Fred Lyngmyr mot Telemarksavisa
Telemarksavisa publiserte tirsdag 3. desember 2013 en nyhetsartikkel med tittelen «Stathellemann med boligsmell i Oslo» og ingressen:
«Fjell- og sprengningsekspert Fred Lyngmyr fra Stathelle har en rekke kreditorer i hælene etter et eiendomsprosjekt i Bærum. Hans utbyggingsselskap Jarlsborgvegen 8 AS ble i forrige uke slått konkurs med antatt samlede krav på
7-8 millioner kroner.»
Brødteksten startet slik:
«Fred Lyngmyr kom for alvor i TAs søkelys i januar 2009 etter et ellevilt hyttebyggingsprosjekt ved Felle i Nissedal som endte i skifteretten for Fred Lyngmyr Prosjektutvikling AS. Nå banker nye kreditorer på døra.»
I artikkelen stod det at eiendomsprosjektet i Bærum (Jarlsborgvegen 8 AS) ble etablert av Lyngmyr i 2006 «med skarve 100 000 i aksjekapital». Selskapet hadde ført opp et leilighetskompleks med seks leiligheter. Finansieringskilden Bank2 og andre kreditorer med pantesikkerhet, hadde imidlertid fått fullt oppgjør, men ikke andre. Nå forelå det et samlet krav på 1,2 millioner fra tre selskaper. Kreditorenes advokat, Bjørn Berge, uttalte:
«- Det er mye vi må se på. Jeg setter et spørsmålstegn hvordan det er mulig å sette i gang et så stort prosjekt med svært liten egenkapital. Vi vet også at seksjonseierne har lånt omkring 3,9 millioner kroner til utbyggerselskapet Jarlsborgvegen 8 AS for ferdigstillelse etter at insolvens var et faktum og fått alt tilbakebetalt i ettertid. Her kan det være foretatt omstøtelige disposisjoner. »
Under mellomtittelen «Snakk om dividende» stod det at sist innleverte regnskap fra 2011 viste at kassa var tom og at insolvens var et faktum. Videre, at det lysnet litt med salg av de to siste leilighetene, «og året etter var det antydninger fra Fred Lyngmyr og hans advokat om muligheten for 20 prosent dividende til uprioriterte kreditorer. I januar inneværende år kom det så melding om at uprioriterte kreditorer ikke fikk noen penger.» Det fremgikk av artikkelen at advokat Bjørn Serkland var oppnevnt som bobestyrer, men han ønsket ikke å uttale seg før han hadde gransket konkursen nærmere.
«Advokat Berge vil ha full klarhet i hvor pengene har tatt veien. Salgsverdien av de seks leilighetene ligger trolig mellom 30 og 35 millioner kroner og hvordan er det da mulig å tape millioner av kroner?»
I artikkelen stod det at utbyggerselskapet (Jarlsbergveien 8 AS) er eid 50 prosent av Fred Lyngmyr og 50 prosent av Scandinavian Holding Ltd. Berge uttalte at han ikke visste hvem som stod bak Ltd-selskapet.
I en underartikkel med tittelen «Gjort feil under marsjen» uttalte Lyngmyrs advokat seg.
I ingressen stod det:
«Det er åpenbart at Fred Lyngmyr gjorde noen feil under marsjen, sier hans advokat John Arff Pettersen i Oslo.»
I artikkelen mener advokaten at Lyngmyr fikk en veldig dårlig start da han for seks-syv år siden kjøpte et ferdig utviklet leilighetsprosjekt.
«- Fred Lyngmyr måtte tegne om hele prosjektet og det ble oppført uten byggelånsfinansiering. Det er åpenbart at det også er gjort feilkalkulasjoner, men prosjektet er ferdig og kjøperne har fått sine leiligheter, sier Pettersen som mener det ikke er grunnlag for noen omstøtelser.»
«Fred Lyngmyr hevdet tidlig han kunne benytte rimelige entreprenører fra Oslo og hente rimelig arbeidskraft fra Skien. Dette slo ikke til. – Entreprenørene fikk problemer med ferdigstillelsen og det er min opplevelse at de smurte godt på regningene i sluttføringen av utbyggingen, sier Pettersen. Lyngmyr benyttet kun sideentrepenører. – Han fikk også mindre enn forventet for de to siste leilighetene.»
Artikkelen var illustrert med to bilder. Hovedbildet var et bilde av leilighetskomplekset i Jarlsborgveien og et mindre bilde av den omtalte, Fred Lyngmyr, med bildetekst:
«KONKURS IGJEN: Fred Lyngmyr har vært involvert i flere konkurser, blant annet i 2008 da han gikk over ende med Fred Lyngmyr Prosjektutvikling AS. Nå er han igjen konkurs med Jarlsborgveien 8 AS.»
