Allskog SA ved næringspolitisk sjef Jarle E. Holberg mot Aftenposten

Aftenposten brakte tirsdag 29.oktober 2013 en artikkel med tittelen «Pøbelgran irettesettes». Ingress:

«Hvor slem og håpløs kan et grantre bli? Veldig slem, i følge miljøvernere. Men nå planlegger Miljødirektoratet å bruke to milliarder kroner på planting av gran som et klimatiltak.»
Videre:
«Et inn i granskauen dårlig forslag, sier noen. Debatten går om den såkalte sitkagranen, et innvandret tre som kalles pøbeltre.
Sitkagranens oppførsel? Ikke noe tema rundt kaffe latte’n i Oslo, men kysten rundt får den grønne grana folk til å se rødt. Så gjett om direktoratet får høre det:
* Hårreisende. Sitkagranen ødelegger for andre plantearter og ny utsetting strider mot Norges forpliktelse gjennom FNs Biokonvensjon, sier Trude Myhre i WWF. Det er de som kaller det amerikansk-importerte treet en pøbelgran.
* Det er høyst tvilsomt om sitkagranen vil gjøre noe positivt for klimaet. Det er mer trolig at de langsiktige miljømessige konsekvensene vil ødelegge norsk natur, sier forsker Anders Bryn ved Naturhistorisk Museum, Universitet i Oslo. Han og flere andre forskere leverer inn et opprop mot planting av såkalt klimaskog.
* Faren min plantet titusenvis av sitkagran ved gården vår på 60- og 70-tallet. Det var uforstand, og det er helt idiotisk å gjenta feilen nå, sier Roar Svenning, sauebonde på Trøndelagskysten og innehaver av Stokkøya sjøsenter.»

Til slutt i artikkelen heter det:
«Jarle Einar Holberg, næringspolitisk sjef i Allskog, som organiserer skogeiere fra Møre til Troms, vil plante et helt annet syn i regjeringen.
– Det er skivebom å angripe skogplanting som skal skje etter strenge skog- og miljøstandarder fra 2014 og framover i tid, ut fra metodene som ble brukt for å plante skog for 60 år siden. Det vil tas strenge miljøhensyn og selvsagt også landskapsmessige hensyn, sier han, og smeller til med denne:
– Gi de såkalte miljøvernerne granplanter og få dem ut for å plante – da kan de gjøre litt samfunnsnytte for seg!
Miljødirektoratet har ikke tatt stilling til hvilke treslag de endelig vil foreslå plantet ut.
– Vi forholder oss til regelverket for planting av utenlandske treslag. Sitkagran er ikke forbudt, men det må søkes og behandles i hvert enkelt tilfelle, sier avdelingsdirektør Yngve Svarte i Miljødirektoratet.»

Søndag 3. november brakte avisen en ny artikkel med samme tema. Nå var tittelen «Halve Norge spør seg: Høvler ned treplanting». Ingress:

«- Den er en biologisk trussel sier lederen i Stortingets energi- og miljøkomite, Venstres Ola Elvestuen. Miljødirektoratet åpner på sin side for å bruke to milliarder på å plante mer slik skog, av miljøhensyn.»
Senere i artikkelen:
« – Kritikken som fremsettes er dels irrelevant, dels useriøs. Dette er ren skremselspropaganda, sier Jarle Einar Holberg i Allskog. Allskog representerer 7500 skogeiere langs kysten. Han har mer: – Det er snakk om å plante kvalitetsskog som fanger CO2 og som kan utnyttes næringsmessig på 1/10 av våre stadig voksende gjengroingsarealer. Vi taler altså om å bruke 10 prosent av krattskog som er ubrukelig og som har minimal biologisk verdi.
Ikke verre enn norsk
– Sitkagranen er ikke så mye verre enn vanlig norsk gran. Sitka sprer seg riktignok mer – dette nekter jeg ikke for, og jeg ser problemet. Men argumentet med at det ikke er vegetasjon under Sitka, gjelder jo også for vanlig norsk gran, sier Thomas Thode i AT Skog, som opererer langs sørlandskysten.»

