NN mot Sør-Trøndelag

PFU-sak 340/11


SAMMENDRAG:

Sør-Trøndelag brakte torsdag 1. desember 2011 en artikkel med førstesideoppslaget «Bor i brakke». Over to sider inne i avisen het det «Må feire jul i brakke». Ingress:

«(Xx)(69) og kona (yy) (60) betaler 4590 kroner i måneden til Orkdal kommune for å bo i ei brakke på 19 kvadratmeter.»

Videre i artikkelen er den omtale xx intervjuet om hvor kummerlige boforholdene er, og at det går «på helsa løs». I siste avsnitt, under mellomtittelen «Ble kastet ut», heter det:

«På grunn av uoverensstemmelser med arvingen, ble xx kastet ut av huset han har bygd og bodd i siden 70-tallet. Dette til tross for at han sitter med tinglyst borett. Konflikten rundt dette har vært, og vil trolig fortsatt være, en sak for rettssystemet. Status for xx er at han står uten bolig, og har måttet søke hjelp hos kommunen.»

Artikkelen var illustrert med et foto av den omtalte xx i den omtalte brakka, et bilde av brakka fra utsiden samt et bilde av kjøkkenkroken. I en underartikkel hevder ordføreren i Orkdal kommune at kommunen har gjort sin plikt overfor xx med hensyn til å skaffe husvære.

Påfølgende dag, fredag 2. desember, hadde avisen en lederartikkel signert avisens ansvarlige redaktør. Lederartikkelen hadde tittelen «Uverdig». I første avsnitt het det:

«Xx ble husløs av grunner det ikke er lett å forstå. Da han overdro huset han bygde på 70-tallet til arvingen, sikret han seg en tinglyst borett. Til tross for denne boretten, har juristene ved hjelp av ulike husleiekontrakter klart å få retten til å ”hoppe bukk over” boretten og kaste ut xx og kona yy. Sparepengene har gått med til å ”forsvare” seg mot det som xx har opplevd, og fortsatt opplever, som dypt urettferdig.»

Resten av lederartikkelen omhandler xxs boligsituasjon, og må oppfattes som en kritikk av Orkdal kommune.

KLAGEN:

Klager er den omtaltes søster, på vegne av seg selv, sin bror og «øvrig nær familie». Klagen gjelder formuleringene knyttet til xx tidligere bolig, både i nyhetsartikkelen og i den påfølgende lederartikkelen.

Det anføres at påstandene i begge artiklene «setter min bror og hans lille familie i et feilaktig lys og utsetter dem for vonde rykter fra folk i fylket og øvrige som leder avisen (dvs. de som ikke kjenner bakgrunnshistorien og de traumatiske opplevelser de har hatt med vår far opp gjennom 40 år, samt det som ledet til anmeldelser og rettsoppgjør de siste 5 år).»

Klagerne opplever artiklene som et angrep fra den omtalte via Sør-Trøndelag, og mener at avisen støttet opp om dette ved å trykke feil informasjon, «og ikke engang undersøke sakens bakgrunn tilstrekkelig før trykking», eksempelvis via den omtaltes sønn.

Klager opplyser at det har vært kontakt med avisens redaktør, men at avisen ikke har brakt noe dementi eller korrigert fakta. Videre går klager gjennom avisens påstander, punkt for punkt, og anfører at samtlige påstander om forholdene rundt den opprinnelige boligen, er feil. Dette gjelder blant annet påstanden om at xx har borett til denne boligen.

TILSVARSRUNDEN:

Sør-Trøndelag avviser klagen. Innledningsvis i sitt tilsvar anfører avisen at artiklene først og fremst omhandler Orkdal kommunes boligtilbud til vanskeligstilte, med fokus på den omtalte mannen og hans ektefelle. Avisen mener det i den forbindelse også var riktig å si litt om bakgrunnen for at han var blitt uten bolig og derfor hadde behov for hjelp fra det offentlige.