KLAGEN:
Klager er den omtalte Fred Lyngmyr. Han mener artikkelen er ubalansert og usaklig, og hevder han ikke har fått mulighet til samtidig imøtegåelse: «Det er ikke registrert noen forsøk på kontakt fra Telemarksavisa, hverken ved personlig kontakt, pr brev, mail, eller pr tlf, til tross for at både mail og mobiltelefonnummer er det samme som tidligere, og som Telemarksavisa er kjent med og har benyttet tidligere.»
Det hevdes at advokaten som uttaler seg i denne saken ikke er engasjert av klager. Klager hevder derfor at han «ikke har gitt denne advokaten tillatelse til å uttale seg på hans vegne i denne konkrete saken, i motsetning til hvordan dette fremstår og er beskrevet i avisen (selv om advokaten tidligere har vært benyttet i prosjektet). Det fremgår ikke tydelig at alle advokatens uttalelser er på hans egne vegne, og helt og fullt er hans egne vurderinger, og /eller journalistens vurderinger. Avsnittet inneholder også faktiske feil.»
Klager mener at dersom han hadde fått mulighet til å uttale seg, så kunne han gitt en langt mer balansert og nyansert fremstilling av saken.
Det reageres på omfanget og på personfokuset. Klager mener det benyttes uakseptable grep i den skriftlige fremstillingen, som skaper et inntrykk av at det er begått kriminelle eller lovstridige handlinger. Avisen skaper, slik klager ser det, en forventing om når neste sak eller konkurs kommer. Etter klagers mening, er en slik fordreiet fremstilling av saken til betydelig skade for ham og hans muligheter til videre næringsvirksomhet.
Klager skriver også at han ikke har sprengningssertifikat, og at omtalen av ham som sprengningsekspert derfor er feilaktig. Det vises ellers til at Telemarksavisa har måttet trykke en beklagelse i forbindelsen med at avisen ukritisk, ved den samme journalisten, tidligere har videreformidlet en direkte løgn i en annen sak om ham, og måtte senere dementere denne.
TILSVARSRUNDEN:
Telemarksavisa (TA) avviser klagen, og mener det ikke er noe ekstraordinært vedrørende omfanget av omtalen i denne saken.
TA skriver: «Når det gjelder retten til samtidig imøtegåelse mener vi at den er ivaretatt gjennom at klager Fred Lyngmyrs advokat, John Arff Pettersen svarte på spørsmål. TA gjorde flere forsøk på å få tak i Lyngmyr uten å lykkes. Fred Lyngmyr står ikke oppført i offentlige telefonregister og på Opplysningen 1881 fikk TA til svar at Fred Lyngmyr ikke eksisterer i deres register. Dette informerte vi også hans advokat om, som har håndtert dette prosjektet tidligere. Vi spurte om vi kunne få tilsvar fra ham. Det ga han oss, med detaljerte innspill om årsakene til konkurs, uheldige omstendigheter og annet som kommer inn under normal informasjon i samtidig imøtegåelse. Advokat Arff Pettersen ble altså ikke bare informert om at vi henvendte oss til ham, som representant for Lyngmyr, han svarte også på de forholdene som var aktuelle. Han opplyste ikke TA på noen måte at han nå ikke lenger skal representere Lyngmyr i denne saken. Vi er heller ikke, før denne klagen, på noen måte blitt informert om at advokat John Arff Pettersen nå ikke kan uttale seg på vegne av sin klient/tidligere klient.»
Videre skriver avisen at reportasjen bygger på offentlige dokumenter og informasjon fra parter i konkursen, Strand Elektro A/S og Kjærs Rørleggerforretning A/S gjennom advokat Bjørn Berge ved Advokatkontoret Berge i Holmestrand. «TA har også vært i kontakt med bobestyrer Bjørn Serkeland fra Advokatfirma Ad Arma som ikke ønsket å uttale seg før ytterligere granskning av konkursen. Sitatet om salgsverdier til «trolig mellom 30 og 35 millioner kroner og hvordan er det da mulig å tape millioner av kroner?» er nettopp en del av det bobestyrer skal granske i denne konkursen. Det framkommer tydelig at bobestyrer ikke på nåværende tidspunkt ønsker å uttale seg om konkursen.»
Avisa mener det er et relevant bakteppe at Fred Lyngmyr har flere konkurser bak seg. «Det er faktaopplysninger, ingen insinuerende eller stigmatiserende karakteristikk.»
