NN mot NRK

PFU-sak 354/13


SAMMENDRAG:

***

PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:

Klagen gjelder en nyhetsinnslag i NRKs nyhetssending Oddasat, der det ble opplyst at to menn fra Øst-Finnmark var tiltalt for å ha slått en mann i hodet slik at han besvimte. De skal deretter ha bundet ham fast til en bil og kjørt avgårde. Mennene ble ikke navngitt i nyhetsinnslaget, men da NRK la nyhetssendingen ut på NRK nett-TV fikk innslaget påført følgende innslagtittel, indekseringstittel, «NN (etternavn) tiltalt».

Klagerne er de to omtalte. Den ene har NN som etternavn, den andre har NN som mellomnavn. Ifølge klagerne har NRK gjennom denne publiseringen identifisert dem
Det hevdes at det kun tok timer før alle visste hvem det var tatt ut tiltale mot. Det vises til at det kun er 75 personer med dette etternavnet, og at navnet i all hovedsak benyttes av en gruppe i klagernes lokalsamfunn. At navnet ble fjernet da familien tok kontakt med NRK hjelper ikke, da skaden allerede var skjedd. Klagerne forteller at NRKs identifisering av dem har vært svært ubehagelig, ikke minst for familiene.

NRK opplyser at publiseringen av etternavnet var et uhell og at NRK fjernet det så fort de ble gjort oppmerksom på det (dagen etter). NRK skriver at publiseringen var uheldig, men mener likevel en gjengivelse som den påklagede ikke er i strid med Vær Varsom -plakatens bestemmelser. Slik NRK ser det, identifiserte ikke kanalen klagerne. Det vises til at klagernes navn er et svært vanlig etternavn i kommunen. Videre viser NRK til sakens spesielle karakter, og mener identiteten til klagerne var kjent i nærmiljøet lenge før tiltalte ble tatt ut. NRK mener også at saken er så uvanlig, nærmest spektakulær, og handlingen så grov, at det i dette tilfellet uansett ville vært akseptabelt å identifisere.

Pressens Faglige Utvalg viser generelt til Vær Varsom-plakatens punkt 4.7 som oppfordrer mediene til å være varsomme med å identifisere personer som omtales i forbindelse med klanderverdige og straffbare forhold. Utvalget har tidligere understreket at identifisering aldri må motiveres ut fra et argument om at den identifiserte har påført seg dette selv, slik at identifisering skal fungere som en tilleggsstraff eller en gapestokk. Det er utelukkende samfunnets informasjonsbehov som kan begrunne identifisering.

I det påklagede tilfellet konstaterer utvalget at NRK ikke identifiserte klagerne i innslaget, men ved et uhell ble etternavnet publisert i tilknytning til innslaget på nett. Utvalget har i en rekke klagesaker understreket betydningen av redaksjonelle rutiner som sikrer at det ikke oppstår feil som i sin tur fører til utilsiktet publisering. I dette tilfellet må utvalget ta stilling til om publiseringen har identifisert klagerne på en slik måte at det er presseetisk uakseptabelt.

Utvalgets flertall mener at klagerne ikke er identifisert utover den krets som man likevel må kunne anta vil være kjent med saken fra før, gitt sakens alvorlige karakter. Utvalgets flertall legger også vekt på at navnet ble publisert på en lite fremtredende plass og ikke fremhevet på noen måte. Navnet ble også fjernet etter kun kort tid.

Etter en samlet vurdering finner utvalgets flertall at NRK ikke har brutt god presseskikk.

Oslo, 25. mars 2014

Hilde Haugsgjerd,
Line Noer Borrevik, Alf Bjarne Johnsen,
Eva Sannum
 

Mindretallet mener klageren, gjennom publiseringen av etternavnet på NRK Sápmi sine nettsider, var identifisert ut over den nærmeste krets fordi det var snakk om et etternavn som tilhørte én familie/ slekt knyttet til reindriften. På den andre side kan det hevdes at identifisering var berettiget gitt at siktelsen omhandlet en svært alvorlig og oppsiktsvekkende forbrytelse, noe som ifølge punkt 4.7 taler for at det var et «berettiget informasjonsbehov» til stede. 

Etter en samlet vurdering kommer derfor mindretallet fram til at NRK Sápmi ikke har brutt god presseskikk.  

Oslo, 25. mars 2014

Hadi Strømmen Lile