Torsdag 7. november kom en tredje artikkel. Her var tittelen «Regjeringen gir rødt kort til pøbelgrana» og slik ingress:

«Storstilt nyplanting av sitkagran – nå kjent som pøbelgran – blir ikke noe av. Også miljøvernminister Tine Sundtoft ønsker treet dit pepper’n gror.»
– Vi er skeptiske til å gi statlig tilskudd til ny planting av dette treet, sier Tine Sundtoft sånn passe diplomatisk. Men så bruker hun øksa og hugger til:
– Jeg har selv jobbet hardt for å bli kvitt det bestefaren min Iver plantet på 1960-tallet i skjærgården hjemme i Lillesand, sier vår nye klima- og miljøvernminister.
Sundtoft legger like megetsigende til at hun synes miljøbevegelsens betegnelse på disse spesielle trærne, altså pøbelgran, er «morsom».»

Alle de tre artiklene ble publisert både i papirutgaven og på nett.

Fredag 15. november publiserte Aftenposten følgende notis i sin korrigeringer-spalte:

«Sitkagran
I Aftenpostens reportasjer om sitkagran kan man få inntrykk av at rapporten som foreslår å plante nye skog på én million dekar, bare gjelder den omdiskuterte gransorten. Sitkagran er imidlertid bare én av flere mulige treslag som kan plantes. Vi presiserer at næringspolitisk sjef Jarle E. Holberg i Allskogs uttalelser til Aftenposten er basert på at rapporten ikke omhandler sitkagran spesielt.»

Sammendrag av den omtalte rapporten er vedlagt. Hele rapporten kan leses på http://miljodirektoratet.no/Documents/publikasjoner/M26/m26.pdf (152 sider)

KLAGEN:

Klager er Allskog SA ved organisasjonens næringspolitiske sjef. Det anføres at de tre påklagede artiklene alle tar utgangspunkt i en omforent rapport fra Miljødirektoratet, Direktoratet for naturforvaltning, Statens landbruksforvaltning og Norsk institutt for skog og landskap. I rapporten beskrives muligheten for å plante en million dekar skog på nye arealer til en kostnad to milliarder kroner over en periode på 20 år som klimatiltak.
Klager anfører at rapporten ikke gir føringer på hvilke treslag som skal benyttes.

I klagen heter det: «Aftenpostens tre artikler, både hver for seg og samlet, gir likevel et tydelig budskap om at det kun er tresorten sitkagran som skal benyttes når rapporten settes ut i live. Denne feilaktige fremstillingen er bakgrunnen for denne klagen. I denne sammenhengen er det viktig å ha i mente at gran har mange undersorter, ”vanlig” norsk gran, lutzgran, sitagran osv. Sitkagrana er uten sammenlikning den mest omdiskuterte gran- og tresorten. Gran er altså ikke gran!»

Klager anfører videre sitkagran, som finnes langs store deler av kysten, er et kontroversielt treslag, og at det er svartelistet som et fremmed treslag som kan innebære økologisk risiko på grunn av spredning og for at det kan ødelegge lokalt naturmangfold. «En vinkling som beskriver nevnte rapport fra bl.a. Miljødirektoratet som et forslag om utelukkende å plante sitkagran på 1 million daa, vil derfor bidra til stor oppmerksomhet og høyt konfliktnivå omkring saken. Vinklingen vil selvsagt også få stor betydning f or hvordan planterapporten blir oppfattet av opinionen, som igjen kan bidra til å influere på den politiske behandlingen av saken i regjeringen og på Stortinget.»

Allskog skriver at gjentatte forsøk, både overfor journalisten og nyhetsredaktøren, på å få Aftenposten til å korrigere «den tendensiøse og feilaktige framstillingen av saken», ikke førte fram.

Om den første artikkelen anfører Allskog at det allerede i ingressen framgår at det er gran det dreier seg om, og at det deretter fokuseres ensidig på sitagran, eller pøbeltre som avisen kaller det. «Miljødirektoratet har ikke skissert at det kun er gran som skal plantes. Artikkelens bildebruk, ingress, og innhold for øvrig etterlater et klart inntrykk av at Miljødirektoratet planlegger å bruke to mrd på planting av sitkagran, noe som blir totalt løsrevet fra realiteten.» Klager anfører at Miljødirektoratets kommentarer til slutt i artikkelen, retter etter klagers mening, ikke opp det feilaktige inntrykket.

Klager viser også til kommentarene fra Allskog, som ikke er dekkende for det som etter klagers mening ble sagt i intervjuet, «nemlig at dette ikke var en sak som dreide seg om sitkagran».

Angående artikkel to, vises det innledningsvis til at det ikke er sitkagran som er avbildet, på tross av at det hevdes i bildeteksten. Videre anføres det at Aftenposten igjen, som i den første artikkelen, entydig hevder at det er snakk om å bruke to milliarder kroner på å plante sitkagran, på tross av at dette ikke er hevdet i den angjeldende rapporten. Det vises blant annet til formuleringen i ingressen om at Miljødirektoratet åpner for å bruke to milliarder kroner på å plante slik skog.

