Shabana Rehman mot Vårt Land

 Vårt Land publiserte onsdag 26. august 2020 en nyhetsartikkel på nett med tittelen: ”Derfor varsles det om Shabana Rehmans Født Fri: – Tiden i stiftelsen brøt meg ned”

 Ingressen lød:

 «Stiftelsen Født Fri har fått 17 millioner kroner for å kjempe mot negativ sosial kontroll. Nå anklages de for pengesløsing, fryktkultur og uryddige arbeidsforhold av flere tidligere engasjerte. Styret har tillit til driften, og flere tar Rehman i forsvar.»

 Artikkelen ble publisert på papir torsdag 27.august 2020 med tittelen: «Anklager mot Født Fri: Tiden i stiftelsen brøt meg ned».

Ingressen i papirutgaven lød:

VARSEL: Stiftelsen Født Fri og leder Shabana Rehman har fått millioner av kroner for å kjempe mot negativ sosial kontroll. Nå anklages de for pengesløsing, fryktkultur og uryddige arbeidsforhold av flere tidligere engasjerte.

På forsiden i papirutgaven var det et stort portrettbilde av Shabana Rehman, med titlene: «Tøffe anklager fra varslere»

«Stifelsen Født Fri beskyldes for pengesløsing og fryktkultur»

«Stiftelsen Født Fri har fått millioner fra staten»

«Regnskapsfører advarte mot høyt forbruk»

«Tidligere ansatte: Sosial kontroll i en stiftelse som mangler sosial kontroll»

 Bildeteksten lød:

«Styret har tillit til at daglig leder Shabana Rehman har god styring i stiftelsen Født Fri.»

 Klager  er Shabana Rehman, som mener Vårt Lands (VL) artikkel er et svært skadelig og ødeleggende angrep på både henne personlig og Født Fri (FF), og anfører brudd på disse punktene i Vær Varsom-plakaten:

3.1 – om anonyme kilder

3.2 – om opplysningskontroll og kildebredde

4.1 – om saklighet og omtanke

4.4 – om dekning i stoffet for titler, ingress og bilder

4.14 – om samtidig imøtegåelse

Klagen er delt inn i åtte hovedpunkter:

1. Ødeleggende angrep

Klager skriver: «Det er innlysende at VLs serie av grove beskyldninger øker den personlige risikoen ved mitt arbeid. Et slikt angrep gjør det selvsagt også vanskeligere for FF å være en medspiller for dem som utsettes for sosial kontroll og religionbasert undertrykking. Vi er avhengig av offentlige midler, det er ingen overdrivelse at VLs omtale setter stiftelsens eksistens på spill.»

Klager mener hun personlig rammes hardt av overskriften ”Derfor varsles det om Shabana Rehmans Født Fri: – Tiden i stiftelsen brøt meg ned”.

Klager anfører at avisen har snakket med «et titalls» personer, som samtlige er anonyme, og at Vårt Land ikke har noen åpne kilder som underbygger de mange beskyldningene som rettes mot henne og Født Fri.

Klager henviser til at PFU har flere ganger har understreket at særskilte aktsomhetskrav og kildekritiske krav slår inn når mediene bruker anonyme kilder, og viser til sak 076/17, der det slås fast at en omtale som delvis er basert på anonyme kilder krever spesiell aktsomhet. Klager viser også til sak 046/08, der det bl.a heter. «Utvalget har en rekke ganger lagt avgjørende vekt på at sterke påstander som framsettes i pressen, må underbygges ved at dokumentasjonen synliggjøres, slik at utenforstående har mulighet til vurdere sannhetsgehalten.” Klager henviser også til at utvalget i sak 290/17 skjerper kravene til kontroll av opplysninger når søkelyset rettes mot enkeltpersoner.

Klager mener Vårt Lands hovedanklage er pengesløsing og sløsekultur, og viser til titler og ingress på artikkelen, samt bl. a disse sitatene fra artikkelen:

«Det har blitt ropt varsku om mangelfull økonomisk kontroll – fra regnskapsfører, ansatte og i varslene fra medarbeidere.»

«Flere kilder beskriver en ‘sløsekultur’. Kilder reagerer på en rekke utlegg de mener er irrelevante og ekstravagante for en slik stiftelse.”

«Vårt Land kjenner til at sentrale medarbeidere har vært bekymret for angivelig problematisk pengebruk. En rekke kilder, også utover de fem varslerne, beskriver det de mener har vært en ‘sløsekultur’.» 

2. VL utelot sentral og avgjørende faktaopplysning: At våre regnskap er revisorgodkjente og uten revisor-anmerkninger

Klager viser til revisors oppgaver og plikter, og til konklusjonen etter revisjon av prosjektregnskapet for 2018 (vedlegg 11), der det heter: «Etter vår mening er prosjektregnskapet for Stiftelsen Født Fri for Veier ut av negativ sosial kontroll som ble avsluttet 31.12.2018, i det alt vesentlige i samsvar med formålet beskrevet i tilsagnsbrevet.”

