Bodø Taxi BA v/ nestleder Lars-Egil Lundquist mot Avisa Nordland

Avisa Nordland publiserte lørdag 24. november 2012 på morgenen en artikkel på sin nettside med tittelen ”-Taxisjåfør slo tilfeldig mann til blods”.

Artikkelen dreier seg om en drosjetur som ifølge passasjeren tok en uventet vending:
”Plutselig bråstoppet taxisjåføren, løp ut av bilen og fløy på en fyr som stod [på] (og) tissa i veikanten, hevder passasjeren.”

Ifølge passasjeren gjorde han ikke noe for å hindre det som skjedde:
”Jeg var redd for å bli slått ned selv, sier 27-åringen…”

Videre går det frem av artikkelen at drosjesjåføren så kom tilbake til bilen og kjørte passasjeren hjem:
”Etter at taxisjåføren hadde slått den forbipasserende til blods, kom han tilbake til bilen. (…) Sjåføren kjørte han til hjemmet hans cirka 300 meter fra stedet, og vendte mot byen igjen.”

Passasjeren skal deretter ha gått tilbake til mannen som ble slått ned, og oppdaget at det var en bekjent og tok han med hjem for å lege sårene.

Artikkelen forteller også at politiet har fått en henvendelse fra mannen, men at de ikke har kontaktet drosjesjåføren ennå.

Avslutningsvis har avisen kontaktet lederen i Bodø taxi som er:
”…rystet over det som skjedde i morgentimene på lørdag.”

Han sier:
”En drosjesjåfør som angriper en forbipasserende? Dette er helt meningsløst. Jeg har aldri hørt om noe liknende. Det skulle bare mangle at den fornærmede tok dette til politiet…”

Og videre:
”Politiet må ta seg av dette, sier Sandmo, som naturligvis ikke ønsker slike taxisjåfører i staben.”

KLAGEN:

Klageren er Bodø Taxi, som klager på vegne av sin ansatte. Drosjesjåføren har gitt sitt skriftlige samtykke til klagen. Klageren mener avisen burde arbeidet grundigere med artikkelen og at den bryter flere av Vær Varsom-plakatens punkter.

For det første viser klageren til at sjåføren ikke ble kontaktet, og mener dette viser dårlig kildekritikk og at det også må være brudd på regelen om rett til samtidig imøtegåelse. Klageren påpeker at lederen av Bodø taxi ble kontaktet etter publisering, og presiserer: ”…men han hadde ikke på det tidspunktet noen forutsetning til å kommentere hendelsesforløpet”.

Videre mener klageren at tittelen ikke er i samsvar med det som fremkommer i artikkelen: ”Det er ikke samsvar mellom det å bli slått til blods , og at man har bilde av et lite rift på albuen.”

Ifølge klageren ble avisen kontaktet lørdag ettermiddag med informasjon om at sjåføren hadde en annen versjon av hva som hadde skjedd. Klageren reagerer på at avisen likevel ikke gjorde endringer: ”Nettsjef Pål Guttormsen og ansvarlig redaktør Jan-Eirik Hanssen ble i mail lørdag ettermiddag gjort kjent med at det var en person som var edru i denne saken, og at han hadde en annen versjon. Likevel blir saken trykket uforandret i papirutgaven mandag 26.11.12.”

Etter å ha sett overvåkningsbilder som bekreftet sjåførens historie, ble avisen kontaktet igjen på tirsdag. Sjåførens versjon ble ifølge klageren publisert på torsdag.

Avslutningsvis skriver klageren: ”Vi mener det er hårreisende at hva som helst av beskyldninger kan komme på trykk uimotsagt, og vi frykter hva det neste kan bli.”

TILSVARSRUNDEN:

Avisa Nordland avviser klagen og redegjør innledningsvis for hvordan avisen arbeidet med artikkelen. Av dette fremgår det at drosjepassasjeren ble ansett som et troverdig vitne, at politiet bekreftet at de hadde mottatt en henvendelse og at daglig leder i Bodø Taxi også ble kontaktet før publisering.
Avisen presiserer at artikkelen ikke konkluderer om hva som har skjedd: ”Gjennom hele artikkelen, også i tittelen, er det tatt tydelig forbehold om de sider av saken som er basert på vitnets forklaring. Det er gjort tydelig for leseren at dette er påstander. Saken er ikke dratt lenger enn det er dekning for.”

Videre bekrefter avisen at det var ytterligere kontakt med Bodø Taxi, men uten at det fremkom nye opplysninger.

Deretter kommenterer avisen de ulike punktene i Vær Varsom-plakaten det er vist til. Når det gjelder kildebruk, viser avisen til at det ble brukt flere ulike kilder i den første artikkelen, og at de flere ganger var i kontakt med både politi og Bodø Taxi.

Avisen anfører også at framstillingen er nøktern: ”Artikkelen har en saklig form, basert på de informasjoner og kilder som saken var bygget på. Det er tydelig gjort rede for hva som er fakta og hva som er påstander.” Avisen understreker blant annet at det er brukt både sitattegn og ord som ”hevder”, ”sier” og ”ifølge et øyenvitne”. Avisen avviser videre at overskrift eller ingress går lenger enn det er dekning for i stoffet.

Når det gjelder samtidig imøtegåelse, mener avisen at denne er oppfylt gjennom kontakten med Bodø Taxi: ”Vi henvendte oss av den grunn til daglig leder Johnny Sandmo i den hensikt å skaffe oss mer informasjon og samtidig gi anledning for tilsvar…De to lederne i Bodø Taxi ble begge løpende gitt anledning til å nyansere saken.” Ifølge avisen fikk de ikke noe før de mottok pressemelding 27. november.

