["2116"] mot Hamar Arbeiderblad

***

PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:

Klagen gjelder Hamar Arbeiderblads (HA) omtale av en arbeidsrettssak mellom Stange kommune og en tidligere ansatt. Fagforbundet slakter kommuneledelsens oppsigelsesprosess og hevder de har varslet om et dårlig arbeidsmiljø i årevis.

Klager er kommuneadvokaten på vegne av Stange kommune og den tidligere leder som hadde ansvaret for oppsigelsesprosessen. Han mener HA gir en skjev framstilling av saken, i saksøkers favør. Det vises til en ensidig og ukritisk kildebruk, og at avisen kun var til stede i retten da saksøkers vitner forklarte seg. Klager mener avisen viderebringer en rekke påstander og opplysninger som klagerne burde fått imøtegått. Etter avisens mening truer artiklene rettssikkerheten. Klager hevder HA har latt seg bruke av Fagforbundet.

Hamar Arbeiderblad (HA) skriver at den fattet interesse for saken på grunn av dens spesielle karakter. Avisen mener den ikke har noen plikt til å dekke hele rettssaken, men viser til at avisen har referert begge parter. Slik HA ser det, handler dette om avisens rett til å gjøre valg. Avisen mener det er kommunen som er saksøkers motpart og den som har rett til imøtegåelse – noe den ifølge avisen har fått. Etter avisen mening, kan ikke HA lastes for manglende kunnskap fra saksøktes representant i retten. Slik avisen ser det, har HA belyst forholdene på en god måte.

Pressens Faglige Utvalg vil innledningsvis minne om at selv om pressen har en stor frihet når det gjelder å referere fra retten, så plikter redaksjonen å legge de samme aktsomhetskrav til grunn for rettsreferatene og reportasjer fra pågående rettssaker som man gjør i andre journalistiske sjangere.

Slik utvalget ser det, er den første artikkelen i tråd med de presseetiske retningslinjene. Selv om utvalget kan se at artikkelen har en noe konstaterende form, kan ikke utvalget finne innhold som innebærer påstander av forhåndsdom. Heller ikke den andre artikkelen kan sies å være et brudd på Vær Varsom-plakatens punkt 4.5. Men utvalget kan forstå at klager finner omtalen ubalansert og ensidig. Nå betyr imidlertid ikke et krav om balanse at begge parter skal få like mye plass. Som utvalget gjentatte ganger har sagt er det normalt ikke i strid med god presseskikk å velge en vinkel, altså fra hvilket ståsted en redaksjon velger å omtale en sak. Samtidig blir det da ekstra viktig å oppfylle kravet til samtidig imøtegåelse. I rettsreportasjen blir normalt kravet til samtidig imøtegåelse oppfylt ved at partene refereres på en slik måte at beskyldinger imøtegås.

I den påklagede artikkel mener utvalget at omtalen bærer preg av manglende balanse. Det vises til Vær Varsom-plakatens punkt 3.2, om kildebruk og kontroll av opplysninger. Utvalget registrerer at avisen tar i bruk mange kilder som støtter den ene part. Flere av disse kildene intervjues også utenfor rettssaken hvor det fremsettes sterke påstander og beskyldninger mot kommunen. Som utvalget også tidligere har uttalt, betyr kravet til samtidig imøtegåelse, jf. punkt 4.14 i Vær Varsom-plakaten, at den angrepne skal få en reell sjanse til å svare for seg. Det vil si at den angrepne på en klar og tydelig måte skal bli presentert for det konkrete innholdet i alle beskyldningene. Videre heter det også at redaksjonene skal anstrenge seg for å få den angrepne i tale. Utvalget vil mene at siteringen av kommunens representant ikke er tilstrekkelig i det påklagede tilfelle, og at avisen burde tatt ytterligere kontakt. Utvalget mener imidlertid, som avisen, at det er kommunen som har imøtegåelsesretten.

Hamar Arbeiderblad har brutt god presseskikk.

Oslo, 23. februar 2012

Hilde Haugsgjerd,
Kirsti Nielsen, Martin Riber Sparre
Alf Bjarne Johnsen, Eva Sannum, Reidun Førde