Klager mener utelatelsen er et brudd på VVP 3.2, og skriver:

«Anklagen om pengesløsing er svært alvorlig for en stiftelse som FF. Når den utelukkende er basert på anonyme kilder, er det en helt sentral og vesentlig opplysning at FFs regnskaper er revidert og godkjent av statsautorisert revisor, og at revisor ikke har hatt noen anmerkninger til regnskapene og måten stiftelsens midler er brukt på.

Denne opplysningen, som VL beviselig var kjent med, ville på en avgjørende måte ha vist at de anonyme kildenes påstander om pengesløsing er i strid med uavhengig revisors konklusjon.»

Videre skriver klager:

«Hvis vår pengebruk ikke hadde vært i samsvar med stiftelsens formål, ville revisor påpekt dette og eventuelt skrevet en anmerkning. At statsautorisert revisor ikke hadde anmerkninger til FFs årsregnskaper for 2018 og 2019, er det nærmeste vi kommer fullgod dokumentasjon på at de anonyme kildenes påstander om pengesløsing mangler saklig grunnlag. Det faller på sin egen urimelighet at FF sløser med penger og preges av sløsekultur når uavhengig statsautorisert revisor har godkjent regnskapene uten anmerkninger.

Hadde VL tatt med opplysningen om at regnskapene var revisorgodkjent uten anmerkninger, ville de anonyme kildenes påstander kommet i et ganske annet lys. Publikum ville da fått god grunn til å betvile disse kildenes troverdighet.»

Klager viser i den forbindelse til PFUs uttalelser i sakene 110/18, 043/18 og 154/18.

Klager konkluderer:

«Påstanden om pengesløsing og sløsekultur er feil, jfr. VVP 3.2. FF sløser ikke med penger og det er ingen sløsekultur her. VL har ikke dokumentert dette, kun anonyme påstander holder ikke.

VLs bruk av anonyme kilder og deres udokumenterte påstander gjør innklagd artikkel usaklig. VL har heller ikke tatt tilstrekkelig hensyn til den belastning og skade publiseringen av disse påstandene har fått for FF og meg, og derfor brutt VVP 4.1.»

3. VL har ikke dokumentert i stoffet 1.side-oppslag- og ingresspåstander om pengesløsing, fryktkultur og uryddige arbeidsforhold

Klager viser til tittelen ”Stiftelsen Født Fri beskyldes for pengesløsing og fryktkultur” og ingress-setningen ”Nå anklages de for pengesløsing, fryktkultur og uryddige arbeidsforhold av flere tidligere engasjerte”, og mener disse ikke har dekning i artikkelen og således er brudd på både VVP 4.4 og VVP 3.2.

4. Fikk ikke imøtegå sterk og skadelig påstand: At en person ble ”brutt ned” pga. meg, og fikk psykiske problemer

Klager viser til tittelen ”Derfor varsles det om Shabana Rehmans Født Fri: – Tiden i stiftelsen brøt meg ned”, og mener de fleste vil oppfatte det slik at hun gis skylden for at den anonyme kilden ble «brutt ned». Klager viser også til at det i artikkelen står: ”Flere av kildene Vårt Land har snakket med beskriver å ha blitt utkjørt og fått psykiske plager etter tiden i stiftelsen.”

Klager skriver:

«Vi vet så mye om psykisk sykdom i dag, og om de psykiske konsekvensene ved mobbing, trakassering osv., at det ‘å bli brutt ned’ av Shabana Rehman og hennes FF, har et konkret og faktisk innhold.

Er man brutt ned og fått psykiske plager, kan man gå til psykiater eller psykolog, få diagnose og behandling. VL forteller ikke om den anonyme kilden har fått diagnose og behandling for sine psykiske problemer. Vi vet heller ikke om VL har stilt spørsmål om dette til kilden, men må vel nesten legge til grunn at VL har det siden avisen publiserer slik påstand.

Å få diagnose og behandling for psykiske problemer, er faktaopplysninger som kan etterprøves. Dette dreier seg derfor om påstand av faktisk art.»

Klager konkluderer:

«VL konfronterte aldri meg med påstanden om at en tidligere medarbeider i FF har blitt brutt ned, og at flere tidligere medarbeidere har fått psykiske plager. Jeg fikk ikke mulighet til samtidig imøtegåelse, VL brøt derfor VVP 4.14.

(…)

Bruk av anonyme kilder øker risikoen for at beskyldninger mangler faktisk belegg, og kravet om samtidig imøtegåelse må da være sterkere enn ellers. Innklagd artikkels vinkling, at Shabana Rehman ‘brøt meg ned’, er også svært rammende for meg. PFU har tidligere sagt at kravet til samtidig imøtegåelse slår særlig tungt inn når enkeltpersoner rammes, og når beskyldningene fremsettes av anonyme kilder.»