Avisen hevder så at samtlige påstander som er innklaget, er korrekte. Det anføres at det er korrekt at han er kastet ut av boligen, men at det aldri ble hevdet at sønnen hadde arvet huset. Med hensyn til boretten, hevder avisen, med navngitt advokat og Statens kartverk som kilde, at den fortsatt gjelder og at opplysningen i artikkelen derfor er korrekt. Det opplyses imidlertid at boretten er begjært avskipet, men at det ikke er fattet noen avgjørelse om dette.

Avisen peker videre på at klagerens bror ikke er navngitt i artikkelen og at han ikke er identifisert ut over en liten krets som vil kjenne til familieforholdene, og at en rettstvist i alle fall er offentlig informasjon.

Klager anfører at etter å ha lest Vær Varsom-plakaten er hun overbevist om at det foreligger brudd på god presseskikk. Det vises til at avisen har brukt ordet «arving(en)» og at dette medfører at hennes bror blir identifisert. Gjennom en omfattende fortelling mener hun å dokumentere hvor godt familien er kjent i distriktet, og at det ikke er tvil om at svært mange vet hvem den omtalte arvingen er.

Sør-Trøndelag har ikke hatt ytterligere kommentarer.

PRESSENS FAGIGE UTVALG UTTALER:

Klagen gjelder en nyhetsartikkel og en lederartikkel i avisen Sør-Trøndelag om at en navngitt mann og hans navngitte ektefelle må bo i en brakke under kummerlige forhold. I begge artiklene omtales det at mannen er kastet ut av sin egen bolig i tilknytning til en konflikt med det som omtales som en «arving».

Klager er mannens datter. Hun klager på vegne av seg selv og sin bror, den omtalte, men ikke navngitte «arvingen». Det anføres fra klagers side at påstandene i artiklene har vært til stor belastning, særlig for broren og hans familie, og at det ikke kan være tvil om at han indirekte er identifisert, i og med at farens navn er oppgitt. I tillegg anføres det at påstandene i artiklene ikke er korrekte.

Sør-Trøndelag avviser klagen. Avisen peker på at artiklene først og fremst omhandler forholdet mellom den navngitte mannen og hans ektefelle på den ene siden, og Orkdal kommune på den andre. Når det gjelder de påklagede påstandene, hevder avisen at disse er korrekte. Avisen kan heller ikke se at sønnen er identifisert, ut over en krets som uansett måtte kjenne til bakgrunnen for det omtalte ekteparets boligsituasjon.

Pressens Faglige Utvalg mener Sør-Trøndelag var i sin fulle rett til å omtale ekteparets nåværende bosituasjon, noe heller ikke klagerne har noe imot. Spørsmålet er om avisen også kunne omtale den navngitte mannens familie- og boligbakgrunn slik den gjorde både i en nyhetsartikkel og i en påfølgende lederkommentar. Utvalget legger for øvrig til grunn at det er de samme påstandene som framsettes i begge artiklene.

Slik utvalget ser det, er omtalen av årsaken til at ekteparet er blitt bostedsløse sterkt belastende for mannens familie. Når Sør-Trøndelag har valgt å trekke inn striden rundt parets tidligere bolig, har avisen i det minste et ansvar for å kontrollere at påstandene er korrekte, og eventuelt gi den omtalte arvingen mulighet til samtidig imøtegåelse.

Utvalget viser her til Vær Varsom-plakatens punkt 3.2, om å kontrollere at opplysninger som er gitt er korrekte, og til punkt 4.1, om å vise saklighet og omtanke i innhold og presentasjon.

Sør-Trøndelag har brutt god presseskikk

Fredrikstad, 23. april 2012

Hilde Haugsgjerd,
Øyvind Brigg, Line Noer Borrevik,
Eva Sannum, Reidun Førde, Georg Apenes

2
Sak 340/11