Advokatfullmektig Ahmed Taha p.v.a. Adel Kemal m.fl. mot Utrop

Utrop hadde mandag 14. oktober 2013 en nettartikkel med tittelen «Fikk hjertestans etter moskébesøk» og undertittel «En 21 år gammel jente mistet livet, angivelig etter at hun fikk hjertestans som følge av en demonutdrivelse».

Artikkelen i sin helhet:

«(NN) ble bare 21 år gammel. Hun døde av hjertestans etter besøk i Rabita-moskeen i Calmeyers gate i Oslo 13. mai i år. Kemal fikk livreddende førstehjelp på stedet, men ble senere erklært død på sykehuset. Dødsfallet var brått og uventet. Basim Ghozlan er forstander i Rabita-moskeen. Det er en moské med 2400 medlemmer. Den 13. mai i år fikk han en telefon. ? Jeg fikk telefon denne kvelden om at det var en jente som trengte hjelp fra ambulansen. Jeg fikk høre at det var ringt etter ambulanse og at de kom og hentet henne. Det kom rykter og at noen skulle drive ut en ånd fra henne. Som moské har vi en klar policy på at demonutdrivelse er strengt forbudt. Verken på vegne av moskeen eller i moskeens lokaler, sier forstanderen til TV 2.

Ingen oversikt.
Rabita-moskeen er på 3000 kvadratmeter, fordelt på fire etasjer. Innganspartiet er videoovervåket, men i selve lokalene er det ingen kameraer. Derfor vet ikke ledelsen hva som skjedde da 21 år gamle (NN) kom til moskeen. De vet heller ikke med sikkerhet hvem som var med henne da ambulansen ble tilkalt. ? Jeg går ut fra at de kom for å be eller at de deltok i aktiviteter. Om de gjorde noe annet vet jeg ikke noe om. Hun kan ha vært i 2. etasje eller 3. etasje, sier Basim Ghozlan.

Kjenner til saken.
Også politiet har fått opplysninger om at (NN) var utsatt for demonutdrivelse i moskeen. Grete Lien Metlid, fungerende sjef for seksjon for volds- og seksualforbrytelser i Oslo politidistrikt, bekrefter overfor TV 21 at politiet er kjent med saken. ? Vi har fått en del opplysninger. Disse har vært fulgt opp, og ut ifra de opplysningene vi har nå da så vil det bli foretatt noen ytterligere undersøkelser. Metlid ønsker ikke å si noe om de vet hvem som eventuelt har gjennomført demonutdrivelsen, men gjentar at politiet har mottatt opplysninger i saken.»

Som illustrasjon til artikkelen brukte Utrop et foto av en kvinne liggende på en sofa. Bildetekst:

«Ruqiah, kjent som den islamske formen for djevelutdrivelse, er et kontroversielt emneområde. Praksisen er vanlig og regulert med egne retningslinjer også i katolisismen. Bildefaksimilet viser en marokkansk innvandrer i Italia som får eksorsisme av sin lokale imam.»

KLAGEN:

Klagere er den avdøde kvinnens familie, med hennes bror som talsperson. Klagen er sendt via advokat. I klagen anføres det at Utrop ikke viste hensyn når avisen gikk ut med personlig informasjon. «5 måneder etter at min søster gikk bort velger Utrop å publisere artikkelen med personlig informasjon uten å kontakte pårørende. Dette mener vi bryter med god presseskikk.»

Det vises til Vær Varsom-plakatens punkt 4.3, om respekt for privatliv, og punkt 4.6, om hensyn til hvordan ulykker og kriminalsaker kan virke på ofre og pårørende.

TILSVARSRUNDEN:

Utrop mener saken representerer et problem av samfunnsmessig betydning og allmenn interesse. «Det var etter det Utrop kjenner til få som visste om at det foregår demonutdrivelser i moskeer i Norge før denne saken ble offentlig. Dette kunne man selvsagt kommet med informasjon om uten å oppgi fullt navn, men i denne saken mener vi at dødsfallet var såpass spesielt at det rettferdiggjør publisering. Personens unge alder og de uvanlige omstendighetene ved dødsfallet taler for det.»

Avisen mener også at selv om omtalen, med fullt navn, innebærer en ekstra belastning for en allerede hardt prøvet familie, så rettferdiggjør sakens spesielle karakter at saken ble omtalt. Det vises også til at det har gått fem måneder siden hendelsen.

Klagerne anfører at omtalen også rammer avdødes barn og at det vil ha stor betydning for barnets oppvekst og utvikling. Det opplyses ellers at saken nå er henlagt fordi politiets undersøkelser peker mot at dødsfallet hadde naturlige årsaker. Klagerne mener dette motbeviser bildet som er skapt av mediene om at det dreide seg om en demonutryddelse.

Utrop gjentar at opplysninger om at det foregår demonutdrivelser i norske moskeer har offentlig interesse. Avisen har imidlertid, med bakgrunn i nye opplysninger om at saken er henlagt, valgt å fjerne alle opplysninger i artikkelen som kan knytte en bestemt person til saken. «Utrop beklager at disse opplysningene ble offentliggjort, men vil ikke fjerne saken som helhet fra nettet da vi som sagt fremdeles står fast ved at saken mer generelt, i overordnet henseende, har interesse for våre lesere og for offentligheten i stort.»

(Ny versjon vedlagt.)

PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:

Klagen gjelder en artikkel på Utrops nettsider om at en 21 år gammel kvinne fikk hjertestans og døde etter et besøk i en moské i Oslo. Kvinnen var navngitt og det framgår av artikkelen at det gikk rykter om at hun var utsatt for demonutdrivelse i moskeen. Det opplyses også at politiet etterforsker saken.

Klagerne er kvinnens familie, representert ved hennes bror og med assistanse fra advokat. Det anføres at Utrop har omtalt den navngitte kvinnen uten å ta kontakt med familien og at omtalen rammer hennes ettermæle, hennes ett år gamle datter og familien.

Utrop avviser klagen. Avisen mener omstendighetene rundt saken og den spesielle karakter gjør det naturlig å omtale den, og å identifisere den avdøde.

Pressens Faglige Utvalg vil innledningsvis slå fast at det tilhører pressen oppgaver også å omtale tragiske forhold. Når en ung kvinne dør i mulig tilknytning til det som her omtales som en demonutdrivelse i en norsk moské må det, etter utvalgets mening, kunne være gjenstand for medieomtale. Det kan heller ikke være opp til familien å bestemme om en slik hendelse skal omtales i media.

Det er imidlertid ikke vanskelig å forstå at artikkelen i Utrop kan ha innebåret en betydelig belastning for klagerne. I en presseetisk vurdering må en slik belastning, i dette tilfellet identifisering av den avdøde, veies opp mot mediets rett til å informere. Utvalget viser til Vær Varsom-plakatens punkt 4.6, der det blant annet heter: «Ta hensyn til hvordan omtaler av ulykker og kriminalsaker kan virke på ofre og pårørende. (?.) Vis hensyn overfor mennesker i sorg eller ubalanse.»

Det å koble et dødsfall til en påstått demonutdrivelse, må utvilsomt innebære en belastning for ofre og pårørende. Utvalget merker seg at Utrop senere har anonymisert artikkelen, men anser det likevel som sannsynlig at belastningen i denne saken er så stor at den ikke ble oppveid av allmennhetens eventuelle behov for å bli kjent med kvinnens identitet, eller av den senere anonymiseringen.

Utrop har brutt god presseskikk.

Oslo, 23. september 2014

Alexandra Beverfjord,
Tone Angell Jensen, Martin Riber Sparre,
Henrik Syse, Reidun Førde