5. Overskrift-påstand ikke dokumentert i stoffet

Klager viser til overskriften ”Derfor varsles det om Shabana Rehmans Født Fri:” – Tiden i stiftelsen brøt meg ned”, og skriver:

«Påstanden i overskriften er konstaterende. Det tas ingen forbehold. Den er rammende og har stort skadepotensial. Og den kommer altså fra anonym kilde. Det finnes ingen dokumentasjon for påstanden i stoffet, VL har ikke godtgjort eller sannsynliggjort at denne personen faktisk ble brutt ned og fikk psykiske problemer. VL har derfor i overskriften gått lenger enn det er dekning for i stoffet, og brutt VVP 4.4..»

6. VL har misbrukt kildevern-instituttet

Klager skriver:

«Det fremgår tydelig flere steder i innklagd artikkel at ‘varslerne’ og avisens anonyme kilder har vært ‘sentrale medarbeidere’ i FF.

(…)

Vi opererer i et tøft felt med mange unge og uerfarne aktivister. Atferdsproblemer som utløste alvorlige arbeidskonflikter gjorde at vi måtte avslutte samarbeidet med fire personer. Noen reagerte også negativt når de ikke fikk flere oppdrag og samarbeidsprosjekter med FF. En av våre tidligere medarbeidere lovte at hun skulle ”rive ned Født Fri”, og gå til presse, departementet og politikere for å sverte oss. Mange har kontaktet oss og fortalt at vedkommende systematisk sprer usannheter om meg og FF.

VL ble gjort oppmerksom på slike mulige bakenforliggende forhold hos avisens kilder.»

Videre påpeker klager at ettersom stort sett samtlige av de mest misfornøyde har stått frem med sin kritikk av henne og FF på sosiale medier, er det ingen stor hemmelighet hvem de er.

Klager oppgir deretter fem navn og viser til hva disse har skrevet på sine egne Facebook-sider (vedlegg 16).

Klager skriver:

«Når NN (sekretariatets anonymisering) skriver på Facebook at hun vet hvem flesteparten av VLs anonyme kilder er, hvordan kan da VL være så sikker på at disse har gitt opplysninger til avisen uavhengig av hverandre?

La det være klart: Alle med et minimum av kjennskap til miljøet rundt FF vet at NN, NN og NN (sekretariatets anonymisering) har stått i spissen for varslingene mot FF, og er blant VLs anonyme kilder. De har også prøvd å selge inn saken til andre medier før de lyktes med VL.

Uansett: Når de som ga opplysninger anonymt til VL selv forteller om dette i sosiale medier, og her også står frem med kritikk av pengesløsing i FF, har de ikke behov for kildevern når de uttaler seg til VL om det samme. VL har derfor brutt VVP 3.1 som sier at kilden for informasjon som hovedregel skal identifiseres.

(…)

VL hadde allerede omtalt at det var kommet syv varslinger om FF til IMDi, og at IMDi hadde igangsatt granskning. Var det så viktig å publisere de anonyme kildenes udokumenterte påstander før resultatet av granskningen foreligger, at dette rettferdiggjør en så massiv bruk av kildevernet?»

7. VL tilbød kilder anonymitet hvis de sa noe negativt om FF

Klager viser til brev og meldinger fra tre personer (vedleggene 17, 18, 19 og 20) og skriver at alle forteller at Vårt Land kontaktet dem og tilbød kildevern hvis de ville si noe negativt om Født Fri.

Klager skriver: «Kildevern er berettiget når dette er eneste mulighet til å avdekke forhold av stor samfunnsmessig betydning. Å friste misfornøyde x-medarbeidere i FF til å si noe negativt om stiftelsen ved å gi dem kildevern, faller ikke inn i denne kategorien, jfr. VVP 3.1.»

8. Nyhetsredaktørs Facebook-post

Klager skriver: «Jeg ber også PFU vurdere om VL-nyhetsredaktør Veslemøy Hedvig Østrems post på egen private Facebook-side (vedlegg 21) og Twitter-konto 26.08.2020, der det ikke fremkommer at de som ‘er bekymret for pengebruk og uryddighet’, og som påstår at

‘- Tiden i stiftelsen brøt meg ned’  er anonyme, er i strid med VVP, jfr. punktene 3.1, 3.2, 4.1, 4.4 og 4.14.»

Vårt Land (VL) avviser brudd på god presseskikk og skriver innledningsvis:

«En rekke frivillige organisasjoner søker støtte til sine prosjekter og sin drift fra det offentlige. Å få offentlig støtte er tillitsbasert. Det er svært sjelden at mediene går inn med et kritisk søkelys på pengebruk og stiller spørsmål ved om organisasjoner som baserer stort sett hele sin drift på offentlig støtte, gjør det etter formålet og og på en måte som tilfredsstiller krav til god økonomistyring. Noe av grunnen til at dette sjelden gjøres av mediene, er at man ikke har innsyn i stiftelsers og frivillige organisasjoners bilag og dokumentasjon utover den de sender inn til offentlige myndigheter. I arbeidet med å dokumentere kritikkverdige forhold i denne type organisasjoner vil man ofte være avhengig av tips og henvendelser fra kilder som kjenner driften fra innsiden.

