Harald Haugland mot Vesterålen
Vesterålen bragte lørdag 23. februar 1991 en helsides artikkel inne i avisen med tittel: » Den nye rektoren: Hadsel folkehøyskole skal bli en bedre skole «. I artikkelen, som i hovedsak framstår som intervju med den nye rektoren, omtales skolens tidligere rektor bl.a. som følger: «Oppgavene hadde etter hvert vokst Haugland over hodet», «det vanskelige og kanskje ubehagelige ble skjøvet tilside, og han har derfor totalt mistet oversikta». Og videre: «Da han (tidl. rektor) i fjor høst ba om avløsning og sa opp rektorstillingen, hadde han egentlig brukt seg opp, var helt utbrent som administrativ leder for skolen. Han burde selvfølgelig ha sagt stopp og hoppet av for ei god stund sia allerede første gang det ble satt fingeren på manglende administrativ styring med skolen».
Klageren – som altså er den omtalte tidligere rektor – stiller i klagen spørsmål om på hvilken måte avisen kontrollerte opplysningene. Det vises til Vær Varsom-plakatens punkt 4.1. Klageren oppfatter det som et overgrep fra avisens side at han ikke fikk vite om artikkelen på forhånd og fikk anledning til å uttale seg. Klageren spør hvilken samfunnsinteresse det har å bringe til torgs informasjon om at han er utbrent, og «Hvordan skal jeg kunne ha et normalt familieliv sammen med ektefelle og barn når de leser noe slikt om meg i avisa?». Her viser klageren til Vær Varsom-plakatens punkt 1.5, bl.a. om å beskytte enkelt-mennesker mot overgrep , samt punkt 4.3 og 4.4.
Avisen henviser til brev som ble sendt klageren 04.03.91, hvor det heter at man «finner…Ellingsens (den nye rektors) uttalelser bemerkelsesverdig lite følsomme, og avisas gjengivelse av samme noe lite gjennomtenkt. Kort kan man si at dette ikke er Bladet Vesterålens vanlige stil». Men avisens brev til klageren fortsetter: «Vi [synes] likevel ikke det er vår oppgave å fortelle en skoleleder hva han sakl si, eller i dette tilfelle ikke si». Avisen mener det først og fremst burde være den nye rektors oppgave å beklage, men at det i tilknytning også kan «beklages at Bladet Vesterålen kolpoterte Ellingsens uttalelser». Brevet avsluttes med en beklagelse overfor klageren «personlig». Avisens tilsvar henviser ellers til at «utsagnene fra påtroppende skoleleder : ble] betydelig moderert».
Pressens Faglige Utvalg mener at bladet Vesterålen gjennom å viderebringe den nye rektors uttalelser har brutt god presseskikk. At et intervjuobjekt – i dette tilfelle den nye rektoren – uttaler seg på en måte som hans forgjenger finner krenkende, kan ikke frita avisen fra et selvstendig ansvar for hva den setter på trykk. De gjentatte beklagelser i brevs form, fritar ikke redaktøren fra ansvaret for å beklage også i egen avis. «Vesterålen» har brutt god presseskikk.
DET PÅKLAGEDE FORHOLD
Lørdag 23. februar 1991 hadde «Vesterålen» et intervju med den nye rektoren ved Hadsel Folkehøyskole. Tittelen er: » Hadsel folkehøyskole skal bli en bedre skole».
Under mellomtittelen » Utbrent » uttaler den nye rektorenm følgende som angår klagen:
«- Hvilke oppgaver er det du først og fremst konsentrerer deg om ved Hadsel folkehøyskole?
– Først og fremst vil jeg prøve å få til ei omorganisering, som både går på administrasjonen av skolen og selve undervisninga. Oppgavene hadde etter hvert vokst Haugland over hodet uten at han hadde klart å delegere arbeidet til andre. Det vanskelige og kanskje ubehagelige ble skjøvet tilside, og han har derfor totalt mistet oversikta. Skolen har derfor på mange måter stått på stedet hvil i lang tid nå.
Da han i fjor høst ba om avløsning og sa opp rektorstillingen, hadde han egentlig brukt seg opp, var helt utbrent som administrativ leder for skolen. Han burde selvfølgelig ha sagt stopp og hoppet av for ei god stund sia allerede første gang det ble satt fingeren på manglende administrativ styring med skolen.
Men lysten til å drive undervisning var fortsatt tilstede, og derfor har Haugland gått over i ei vanlig undervisningsstilling, samtidig som han tar seg av avvikling av asylmottaket.»
KLAGEN
I klagen stiller klageren spørsmål om på hvilken måte avisen kontrollerte avisn sine opplysninger. Spørsmålet stilles med utgangspunkt i Vær Varsom-plakatens punkt 4.1 hvor det heter «kontroller at opplysninger som gis og uttalelser som gjengis, er korrekte».
