageren skriver at hun fikk siden tilsendt fra «en person som hadde kjent igjen bulldogen som Julia».
Dagbladet skriver i sin siste kommentar at på grunn av «ståk i utstillingsområdet» kan klageren kanskje bare ha oppfattet deler av det avisens fotograf sa da hun spurte om tillatelse til å ta bilder.
Forøvrig mener avisen at klageren må erkjenne at hennes hund er et eksempel egnet til å illustrere de problemstillingene artikkelen tar opp, blant annet fordi den er premiert flere ganger – «antagelig også for de kriteriene fagfolkene stiller seg kritiske til».
Avisen antar at «personvernet» ikke gjøres gjeldende og at det spørsmålet som gjenstår er hvorvidt avisen kunne bruke et bilde av en ikke identifisert bulldog «i en sammenheng som eieren ikke klart har oppfattet, og der Dagbladet har unnlatt å be om skriftlig samtykke.» PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:
Klagen gjelder Dagbladets bildebruk i forbindelse med en sterkt kritisk artikkel om norsk hundeavl. Som en av flere illustrasjoner hadde avisen brukt et bilde av en engelsk bulldog, tatt på en utstilling. Bildet var også benyttet i avisens førstesidehenvisning, under tittelen «Grotesk hundeavl». Klageren, som er eier av den avbildede hunden, vedgår at hun ga tillatelse til avfotografering av hunden, men anfører at hun ikke ble gjort oppmerksom på hvilken type artikkel bildene skulle benyttes i, og at hun trodde det gjaldt en omtale av selve utstillingen. Hun ble sjokkert over bildebruken, og hevder at flere skal ha gjenkjent hennes hund da de leste artikkelen.
Dagbladet mener avisens fotograf gjorde oppmerksom på at bildene var tenkt benyttet til en artikkel om hundeavl, men at klageren kanskje ikke oppfattet dette. Uansett anfører avisen at hverken hund eller eier er identifisert med navn, og at bildet kun er brukt som eksempel på angjeldende hunderase. Avisen mener at klagerens hund neppe kan være gjenkjent utover en engere krets.
Pressens Faglige Utvalg kan ikke ta stilling til nøyaktig hva som ble sagt mellom klageren og avisens fotograf, men konstaterer at klageren hadde gitt tillatelse til fotograferingen og at hun var oppmerksom på at det dreide seg om en avisfotograf. Utvalget viser også til at bildet ble tatt på en offentlig utstilling, og at klageren uansett ikke kunne påregne å få nøyaktig kjennskap til hvilken type artikkel bildene skulle illustrere.
Når det gjelder påstandene om at klagerens hund skal ha blitt gjenkjent, viser utvalget til at klageren ikke er avbildet, og at hverken klager eller hund er identifisert med navn. Utvalget kan vanskelig se at klagerens hund skulle gjenkjennes av mennesker utenfor en svært begrenset krets. De som måtte gjenkjenne hunden, må dermed antas å kunne gjøre seg sine egne vurderinger av hvorvidt klageren og hennes hund er representative for de forhold som artikkelen tar opp.
Dagbladet har ikke brutt god presseskikk.
Oslo, 15. oktober 1996
Sven Egil Omdal
Johan O. Jensen, Thor Woje,
Helen Bjørnøy, Gunhild Støver, Jan Vincents Johannessen
Dagbladet hadde lørdag 17. august 1996 , under vignetten «LØRDAG», en en-spalters førstesidehenvisning med tittelen «Grotesk hundeavl» , illustrert med et «portrettfoto» av en engelsk bulldog. Innsidereportasjen, som gikk over tilsammen fire sider, rettet et kritisk blikk mot forholdene innen hundeavlen og stilte spørsmål ved hvilke metoder og kriterier som er akseptable. Ingressen lyder:
«Hunden er menneskets beste venn. Til gjengjeld avler vi frem hunder som knapt kan puste, og vi slår i hjel valper fordi de ikke svarer til våre egne skjønnhetskrav. Er det slik man behandler en bestekamerat?»