Avisen skriver videre:

«Det er åpenbart at en organisasjon som Født Fri og en profilert aktør som Rehman vil kunne være utsatt for hard kritikk fra ulike kanter.

(…)

Det vil alltid være viktig for Vårt Land i arbeidet med å granske organisasjoner som Født Fri, å tilstrebe kildebredde og utvise god kildekritikk. Det har Vårt Land gjort i arbeidet med varslingssakene mot Født Fri som vi har publisert i perioden 4. august til d.d.»

Avisen skriver at redaksjonen har snakket med rundt 30 muntlige kilder i arbeidet med Født Fri-saken, i tillegg har redaksjonen innhentet dokumentasjon som regnskap, e-poster, sms-er, logger, tilsagnsbrev etc. Avisen fremholder at redaksjonen har vært opptatt av, på selvstendig grunnlag, å ta kontakt med ulike kilder uavhengig av hverandre, for å verifisere de påstandene som har kommet frem.

Avisen skriver:

«Mange av kildene i denne saken er unge med flerkulturell bakgrunn, som ikke har dyp kjennskap til pressens arbeidsmetoder, og som heller ikke er offentlige personer med erfaring fra intervjusettinger og belastningen offentlig publisering kan innebære. Derfor har Vårt Lands journalister fra første dag vært opptatt av å bygge tillit og klargjøre premissene i prosessen.

(…)

Flere av kildene som i bakgrunnssamtaler har gitt uttrykk for at de er kjent med kritikkverdige forhold i Født Fri, har vært tydelige på at de ikke kan å stå fram med navn. Helt siden før publisering har det pågått en aktiv jakt etter hvem som er våre kilder, hva de eventuelt har sagt, og ikke minst har det blitt spredt rykter og påstander som diskrediterer kritikere.

I Vårt Lands tilsvar i denne PFU-klagen går vi derfor ikke detaljert inn på hvem som er kildene våre.»

Vårt Land skriver at avisen av hensyn til kildevernet ikke har kunnet gi klager innsyn i hvem som har fremmet de ulike delene av kritikken. Avisen mener likevel den har gitt klager mulighet til å besvare alle påstander av faktisk art som er fremmet og gitt henne og organisasjonen svært god tid til å gi tilsvar og gitt mulighet til å komme med dokumentasjon som tilbakeviser kritikken. Avisen viser til at VVP 3.1 slår fast at “Kilden for informasjon skal som hovedregel identifiseres, med mindre det kommer i konflikt med kildevernet eller hensynet til tredjeperson”.

Om kildearbeidet skriver avisen videre:

» I løpet av arbeidet med denne saken ble det levert inn et varsel til IMDi mot Shabana Rehman og Født Fri. Vi kjenner identiteten til de fem varslerne som har underskrevet varselet og kjenner deres motivasjon for å levere inn dette varselet.

(…)

Vi har også snakket med flere kilder som har mye positivt å si om Født Fri og om Shabana Rehman som leder. Det er flere kilder som fremmer et positivt syn på organisasjonen under Rehmans ledelse som kommer til orde i Vårt Lands artikler.»

Vårt Land avviser påstanden om at avisen har “lovet anonymitet hvis noen kunne si noe negativt”, og skriver:

«Når journalistene har tatt kontakt med kilder, har de ønsket å gjøre premissene for samtalene tydelig. De har forklart hva de jobber med og har som sedvanlig når man jobber med slike saker, sagt at anonymitet er mulig, dersom det er en forutsetning for at kritikkverdige forhold kan bli avdekket.

(…)

VVP 3.2 slår fast at ‘Vær spesielt aktsom ved behandling av informasjon fra anonyme kilder’. Når Vårt Land har brukt anonyme kilder, som i denne saken, har redaksjonens metodikk gått ut på at alle påstander som fremmes anonymt, skal være fremmet av flere kilder og/eller være dokumentert på annen måte. Bak denne saken ligger det et omfattende kilde- og dokumentasjonsarbeid. »

Om kontakten med Født Fri før publisering, skriver avisen at den ønsket innsyn i deres regnskap og bilag for å få en oversikt over helheten, ikke bare dokumentasjon på enkelte deler av virksomhetens pengebruk. Avisen ba samtidig om en bakgrunnsprat eller intervju med klager. I følge avisen avviste Født Fri innsynsbegjæringen og intervjuet, men det ble gjennomført en bakgrunnssamtale med klager frdag 7. august. Her la avisen frem hovedanklagene fra kildene og orienterte om arbeidet med saken.