Klageren skriver:
«Om rektor Ellingsen mener det og det i tillegg etter kontroll viste seg at det var en korrekt beskrivelse av meg, som nå har sluttet som rektor på Hadsel Folkehøyskole, kunne jeg ønske å vite hvilken samfunnsinteresse det har å bringe til torgs informasjon om at jeg er utbrent uten at jeg får vite noe om at avisen har tenkt å skrive det og bli gitt anledning til å uttale meg? Jeg opplever det som et overgrep fra avisen side overfor meg når den stempler meg som utbrent og på toppen av det hele sier: «han har derfor totalt mistet oversikta». På hvilken måte kan jeg – i en alder av 43 år – ha troverdighet som menneske og yrkesaktiv etter en slik injurierende salve? Hvordan skal jeg kunne ha et normalt familieliv sammen med ektefelle og barn når de leser noe slikt om meg i avisa?
Jeg viser til Vær Varsom-plakatens punkt 1.5: «Det er pressens oppgave å beskytte enkeltmennesker mot overgrep eller forsømmelser fra offentlige myndigheter og institusjoner, private foretak eller andre.» Jeg viser også til punkt 4.3 og 4.4.: «Vis respekt for menneskers identitet, privatliv , rase, nasjonalitet eller livssyn….» – «Legg vekt på saklighet og omtanke i all reportasje».»
Klageren fastslår at det er vanskelig å endre et inntrykk som er skapt selv om man kommer med et utall av saklige argumenter. «Jeg må derfor belage meg på å leve som en person som er «utbrent» og «totalt har mistet oversikten» inntil beklagelse kommer fra så vel avisen som den som har uttalt det», skriver klageren.
AVISENS TILSVAR
Redaktør Karl Glad Nordahl opplyser at avisen mottok kopi av klagen fra Haugland i februar, og at avisen deretter sendte ham et brev datert 04.03.91 (som er vedlagt klagen).
Her heter det blant annet:
«Etter nøye gjennomlesing av artikkelen «Hadsel Folkehøyskole skal bli en bedre skole», i Bladet Vesterålen av 23.2.91, finner vi Ellingsens uttalelser bemerkelsesverdig lite følsomme, og avisas gjengivelse av samme noe lite gjennomtenkt. Kort kan man si at dette ikke er Bladet Vesterålens vanlige stil.
Når det er sagt, synes vi likevel ikke det er vår oppgave å fortelle en skoleleder hva han sakl si, eller i dette tilfelle ikke si. Så vidt vi forstår er De ute etter en beklagelse fra avisas side. Vi har egentlig bare gjengitt en uttalelse, en beklagelse fra oss, ville etter vårt syn ha heller liten verdi uten en langt dypere beklagelse fra herr Ellingsen.
Det å være utbrent som leder, og kanskje ganske spesielt som skoleleder, er ikke uvanlig i vår oppjagede tid. At det kommer på trykk som uttalelse fra den nye leders munn, er kanskje noe mer uvanlig, skjønt vi har da sett det også tidligere. Å være utbrent som leder har imidlertid engenting med troverdighet som menneske eller som lærer å gjøre. Kan man innrømme at man trenger avlastning og ber om hjelp, så han man bevist for all verden at man nettopp har troverdighet. Så vidt vi vet er det De selv som har bedt om at det må bli tilsatt ny rektor..
En eventuell beklagelse bør som sagt og etter vår oppfatning primært komme fra herr Ellingsne. Det kan så gjerne og i tilknytning beklages at Bladet Vesterålen kolpoterte Ellingsens uttalelser.
Vi kan meget vel forstå at Ellingsens uttalelser er ubehagelige både for Dem personlig og for familien, men hjemme skulle det i alle fall gå an å snakke om hva saken gjelder; nemlig at rektor har bedt om, og fått hjelp og avlastning, men med beklagelsen liten takk for innsatsen.
Rent menneskelig ønsker vi her og nå å uttrykke vår beklagelse overfor Dem perosnlig. Vi synes det er leit, og håper det ikke vil føre til varige skader av noe slag.
Vi sender ikke kopi til Norsk Presseforbund.»
Redaktøren mener det er lite å si utover dette. Han opplyser at brevet ble skrevet etter samtale med journalist som skrev saken. Journalisten opplyser at hensikten med den måten dette ble skrevet på, var motsatt av reaksjonen.
Redaktøren skriver videre:
«Så vidt vi forstår ble utsagnene fra påtroppende skoleleder betydelig moderert. Han er imidlertid villig til å komme med ytterligere forklaring dersom det skulle være ønskelig.
Vi beklager som vi skriver i vårt brev til Haugland, og mest av alt beklager vi at den nye rektoren kom med disse uttalelsene. Vi har ingenting hørt fra ham, og regner derfor med at han står ved det han har sagt.
Vi hadde oppriktig talt regnet med at Haugland ville tatt kontakt med oss etter vårt brev til ham.»
PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:
Pressens Faglige Utvalg mener at bladet Vesterålen gjennom å viderebringe den nye rektors uttalelser har brutt god presseskikk.
At et intervjuobjekt – i dette tilfelle den nye rektoren – uttaler seg på en måte som hans forgjenger finner krenkende, kan ikke frita avisen fra et selvstendig ansvar for hva den setter på trykk. De gjentatte beklagelser i brevs form, fritar ikke redaktøren fra ansvaret for å beklage også i egen avis.
«Vesterålen» har brutt god presseskikk.
Oslo, 15. mai 1991
Johan O. Jensen,
Thor Bjarne Bore, Helen Bjørnøy,
Brikt Jensen, Edith Nærbø, Sølvi Wærhaug