I den tredje artikkelen er den nye miljøvernministeren intervjuet. Klager påpeker at avisen her tendensiøst framstiller det som om ministerens preferanser angående sitkagran tilsynelatende skal avgjøre den politiske behandlingen av planterapporten – som ikke handler om sitkagran.

Klager er intervjuet i de to første artiklene. Han anfører at han tydelig ga uttrykke for at det ikke er sitkagran som er tema for den omtalte rapporten, men dette hovedpoenget ble ikke tatt med i artiklene.

Klager oppsummerer slik: «Aftenposten benytter feil fakta og framstiller saken så tendensiøst at dette etter vår oppfatning er i strid med Vær Varsom-plakatens pkt. 3.2 og 4.1.» I tillegg vises det til at titler og ingresser ikke har dekning i stoffet, pkt 4.4, og at Aftenposten har unnlatt å ta med hans hovedpoeng, punkt 3.7. Endelig vises det til at bildebruken i artikkel to er feil, i og med at det ikke er sitkagran som er avbildet (pkt. 4.12.

Det påpekes fra klagers side at Aftenposten har hatt god anledning til å endre innholdet i artiklene i tråd med klagers, og andres, anførsler, noe Bergens Tidende har gjort.

FORSØK PÅ MINNELIG LØSNING:

Partene har vært i kontakt med sikte på å løse saken i minnelighet, uten at dette har ført fram. Klager har avvist et tilbud om å få publisert et innlegg om saken.

TILSVARSRUNDEN:

Aftenposten avviser klagen på alle punkter. Innledningsvis skriver avisen: «Artiklene omhandler utplanting av skog med utgangspunkt i en rapport fra Miljødirektoratet. Rapporten, som åpner for storstilt utplanting av ny skog som miljøtiltak, dreier seg ikke om sitkagran spesielt, men den åpner for utplanting av denne omdiskuterte grantypen. Aftenposten valgte å fokusere på sitkagranen som er blitt utplantet i stor stil i hele landet i etterkrigstiden. Dette er altså ikke en artikkelserie om skogplanting generelt, men om sitkagranen som miljøproblem.»

Avisen anfører at klageren er en av aktørene som vil kunne få sin andel av en utplanting kostnadsberegnet til 100 millioner kroner årlig i 20 år. «Det var derfor naturlig at Aftenposten kontaktet dem som kilde i saken.»
Når det gjelder den første artikkelen, anfører Aftenposten at den tar utgangspunkt i rapporten fra Miljødirektoratet, men vinkler på det som er en konflikt; utplanting av gran og spesielt sitkagran. Flere kilder er sitert, og det var også naturlig å kontakte en av de store aktørene. Avisen mener premissene for dette intervjuet ble klarlagt, at artikkelen ville sette et kritisk søkelys på planting av gran, og sitkagran spesielt.

I tilsvaret viser Aftenposten til at klager ble noe opprørt over denne vinklingen og at klager og journalisten ble enige om at klager skulle sende noen kommentarer via e-post etter å ha tenkt seg om. Innledningsvis i denne e-posten het det: Takk for hyggelig samtale. Du kan sitere meg fritt ut fra følgende:» Aftenposten anfører, med dette som bakgrunn, at klager stilte journalisten fri til å sitere fra e-posten, og avisen mener det er sitert tilstrekkelig fra e-posten og at dette også må ses i sammenheng med hvor mye som er sitert fra andre kilder. Det vises også til korrigeringen som ble inntatt i avisen et par uker senere, samt at det faktisk er opplyst i den første artikkelen at det ikke er tatt stilling til hvilket eller hvilke treslag som bør plantes. Aftenposten mener derfor det ikke er korrekt at avisen bevisst har skapt et bilde av at det bare dreier seg om sitkagran.

Aftenposten beklager bruken av bildet fra Voss. Det opplyses at avisen fikk feil bilde fra sin kilde og at man i redaksjonen ikke var i stand til å vurdere om det var sitkagran på bildet. Bildeteksten er senere endret i nettversjonen.

Allskog opprettholder klagen. Klager registrerer at Aftenposten at dette først og fremst er en artikkelserie om sitkagran som miljøproblem, men basert på rapporten fra Miljødirektoratet. «Dette bør sette visse rammer for hvor langt Aftenposten kan gå i sin artikkelserie og for hvordan blant annet undertegnede siteres.» Klager anfører at det ble lagt premisser om at han skulle framstå i en egen artikkel, og ikke inngå direkte i den senere innklagede artikkelen.