Avisen skriver:

«Tirsdag 11. august sender Vårt Land over 50 spørsmål med noen underspørsmål, til sammen rundt 80 spørsmål som viser hvilke påstander av faktisk art som har fremkommet i Vårt Lands materiale (mer om disse spørsmålene senere). Dette blir Født Fri bedt om å svare på, og får 10 virkedager til å svare.»

Mandag 17. august skriver Vårt Land en artikkel om at IMDi har fått et varsel om Født Fri og dagen etter publiserer avisen en artikkel om at Stiftelsestilsynet vil se på forholdene i organisasjonen.

Avisen skriver:

«Vårt Land har daglig kontakt med Født Fris ledelse og er opptatt av at dialogen skal være ryddig og tydelig. Fredag 21. august får journalistene beskjed om at Shabana Rehman ikke vil gi noen intervjuer før granskingen er ferdig, men at de vil sende en pressemelding.

Tirsdag 25. august får vi bekreftet at vi ikke vil få svar på de 50 spørsmålene vi sendte Født Fri den 11. august. Vi baserer oss da på de svarene vi har fått fra regnskapsfører og styreleder i pressemelding, og publiserer saken der kritikken mot Født Fri fremmes: https://reportasje.vl.no/artikkel/1622-derfor-varsles-det-om-shabana-rehmans-fodt-fri-tiden-i-stiftelsen-brot-meg-ned

Vi informerer om dette i mail til Rehman og styreleder Jan Sverre Asker før publisering, for å gi mulighet til å gi ytterligere kommentarer. De responderer ikke på denne mailen.»

Vårt Land svarer deretter på de åtte klagepunktene:

1. Ødeleggende angrep

Avisen svarer:

» Kritikken som fremmes retter seg mot driften av Født Fri og er ikke personangrep mot klager. Vårt Land har beskrevet forhold som er ved Født Fris pengebruk som det kan reises kritikk mot. Vårt Land har snakket med varslere og andre kilder som opplever at ansattforholdene har vært uryddige og krevende. Og Vårt Land har sett dokumentasjon på at penger har blitt brukt til formål det er naturlig å stille spørsmål ved i en organisasjon som Født Fri, som får det aller meste av sine inntekter fra det offentlige.»

Avisen beskriver deretter forhold som er kommet frem etter at påklaget artikkel ble publisert. Disse er ikke relevante for den presseetiske vurderingen av Vårt Lands arbeid, som baserer seg på opplysninger og materiale som forelå på publiseringstidspunktet.

Vårt Land fremholder at avisen har vist stor tilbakeholdenhet og saklighet, og at avisens journalistikk er basert på et omfattende kilde- og dokumentasjonsarbeid, og avviser brudd på god presseskikk på dette punktet.

2. VL utelot sentral og avgjørende faktaopplysning: At våre regnskap er revisorgodkjente og uten revisor-anmerkninger

Avisen avviser brudd på VVP 3.2 og 4.1, og svarer:

«Vi har gjengitt deler av regnskapsfører Magne Tangens e-post av 12.07.2018 der han skriver at: ‘Vi har teknisk sett brukt opp alt vi har fått fra IMDi til drift’. og ‘Dette har jeg påpekt tidligere i mai da jeg advarte om at pengeforbruket var høyt da det var brukt mer enn det som var planlagt. Dette må tas inn utover høsten, planleggingen må bli betydelig bedre så en ikke havner i et uføre. Forbruket må stå ift til det en har’.

I den etterfølgende teksten i artikkelen presiseres det at ‘Styret godkjente årsregnskapet for 2018, da med et underskudd på 204.892 kroner.’

Magne Tangen får i artikkelen svare utførlig på hvorfor han sendte en slik bekymringsmail til Født Fris organisasjon. Han har fått mulighet til å utdype dette i intervju, men valgte å svare på mail. Dette svaret er gjengitt i artikkelen.»

Avisen mener forøvrig at en revisorgodkjennelse ikke er en garanti for at det ikke har blitt foretatt disposisjoner som er kritikkverdige, og kan derfor heller ikke regnes som en sentral opplysning i denne typen saker. Avisen skriver: «Det er et kjent faktum fra en rekke lignende saker, som for eksempel den såkalte medlemsjukssaken i AUF, der medlemstallene var revisorgodkjent, og underslagssaken i SKUP, der det hvert eneste år ble levert revisorgodkjente regnskap. En revisorgodkjennelse er en relevant, men ikke avgjørende opplysning i slike saker.»