Til slutt skriver avisa: «At Lyngmyr er oppgitt som sprengningsekspert, det står ikke at han innehar sprengningssertifikat, kan vi ikke se er informasjon av en karakter som på noen måte stiller Lyngmyr i et dårlig lys. Det er en alminnelig oppfatning i miljøet at Lyngmyr er faglig sterk på dette området. Vi kan uansett ikke se at dette skal være i strid med noe som helst i Vær varsom-plakaten.»
Klageren skriver: «At Telemarksavisa benytter manglende (!) oppføring i opplysningen 1881 og lignende registre, samt kontakt med en tidligere benyttet advokat som heller ikke på noen måte er engasjert som representant eller talsperson for Fred Lyngmyr i denne saken, som gyldig begrunnelse for manglende kontakt, tilbakevises på det sterkeste.
1)
Fred Lyngmyr`s nåværende telefonnummer (Mobil) og mail adresse, har vært benyttet i en
årrekke, og er de samme som har vært benyttet ved tidligere kontakt med Telemarksavisa.
Telemarksavisa har vært kjent med disse siden tidlig i Januar 2009. (Mail : flpas@online.no /
Tlf 98 42 81 96) Telefon og mail ble benyttet av Telemarksavisa for kontakt med Fred
Lyngmyr ved flere anledninger i Januar dette året. (Se vedlegg 1-2: Eksempler på tidligere kommunikasjon (Mail) med Telemarksavisa. I tillegg er også Fred Lyngmyrs mobiltelefonnummer benyttet og har vært kjent av Telemarksavisas journalist fra
tidligere kontakt. NB: Tekst er tatt bort av Fred Lyngmyr.
2)
Både Telemarksavisa`s ansvarlige redaktør, og journalisten som er ansvarlig for reportasjen
som nå er innklaget, har tidligere vært i kontakt med Fred Lyngmyr. Ingen av disse har
forsøkt å ta kontakt, verken på mail, telefon eller på annen måte i saken.
Fred Lyngmyrs telefonnummer er også kjent hos kreditorene som er nevnt i Telemarksavisas
eget tilsvar til PFU, samt en rekke andre som på en eller annen måte har vært engasjert i
prosjektet. Blant disse er: Strand Elektro as. Kjærs Rørleggerforretning as. Begge disse er kjent av Telemarksavisas journalist.
4)
Fred Lyngmyrs telefonnummer er også kjent hos Bostyrer. Borevisor. Begge disse er kjent av Telemarksavisas journalist.
5) Fred Lyngmyrs telefonnummer er også kjent hos tidligere engasjert advokat, Arff Pettersen. Han er kjent av Telemarksavisa journalist.
6)
Fred Lyngmyrs telefonnummer er også kjent av banker og eiendomsmeglere som har vært
involvert i prosjektet. Telemarksavisas journalist er kjent med minst en av disse, men og trolig flere..
7)
Fred Lyngmyrs telefonnummer er også kjent hos leilighetskjøperne i det leilighetskomplekset som ble bygget av det nå konkursrammede Jarlsborgveien 8 as.
Lokalisering av Jarlsborgveien 8 er kjent av Telemarksavisas journalist.
Hvorfor Telemarksavisas journalist heller ikke kvalitetssikret at advokat Arff Pettersen
faktisk representerte Fred Lyngmyr i denne saken, er selvsagt helt uforståelig og vitner
dessverre om manglende vilje til etterrettelighet i denne konkrete saken.»
Klager mener avisa skulle vært kjent med at advokaten ikke lenger var engasjert i dette prosjektet, og skriver: «Under deloverskrift Snakk om dividende i reportasjen, så opplyser Telemarksavisa at Fred Lyngmyr og hans advokat, overfor kreditorene, antydet at det kunne bli snakk om 20% dividende til uprioriterte kreditorer. Men; disse opplysningene er kun beskrevet i ett eget brev til kreditorene. Det er derfor rimelig å konkludere med at opplysningene om dividende stammer fra journalistens kjennskap til dette brevets innhold. Nettopp i dette brevet, datert 21 januar 2013 – og poenget i denne sammenhengen – blir det også stadfestet av tidligere advokat Arff Pettersen, at hans engasjement overfor Jarsborgveien 8 As /ved Fred Lyngmyr, er avsluttet. All videre kontakt skulle skje direkte til Fred Lyngmyr. Dette bekreftes ytterligere i et notat senere dette året (September 2013)
Sett i lys av dette fremstår Telemarksavisas forklaring til PFU, om at Arff Pettersen overfor
Telemarksavisas journalist bekreftet at han ville på svare på vegne av Fred Lyngmyr – dvs gi
tilsvar som helt usannsynlig med bakgrunn i forannevnte.»