Aftenposten kan fortsatt ikke se at det foreligger noe brudd på god presseskikk. Avisen fastholder at artikkelserien først og fremst handler om sitkagran som miljøproblem og at redaksjonen må være i sin fulle rett til å vektlegge det den mener er mest interessant i Miljødirektoratets rapport. Videre: «Artiklene bygger på flere kilder Aftenposten har snakket med, og ingen kilder kan ”sette rammer” for hvordan artiklene skal vinkles.» Avisen understreker at om klageren eller andre fagfolk skulle mene at artiklene framstår som unyansert så betyr ikke det at det foreligger brudd på god presseskikk.

Angående premissene gjentar avisen at det ikke burde være noe tvil om at journalisten ville vinkle på sitkagranen som miljøproblem. Det vises også til at «praktisk talt alle Holbergs (klageren; sekr. anm.) synspunkter i hans e-post er sitert.»

PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:

Klagen gjelder tre artikler i Aftenposten, både i papirutgaven og på nett, om treslaget sitkagran. Klager er næringsorganisasjonen Allskog SA ved organisasjonens næringspolitiske sjef. Han mener avisen har gitt en feilaktig framstilling av innholdet i en rapport fra blant annet Miljødirektoratet om planting av skog i Norge som miljøtiltak, opptak og lagring av karbon. Klager anfører at rapporten ikke nevner konkrete treslag, mens avisens artikler angriper det konkrete treslaget. I tillegg mener klager at premissene ikke ble tydeliggjort nok i forbindelse med et intervju med klageren.

Aftenposten avviser klagen. Avisen mener at selv om rapporten ikke omtaler hvilke treslag som foreslås plantet så må avisen være i sin fulle rett til å rette fokus mot den omdiskuterte og kontroversielle sitkagrana. Når det gjelder intervjuet med klageren så anfører avisen at han ble sitert på det meste av det han uttalte, og at han ikke satte konkrete krav til hva han skulle bli sitert på.

Pressens Faglige Utvalg fastslår at klagen primært gjelder Aftenpostens valg av vinkling, og fremstilling av fakta, i en omtale på bakgrunn av en rapport fra blant andre Miljødirektoratet. Utvalget konstaterer videre at det ikke er klager som står bak rapporten.

Når det gjelder klagers anførsel om feilaktige premisser og mangelfull gjengivelse av egne uttalelser, mener utvalget Aftenposten har godtgjort i tilsvarsrunden at disse var akseptable, særlig ved å tydeliggjøre at redaksjonen fikk velge utsagn fra en e-post klageren sendte. Samtidig er det utvilsomt at klagerens ytring om at rapporten ikke spesifiserte treslag ble utelatt. På den annen side fikk klageren publisert en presisering om dette i avisen noen dager senere.

Klager har rett i at den omtalte rapporten ikke foreslår konkrete treslag, selv om den faktisk nevner at gran vil ha størst effekt, både med hensyn til produksjon og karbonfangst. Det må derfor legges til grunn at det er Aftenpostens egen tolkning som er grunnlaget for avisens vinkling. Avisen har imidlertid gått lenger enn å tolke. I tittel og ingress, og i en faktaramme, fokuseres det ensidig på sitkagran som det treslaget som er foreslått plantet som miljøtiltak de neste tjue år. Avisen skaper et inntrykk som ikke har grunnlag i fakta verken i den omtalte rapporten eller i de påklagede artiklene.

Til slutt i den første artikkelen opplyses det riktignok at direktoratet ikke har tatt stilling til hvilke treslag som vil bli foreslått plantet ut. Utvalget mener imidlertid avisen langt tydeligere burde klargjort for sine lesere nettopp dette faktum. En redaksjon har naturligvis full rett til selv å velge en journalistisk vinkling. Men det gir ikke samtidig en presseetisk rett til å etterlate et feilaktig inntrykk av sakens fakta. Det vises her til Vær Varsom-plakatens punkt 4.4, som krever at titler og ingresser ikke skal gå lenger enn det er dekning for i stoffet.

Aftenposten har brutt god presseskikk.

Oslo, 28. januar 2014

Line Noer Borrevik,
Marit Rein, Øyvind Brigg, Henrik Syse
Hadi Strømmen Lile, Alexandra Beverfjord, Eva Sannum