3. VL har ikke dokumentert i stoffet 1.side-oppslag- og ingresspåstander om pengesløsing, fryktkultur og uryddige arbeidsforhold

Avisen avviser brudd på VVP 3.2 og 4.4, og svarer:

«….Selv om vi ikke redegjør for hvilke kilder som anklager Født Fri for de ulike kritikkverdige forholdene og identifiserer kildene, er ingresser, forsidetitler og titler dekkende. Vårt Land har dokumentasjon som underbygger disse påstandene fra flere uavhengige kilder og/eller skriftlige kilder. Denne dokumentasjonen er det ikke mulig å konkretisere uten å tilkjennegi kilder. Vårt Land er også tydelig på at dette er anklager som er til behandling i et offentlig organ etter et formelt varsel, og det er tatt nødvendige forbehold, og gitt tilstrekkelig tilbud om imøtegåelse. Vårt Land hadde tilstrekkelig kildegrunnlag og dokumentasjon før publisering, det er det avgjørende(…)»

4. Fikk ikke imøtegå sterk og skadelig påstand: At en person ble ”brutt ned” pga. meg, og fikk psykiske problemer

Avisen avviser brudd på VVP 4.14 og svarer:

«Vårt Land har ikke framført påstander om at noen har blitt brutt ned ‘på grunn av’ Shabana Rehman, slik klager feilaktig hevder, men at tiden i Født Fri har brutt vedkommende ned.»

Avisen viser også til spørsmålene om arbeidsmiljøet som ble oversendt klager 10 dager før publisering.

Avisen skriver:

«Klagers rett til samtidig imøtegåelse retter seg også kun til de faktiske påstandene som omhandler forholdene i Født Fri. Klager har ikke rett til samtidig imøtegåelse av andre kilders subjektive beskrivelse av hvordan de opplever disse forholdene påvirket dem. At noen ble ‘brutt ned’ er en subjektiv opplevelse av privat art for en tredjeperson, og ikke en faktisk påstand mot klager. Dette slås også fast i PFU-sak 196/17, som klager henviser til. Det er de faktiske påstandene mot klager som utløser rett til samtidig imøtegåelse, og ikke kildenes beskrivelse av sin egen livssituasjon som følge av de omtalte forhold.

Klager har fått rikelig anledning til å imøtegå alle påstander om forhold i Født Fri. Det er uklart hvordan klager har tenkt å imøtegå at en kilde føler seg nedbrutt, eller hvorfor klager mener seg berettiget til å imøtegå dette. VVP 4.14 gir ikke rett til samtidig imøtegåelse av andre kilders subjektive vurdering av egen helbred.»

6. VL har misbrukt kildevern-instituttet og 7. VL tilbød kilder anonymitet hvis de sa noe negativt om FF

Avisen avviser brudd på VVP 3.1 og svarer:

«Som redegjort for i begynnelsen, har våre journalister i sitt bakgrunnsarbeid snakket med en rekke personer. For mange av disse kildene var det helt uaktuelt å snakke med noen om forhold de hadde opplevd som krevende av redsel for det de hadde erfart allerede av reprimander, ryktespredning eller hets. Det var derfor naturlig i de innledende samtalene å avklare at dette var bakgrunnssamtaler det ikke skulle siteres fra, at pressen beskytter sine kilder og at det er mulig å gi informasjon uten at identiteten ville bli kjent.

(…)

«Klager vedlegger Facebookposter og chat-logger som hun mener skal vise hvem som har vært Vårt Lands kilder og at disse ikke “fortjener” kildevern fordi de ytrer seg om saken i sosiale medier. Vårt Land har hatt nær 30 kilder i denne artikkelserien. Å bruke krefter på å diskreditere mulige kilder eller antyde motiver for hva mulige kilder kan ha hatt for å snakke med Vårt Land, gjør ikke kildevernet noe mindre relevant å verne om i denne saken.»

8. Nyhetsredaktørs Facebook-post

Avisen svarer:

«Posten er nøktern og bryter ikke med pressens etiske regelverk. Vårt Land har ikke brutt god presseskikk på VVP 3.1, 3.2, 4.1, 4.4, og 4.14. »

Klager fastholder at klagesakens kjerne er at Vårt Land brøt VVP 3.2 om kildebredde da avisen utelot at Født Fris regnskap var godkjent av revisor.

Klager skriver:

«Vårt viktigste klagepunkt er at VL unnlot å ta med det som mer enn noen annet kunne vært balanserende og talt til vår fordel når avisen anklaget oss for pengesløsing og sløsekultur, nemlig opplysningen om at statsautorisert revisor har godkjent våre årsregnskaper uten anmerkninger.

Når VL retter et kritisk søkelys mot Født Fris pengebruk og kun har anonyme kilder, blir statsautorisert revisor den mest uavhengige og troverdige kilden, og opplysningen om revisorgodkjenning uten anmerkninger helt sentral.»

Klager henviser til stiftelsesloven og fremholder at revisor har et utvidet oppdrag og en viktigere rolle i kontroll av pengebruken i stiftelser enn i aksjeselskaper og andre typer organisasjoner. Dette øker etter klagers mening deres betydning som kilde når en avis fremsetter ødeleggende generell og anonym kritikk av en stiftelses pengebruk.