Avisen understreker at sjåføren ikke kunne identifiseres, og peker videre på at sjåføren var blitt instruert til ikke å uttale seg til avisen, men at de publiserte hans versjon da han tok kontakt.

Avslutningsvis skriver avisen at det ”…er av åpenbar samfunnsmessig interesse å lage en sak basert på tipset vi fikk.” Avisen mener også at det er gitt tilsvarsrett, og viser også til at sjåførens versjon fikk tilsvarende presentasjon som den første publiseringen.

Klageren opprettholder sin klage og gjentar hovedpunktene som anses brutt. Ifølge klageren burde avisen skjønt at en person på vei hjem fra fest kl. 05.00 om morgenen, ikke var troverdig, og mener de burde anstrengt seg mer for å få kontakt med drosjesjåføren, for eksempel ved å spørre om hans navn og nummer.

Videre mener klageren at det ikke er tydelig for leseren at mye av det som står i artikkelen, er påstander: ”Sjefredaktøren gjemmer seg bak språktekniske sitatstrek og ’komma hevder’. Selv om dette muligens gjør at han har sitt på det tørre, mener vi at oppslaget er mer sensasjonspreget enn nødvendig, og at det for publikum oppleves som en sannhet og ikke påstand.”

Klageren gjentar også at det ikke er samsvar mellom å bli slått til blods og det å få et rift i albuen.

Når det gjelder kildebruk, skriver klageren blant annet: ”At politiet sier at det har vært en hendelse mener jeg ikke er det samme som at flere kilder går god for artikkelen.”

Deretter kommenterer klageren artikkelen som presenterte sjåførens versjon: ”På papir var ’Taxisjåfør slo tilfeldig forbipasserende til blods’ hovedoppslag på side 1. Tilsvar kom lengre bak i avisa.”

Avisa Nordland anfører i sitt siste tilsvar at deres oppfatning er at uttalelsene til lederen i Bodø Taxi var med i den første publiseringen. Avisen understreker også at informasjonen fra politiet var innhentet gjennom flere kontakter med politiets operasjonsleder. Til slutt avviser avisen at den første artikkelen var hovedoppslag på side 1: ”Saken ble presentert i en mindre henvisning uten bilde på en spalte på førstesida…”

PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:

Klagen gjelder en artikkel i Avisa Nordland på nettet om en drosjesjåfør som angivelig skal ha slått ned en mann han passerte. En passasjer i bilen hans er øyenvitne og forteller hvordan han opplevde hendelsen.

Klageren er drosjeselskapet den omtalte drosjesjåføren kjører for. Klageren mener artikkelen viser dårlig kildekritikk og at drosjesjåføren burde fått anledning til samtidig imøtegåelse. Klageren mener også at avisen burde gjort rettinger i artikkelen før den ble publisert i papiravisen.

Avisa Nordland avviser klagen og mener de har gjort det som kunne gjøres for å sikre innholdet i artikkelen. Avisen peker på at artikkelen ikke konkluderer med hva som har skjedd, men at det kommer tydelig frem hva som er påstander fra øyenvitnet. Avisen mener også at imøtegåelsesretten ble ivaretatt gjennom at drosjeselskapet ble kontaktet for kommentar, og viser også til at drosjesjåføren fikk tilsvar noen dager senere.

Pressens Faglige Utvalg vil innledningsvis vise til at det er vanlig at lokalmedier omtaler hendelser som har oppstått i løpet av helgen basert på kontakt med politiet. Det påhviler imidlertid mediene en plikt til å kontrollere at fremstillingen blir etterrettelig.

Utvalget vil vise til Vær Varsom-plakatens punkt 3.2 om å være kritisk i valg av kilder og kontrollere at opplysningene som gis er korrekte. Så vidt utvalget kan skjønne, baserte avisen seg på et øyenvitne, og på en uttalelse fra politiet om at de hadde mottatt en henvendelse. Utvalget mener avisen burde anstrengt seg ytterligere for å klarlegge om det var hold i historien, særlig med tanke på at politiet ikke på det daværende tidspunkt hadde mottatt en formell anmeldelse. Avisen burde også sørget for at drosjeselskapet eller drosjesjåføren fikk uttale seg.

Påstand står mot påstand om hvorvidt drosjeselskapet ble kontaktet for kommentar før eller etter den første publiseringen. Det synes uansett klart at drosjeselskapet på det tidspunkt det ble kontaktet, ikke hadde hatt anledning til å sette seg inn i hva som hadde skjedd.

Videre vil utvalget vise til Vær Varsom-plakatens punkt 4.4, der det blant annet heter: ”Sørg for at overskrifter, henvisninger, ingresser og inn- og utannonseringer ikke går lenger enn det er dekning for i stoffet.” Overskriften går svært langt, selv om den samme formuleringen også blir brukt i teksten. Utvalget er enig i at bildet som er brukt, ikke underbygger påstanden om at personen ble ”slått til blods”.

I Vær Varsom-plakatens punkt 4.14 gis den som utsettes for sterke beskyldninger en rett til å imøtegå faktiske opplysninger. Videre gir punkt 4.15 en rett til tilsvar ”snarest mulig”. Utvalget mener at beskyldningene i artikkelen utløser en rett til samtidig imøtegåelse, og at denne ikke er ivaretatt gjennom kontakten med drosjeselskapet. Selskapet var ikke orientert om hendelsen og hadde således ikke mulighet til å kommentere de faktiske forhold før publisering skjedde. Utvalget mener også at det tok for lang tid før drosjesjåførens tilsvar ble publisert.

Avisa Nordland har brutt god presseskikk.

Oslo, 21. mars 2013

Håkon Borud,
Eva Sannum, Alexander Øystå, Øyvind Brigg,
Alf Bjarne Johnsen, Hadi Strømmen Lile, Henrik Syse