Se vedlegg 3/4: Dokumentasjon (kopi av mail) som viser at Hr. Advokat Arff Pettersen hadde avsluttet sitt engasjement/ representasjon av Jarlsborgveien 8 as v/Fred Lyngmyr, på det tidspunktet som Telemarksavisa tok kontakt i forbindelse med reportasjen.
Utover Telemarksavisas udokumenterte påstand om at Advokat Arff Pettersen representerte
Fred Lyngmyr, så finnes ingen øvrig dokumentasjon som kan bekrefte dette.
At journalisten faktisk har hatt en samtale med Arff Pettersen betviles ikke, men
fremstillingen av omstendighetene slik Telemarksavisas ansvarlige redaktør fremholder i sitt
tilsvar til PFU, er derfor ikke troverdig. En avklaring på, om hvorvidt advokaten var engasjert eller ikke, kunne derfor enkelt vært avklart ved å kontakte Fred Lyngmyr personlig (Jmfr. Pkt 1-7). Dette ble altså ikke gjort.
Konklusjonen må derfor være som følger; dersom Telemarksavisas journalist virkelig hadde
ønsket kontakt med Fred Lyngmyr, så hadde dette vært lett oppnåelig, jmfr. Pkt 1-7, og uten
at dette hadde vært spesielt tids eller arbeidskrevende. Telemarksavisas svar til PFU, om at imøtegåelsesretten er ivaretatt grunnet manglende(!)oppføring i 1881, samt øvrig forklaring, bør anses som tilbakevist ,og avvises som ugyldig / ikke tilstrekkelig / basert på sviktende forutsetninger.
Videre opprettholder klager anførsler om brudd på god presseskikk fordi avisen har benyttet uakseptable grep i sin skriftlige fremstilling når de antyder/insinuerer kriminelle/
handlinger, gjennom reportasjen som helhet, og ved antydninger/beskrivelser av typen:
«Ellevilt hytteutbyggingsprosjekt .. I starten viser reportasjen til et tidligere prosjekt som ble omtalt i Telemarksavisa, og som er lett søkbart på nettet. Telemarksavisa opplyser derimot ikke sine lesere om at de måtte dementere opplysninger i denne reportasjen. (Se vedlegg 5 – feilaktig påstand om at Fred Lyngmyr skulle ha stilt pantesikkerhet i hyttetomter som ikke var i hans eie.
Hvordan er det da mulig å tape millioner av kroner? (Spørsmålstegn) Hvem er det egentlig som sier dette? Klager mener det kan fremstå som Telemarksavisas spørsmål, og ikke som et spørsmål fra kreditorenes advokat som er sitert i et tidligere avsnitt.
Tidligere konkurser
. En rekke kreditorer i hælene
Nå banker nye kreditorer på døra
[…]
Klager mener at omtalen «tilsynelatende ikke annet formål enn å insinuere at det foreligger uryddige eller mulige kriminelle forhold rundt driften av selskapet.
Skarve 100 000 i aksjekapital Lovens minstekrav til aksjekapital på det tidspunktet Jarlsborgveien 8 as ble stiftet, var kr 100 000,-. Journalisten er selvfølgelig kjent med at langt større prosjekter enn dette og som har lykkes – er etablert nettopp med lovens minstekrav til aksjekapital.
Til slutt skriver klager: «Bortsett fra en knapt synlig saksopplysning om eierskapet, og til tross for at Fred Lyngmyr var eier av kun 50% av selskapet Jarlsborgsveien 8 as, så drukner dette faktum i reportasjen. Både gjennom overskriften, gjentatt navnebruk (Fred Lyngmyr er gjentatt 13 ganger i tekst og bildetekst), samt henvisninger til tidligere konkurser, så hviler reportasjens fokus i betydelig grad på Fred Lyngmyr personlig. Derfor blir omfanget og graden av personfokus urimelig stor, og den personlige belastningen betydelig.»
Telemarksavisa skriver:
« Fred Lyngmyrs telefonnummer og kontaktdata IKKE var oppgitt i telefonkatalog, på Gule sider eller i andre offentlige registre som er alminnelig tilgjengelig.
Advokat John Arff Pettersen svarte på våre spørsmål og vi la derfor selvsagt til grunn at han representerte Fred Lyngmyr i denne saken. Det ville vært underlig om han svarte oss uten samtidig å representere Lyngmyr. Han sa aldri noe om at han ikke svarte for sin tidligere klient eller at forholdet var avsluttet.