Av brødteksten fremgår det at avisen har intervjuet blant andre en genforsker ved institutt for husdyrsgenetikk ved det svenske landbruksuniversitetet, lederen for Dyrebeskyttelsen i Norge, en veterinær delvis ansatt som konsulent for Dyrebeskyttelsen, generalsekretæren i Norsk Kennel Klub, en av klubbens veterinærer og to deltagere på en hundeutstilling avisen har besøkt. Flere av intervjuobjektene er svært kritiske til de standarder som gjelder for avlshunder i Norge, og retter sterk kritikk mot oppdrettermiljøet.
Avisen har også beskrevet problemene for noen enkeltraser. Om engelsk bulldog heter det at den «…kan på varme dager få så store pustevansker at de blir bevisstløse selv ved moderate anstrengelser. I tillegg er hodet så stort at valper må fødes med keisersnitt fordi fødselsveiene blir for trange. I standarden står det: ‘Engelsk bulldog skal ha massiv skalle, omkrets lik skulderhøyden’.»
Artikkelen er illustrert med bilder av tilsammen fem forskjellige hunder. Bare i ett tilfelle er eieren med. Det gjelder vedkommende utstiller som med fullt navn er sitert i brødteksten. Et av de andre bildene, på to spalter, viser en engelsk bulldog (den samme som på førstesidebildet), fotografert forfra, og med følgende bildetekst:
«Engelsk bulldog: Avlet frem med sammentrykt snuteparti. Store pustevansker i varmen. Stor, massiv skalle er idealet. Må fødes med keisersnitt fordi fødselsveiene blir for små.» KLAGEN:
Klager er Enid Schmidt Halvorsen, eier av den avbildede engelske bulldogen. Klageren forteller at hun, i forbindelse med Norsk Kennel Klubs internasjonale utstilling på Biri en uke før den påklagede artikkelen, hadde blitt kontaktet av en fotograf fra Dagbladet, «som spurte om å få ta noen bilder av min bulldog…Da det er ganske så vanlig at fotograf/journ. fra en eller annen avis fotograferer og skriver fra en utstilling så jeg intet galt i dette og svarte ja.»
To dager etter at artikkelen sto på trykk, ble klageren av en bekjent gjort oppmerksom på at hennes hund var avbildet på førstesiden og inne i Dagbladet. «Stor var min forskrekkelse da jeg på første side fikk se et bilde av min Julia med underskriften GROTESK HUNDEAVL».
Klageren understreker at hun aldri ville gitt tillatelse til fotograferingen dersom hun hadde vært klar over at bildene skulle brukes «i en sådan artikkel». Klageren anfører at hennes bulldog «er velkjent ikke bare i Norge, men også i Sverige og Danmark, faktisk er hun omtalt i Bulldog-bladet i England, rasens hjemland. Hun har vært årets mestvinnende bulldog i Norge både i 1994/95, og jeg vet at hun er gjenkjent av flere som har reagert på dette.»
Klageren opplyser at hun har vært i kontakt både med journalisten som skrev artikkelen og med Dagbladets ansvarlige redaktør, uten at hun mener hun har fått gehør for sine synspunkter. Hun presiserte da at hun ikke ville diskutere artikkelens innhold, men altså bruken av hennes hund som illustrasjon. Klageren finner dette «usmakelig» og som «uærlig og et direkte bedrag» fra avisens side.
Dagbladet skriver i sitt tilsvar at bildene av klagerens hund er «brukt som ‘eksempel på bulldog’, slik de øvrige avbildete hundene er brukt som eksempler på omtalte raser.» Avisen anfører dessuten at avisens fotograf skal ha opplyst til klageren at bildene skulle «brukes i en dokumentar om hundeavl» , og at klageren ikke hadde innvendinger mot dette.
Avisen stiller seg tvilende til at bildene skal ha vært noen belastning for hunden, og anfører at klageren ihvertfall ikke har dokumentert dette. «Påstandene om at hunden er gjenkjent, må være basert i en engere krets som har spesielt god kunnskap om rasen, kjenner hund og eier, evt. visste at Julia skulle på hundeutstilling og dermed gransket bildematerialet.» Avisen understreker at hverken hund eller eier er identifisert med navn. Avisen mener det er uklart hva klageren mener med uttrykket «en sådan artikkel». Avisen mener å ha gjort klart at bildene skulle brukes i en artikkel om hundeavl. Dersom klageren reagerer på at artikkelen inneholdt kritikk av hundeavlsmetoder, så anfører avisen at det burde være velkjent i miljøet at «slike kritiske anmerkninger finnes» og at hun derfor ikke kunne påregne bare positiv omtale av hundeavlssituasjonen.