Videre skriver klager:

«Anonyme kilder skaper et dokumentasjonsvakuum. Slikt vakuum oppstår ikke bare fordi kildene er anonyme og, som i innklagd artikkel, ingen former for dokumentasjon av deres påstander fremlegges. Det oppstår også fordi den som angripes ikke vet hvem som står bak anklagene mot dem, hva deres motiver er, og hvordan de mener anklagene kan dokumenteres. Derfor er det vanskelig, for ikke å si umulig, å forsvare seg mot anonyme anklager. Som angrepet part berøves du muligheten til gjendrive slike anklager med dokumentasjon. Hvordan skal man dokumentere at en generell påstand fra anonym kilde om pengesløsing/sløsekultur er feil? I et slikt vakuum blir uavhengige kilder med kjennskap til temaet for de anonyme kildenes anklager, i denne saken Født Fris pengebruk, ekstra viktige. Det samme gjelder generell dokumentasjon på at pengebruken er kontrollert og godkjent av uavhengig instans.»

Klager argumenter for at Vårt Land ikke kan dokumentere at de anonyme kildene er uavhengige, hverken publikum eller PFU kan få bekreftet om dette stemmer.

Klager mener videre at VL hevder at uttalelsene til Født Fris regnskapsfører veier opp for fraværet av opplysningen om at regnskapene var godkjent av statsautorisert revisor uten anmerkninger, og skriver:

» VLs forsøk på å sidestille statsautorisert revisor med regnskapsfører og eget styre, holder bare ikke. Det fremgår klart av såvel revisjonsloven som stiftelsesloven at statsautorisert revisor har en helt annen og mer uavhengig rolle som kontrollør av årsregnskapet i en stiftelse.

Selskaper/organisasjoner er ikke forpliktet til å ansette ekstern regnskapsfører, man kan bruke egne ansatte til å føre regnskapene. Et selskaps ledelse velger regnskapsfører, mens revisor velges av styret. Autorisert regnskapsfører må ha bachelorgrad, mens statsautorisert revisor må ha mastergrad.

Regnskapsfører registrerer, avstemmer og rapporterer til ledelsen. Revisors oppgave er å kvalitetssikre rapporteringen slik at långivere, eiere og offentlige myndigheter kan bruke regnskapet i sine beslutninger. Revisors hovedoppgave er å bekrefte at et årsregnskap og konsernregnskap oppfyller alle lovkrav, og ikke inneholder vesentlig feilinformasjon. Regnskapsfører og revisor har forskjellige oppgaver, og revisor har utvilsomt en langt mer uavhengig rolle som kontrollinstans.»

Klager fastholder at avisen ikke kan dokumentere påstandene i 1.sideoppslaget, samt at klager ikke ble konfrontert med tittel-påstanden om at en person ble «brutt ned».

Klager beskriver deretter forhold og påstander som er kommet frem etter at påklaget artikkel ble publisert. Disse er ikke relevante for den presseetiske vurderingen av Vårt Lands arbeid, som baserer seg på opplysninger og materiale som forelå på publiseringstidspunktet.

Vårt Land kommenterer i sin avsluttende replikk det avisen oppfatter som klagers hovedpunkter, og skriver:

«Vårt Land har hatt et balansert kildegrunnlag i dekningen av saken. Vårt Land har vært nøye med å inkludere opplysninger til klagers fordel. Kravet om et balansert kildegrunnlag tilsier allikevel ikke at alle enkeltopplysninger skal tas med.  Dette er en svært omfattende sak der det ikke var mulig å publisere alle funn, både av negativ og positiv art.

I den innklagede artikkelens ingress slås det fast at styret har tillit til driften. I artikkelen er regnskapsfører sitert på at økonomistyringen er god. Samarbeidspartnere siteres på at de ikke kjenner seg igjen i kritikken, og at de har opplevd «ryddige rammer».

En revisorgodkjenning betyr ikke at det ikke kan være foretatt disposisjoner som det kan reises kritikk mot eller som er av offentlig interesse. En gjennomgang av relevante PFU-saker der regnskap og økonomi står sentralt viser at det ikke foreligger noen presedens som tilsier at revisorgodkjenning ses på som en så sentral og avgjørende opplysning at den alltid må refereres til. »

Avslutningsvis skriver avisen:

«Vårt Land hadde et omfattende kildegrunnlag før publisering. I artikkelen refereres det til og siteres fra et omfattende kildemateriale. Vårt Land er også tydelig på at dette er anklager som er til behandling i et offentlig organ etter et formelt varsel, og det er tatt nødvendige forbehold, og gitt tilstrekkelig tilbud om imøtegåelse.

Klager er uenig i karakteristikker av og kritikk mot pengebruk og arbeidsmiljø, men har ikke påpekt noen faktiske feil.»

PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:

Klagen gjelder en nyhetsartikkel i Vårt Land om stiftelsen Født Fri og leder Shabana Rehman. Artikkelen handlet om et varsel om pengesløsing, fryktkultur og uryddige arbeidsforhold rettet mot stiftelsen. Varslerne var anonyme, tidligere engasjerte i stiftelsen. Artikkelen ble publisert på nett og papir.