Brevet til kreditorene, av 21. januar 2013, som Lyngmyr henviser til, der det fantes informasjon om forholdet mellom Lyngmyr og Arff Pettersen har vi aldri hatt tilgang til.
Lyngmyr har selv aldri informert oss om at han ikke lenger bruker vedkommende advokat.»
PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:
Klagen gjelder en artikkel i Telemarksavisa (TA) om Fred Lyngmyr og hans utbyggingsselskap som nylig er slått konkurs etter å ha prosjektert et leilighetsbygg i Bærum. Det stilles spørsmål om hvordan det er mulig å tape millioner av kroner på dette prosjektet. Kreditorenes advokat vil ha full klarhet i hvor pengene har tatt veien. Ifølge artikkelen har telemarkingen vært involvert i flere konkurser. I en underartikkel uttaler telemarkingens advokat seg. Advokaten mener det er gjort flere feil under marsjen.
Klager er Fred Lyngmyr. Han reagerer på at han ikke er blitt kontaktet av avisa, og dermed ikke fått mulighet til samtidig imøtegåelse. Ifølge klager er ikke advokaten som uttaler seg lenger engasjert i saken. Klager mener det hadde vært lett for avisen å kontakte ham, og anfører at hans uttalelser kunne gjort fremstillingen mer balansert. Det anføres at artikkelen mistenkeliggjør ham og skaper et inntrykk av at han er involvert i kriminelle/straffbare handlinger. Det reageres også på selve omfanget og personfokuset.
Telemarksavisa avviser klagen. Det vises til forsøk på å kontakte klager, men at dette ikke lyktes og at avisa derfor tok kontakt med advokaten. Det ble ifølge TA opplyst til advokaten at den hadde forsøkt å få tak i klager, og at den ønsket et tilsvar. Advokaten svarte da på de forholdene som var aktuelle, og opplyste ikke avisa at han ikke lenger representerte klager i denne saken. Avisa avviser ellers at artikkelen er insinuerende eller stigmatiserende, men mener det dreier seg om faktaopplysninger.
Pressens Faglige Utvalg vil innledningsvis peke på at det er en naturlig oppgave for pressen å sette et kritisk søkelys på det som skjer i næringslivet, også lokalt. Telemarksavisa var derfor på trygg presseetisk grunn da den valgte å sette et fokus på klagers rolle i den omtalte konkursen. At også tidligere konkurser ble omtalt, finner utvalget naturlig. Etter utvalgets mening er et slikt personfokus som det påklagede noe aktører i næringslivet må akseptere. Selv om utvalget ser at enkelte formuleringer kan oppfattes tendensiøse, og ellers minner om Vær Varsom-plakatens punkt 4.1, om å legge vekt på saklighet og omtanke i innhold og presentasjon, finner ikke utvalget den påklagede fremstillingen å være presseetisk uakseptabel.
Men når Telemarksavisa velger en slik kritisk og personlig vinkling som den påklagede, skal den som omtalen rammer få en reell mulighet til å forsvare seg. Utvalget viser her til Vær Varsom-plakatens punkt 4.14 «De som utsette for sterke beskyldinger skal såvidt mulig ha adgang til samtidig imøtegåelse av faktiske opplysninger.» Utvalget har flere ganger uttalt at jo sterkere et angrep er, desto høyere krav stilles til samtidighet. Videre har utvalget slått fast at det er den angrepne som har samtidig imøtegåelsesrett, ikke den redaksjonen mener like godt kan uttale seg på den angrepnes vegne.
I det påklagede tilfellet konstaterer utvalget at Telemarksavisa ikke fikk tak i klager og at redaksjonen derfor tok kontakt med det den trodde var klagers advokat. Utvalget har tidligere uttalt at en advokat kan uttale seg på vegne av sin klient, og det var i dette tilfellet vanskelig for redaksjonen å forstå at advokaten ikke hadde et slikt mandat. I det påklagede tilfellet mener imidlertid utvalget at Telemarksavisa skulle anstrengt seg mer for å få kontakt med klager, særlig med henblikk på den personlige vinklingen saken fikk. Utvalget mener at det gjennom tilsvarsrunden er sannsynliggjort at det var mulig å oppnå kontakt med klager.
På dette punkt har Telemarksavisa opptrådt kritikkverdig.
Oslo, 28. januar 2014
Line Noer Borrevik,
Marit Rein, Øyvind Brigg, Henrik Syse
Hadi Strømmen Lile, Alexandra Beverfjord, Eva Sannum