Klager tilbakeviser i sitt tilsvar at hun skal ha fått opplyst at bildene skulle brukes i en dokumentar om hundeavl i Dagbladet, og at hun som eier ikke hadde innvendinger mot dette. Hun mener det faller på sin egen urimelighet om hun først skulle visst om hvordan bildene skulle brukes, og deretter klaget til PFU.
Klageren gjentar at hun burde vært spurt på forhånd om bildebruken, og viser også til at et bilde av hennes hund ble brukt i en helsides egenannonse i Dagbladet fredag, da med tittelen «Avlet i stykker?» Klageren skriver at hun fikk siden tilsendt fra «en person som hadde kjent igjen bulldogen som Julia».
Dagbladet skriver i sin siste kommentar at på grunn av «ståk i utstillingsområdet» kan klageren kanskje bare ha oppfattet deler av det avisens fotograf sa da hun spurte om tillatelse til å ta bilder.
Forøvrig mener avisen at klageren må erkjenne at hennes hund er et eksempel egnet til å illustrere de problemstillingene artikkelen tar opp, blant annet fordi den er premiert flere ganger – «antagelig også for de kriteriene fagfolkene stiller seg kritiske til».
Avisen antar at «personvernet» ikke gjøres gjeldende og at det spørsmålet som gjenstår er hvorvidt avisen kunne bruke et bilde av en ikke identifisert bulldog «i en sammenheng som eieren ikke klart har oppfattet, og der Dagbladet har unnlatt å be om skriftlig samtykke.» PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:
Klagen gjelder Dagbladets bildebruk i forbindelse med en sterkt kritisk artikkel om norsk hundeavl. Som en av flere illustrasjoner hadde avisen brukt et bilde av en engelsk bulldog, tatt på en utstilling. Bildet var også benyttet i avisens førstesidehenvisning, under tittelen «Grotesk hundeavl». Klageren, som er eier av den avbildede hunden, vedgår at hun ga tillatelse til avfotografering av hunden, men anfører at hun ikke ble gjort oppmerksom på hvilken type artikkel bildene skulle benyttes i, og at hun trodde det gjaldt en omtale av selve utstillingen. Hun ble sjokkert over bildebruken, og hevder at flere skal ha gjenkjent hennes hund da de leste artikkelen.
Dagbladet mener avisens fotograf gjorde oppmerksom på at bildene var tenkt benyttet til en artikkel om hundeavl, men at klageren kanskje ikke oppfattet dette. Uansett anfører avisen at hverken hund eller eier er identifisert med navn, og at bildet kun er brukt som eksempel på angjeldende hunderase. Avisen mener at klagerens hund neppe kan være gjenkjent utover en engere krets.
Pressens Faglige Utvalg kan ikke ta stilling til nøyaktig hva som ble sagt mellom klageren og avisens fotograf, men konstaterer at klageren hadde gitt tillatelse til fotograferingen og at hun var oppmerksom på at det dreide seg om en avisfotograf. Utvalget viser også til at bildet ble tatt på en offentlig utstilling, og at klageren uansett ikke kunne påregne å få nøyaktig kjennskap til hvilken type artikkel bildene skulle illustrere.
Når det gjelder påstandene om at klagerens hund skal ha blitt gjenkjent, viser utvalget til at klageren ikke er avbildet, og at hverken klager eller hund er identifisert med navn. Utvalget kan vanskelig se at klagerens hund skulle gjenkjennes av mennesker utenfor en svært begrenset krets. De som måtte gjenkjenne hunden, må dermed antas å kunne gjøre seg sine egne vurderinger av hvorvidt klageren og hennes hund er representative for de forhold som artikkelen tar opp.
Dagbladet har ikke brutt god presseskikk.
Oslo, 15. oktober 1996
Sven Egil Omdal
Johan O. Jensen, Thor Woje,
Helen Bjørnøy, Gunhild Støver, Jan Vincents Johannessen