Klager er Shabana Rehman, som mener Vårt Lands artikkel er et ødeleggende angrep på både henne personlig og Født Fri (FF). Hun anfører brudd på Vær Varsom-plakatens (VVP) 4.1. Klager mener Vårt Land utelot en sentral og avgjørende faktaopplysning om at regnskapene var revisorgodkjent, i strid med VVP 3.2 om opplysningskontroll og kildebredde. Klager mener avisen ikke har utvist den særskilte kildekritiske aktsomheten bruk av anonyme kilder fordrer, jf. VVP 3.1 og 3.2. Videre mener klager at hun jf. VVP 4.14 burde fått muligheten til samtidig imøtegåelse av en kildes utsagn om at denne ble «brutt ned» i stiftelsen. Klager mener også at førstesideoppslag og ingresser er konstaterende og mangler dekning i stoffet, jf. VVP 4.4.

Vårt Land avviser brudd på god presseskikk, og mener avisen hadde et bredt kildegrunnlag, både muntlig og skriftlig. Avisen fremholder at det var nødvendig å gi kildene anonymitet, siden de ellers ikke ville snakke med avisen om det de hadde opplevd. I følge avisen var kritikken mot stiftelsen ikke et personangrep på klager. Vårt Land påpeker at flere kilder i artikkelen hadde mye positivt å si om Født Fri. Avisen anfører også at det var kommet et formelt varsel om de samme forholdene til IMDi. Vårt Land mener redaksjonen ga klager mulighet til å besvare alle påstander av faktisk art. Avisen avviser at det var en sentral opplysning at revisor hadde godkjent regnskapet, og viser til at avisen skrev at regnskapet var godkjent av styret.

Pressens Faglige Utvalg (PFU) har forståelse for at artikkelen om Født Fri oppleves personlig belastende for klager. Siden klager er stiftelsens frontperson og en profilert samfunnsdebattant, mener utvalget imidlertid at avisens fokus på klager ikke er i strid med kravene til saklighet og omtanke i VVP 4.1.

Slik PFU ser det, kommer det tydelig frem i artikkelen at påstandene ikke rettes mot klager som person, men mot stiftelsen Født Fri. Etter utvalgets mening er et kritisk søkelys på en offentlig finansiert stiftelse berettiget og i tråd med pressens rett til å avdekke kritikkverdige forhold, jf. Vær Varsom-plakatens 1.4.

Etter utvalgets mening var Vårt Lands bruk av anonyme kilder akseptabelt i dette tilfellet.  PFU presiserer at den presseetiske vurderingen baserer seg på opplysninger og materiale som forelå på publiseringstidspunktet. At kildene senere har stått frem i sosiale medier, er således ikke relevant for PFUs vurdering. Det er heller ikke den videre utviklingen i Født Fri-saken.

PFU konstaterer at det på publiseringstidspunktet var kommet et formelt varsel til Integrerings-og mangfoldsdirektoratet (IMDi) om de samme forholdene de anonyme kildene fortalte om. Utvalget mener dessuten at de anonyme kildenes ståsted var tydelig for publikum; det dreide seg om varslere som fortalte om hvorfor de varslet. Videre merker utvalget seg at avisen også henviste til andre kilder, som støttet klager. Slik utvalget ser det, sørget Vårt Land på denne måten for den kildebredde og ekstra aktsomhet VVP 3.2 pålegger mediene ved bruk av anonyme kilder.

Etter utvalgets mening kunne avisen opplyst om at regnskapene var godkjent av revisor. En slik opplysning ville likevel ikke innebære en dokumentasjon på at varslernes påstander var grunnløse. Avisen kunne også sitert mer av helheten i regnskapsførers epost. Da ville det fremgått at ikke hele årets bevilgning fra IMDi var brukt opp. Utvalget registrerer for øvrig at avisen skrev at regnskapene var godkjent av styret.

Slik PFU ser det, fikk klager god anledning til å svare på kritikken mot Født Fri, og til å korrigere påstandene som fremkom i artikkelen, jf. VVP 4.14 om retten til samtidig imøtegåelse. Utvalget kan ikke se at utsagnet «Tiden i stiftelsen brøt meg ned» var en faktisk, etterprøvbar påstand som utløste krav om samtidig imøtegåelse, men en subjektiv opplevelse som en av kildene formidlet.

Utvalget mener også at titler ikke går lenger enn det er dekning for, og at artikkelen ikke bryter med VVP 4.4.

Vårt Land har ikke brutt god presseskikk.

Oslo, 17. februar 2021

Ellen Ophaug, Stein Bjøntegård, Lars Helle, Gunnar Kagge,
Ylva Lindberg, Erik Schjenken, Melissa Jocelyn Lesamana