A: Toril Callsen, Joslettvegen 9, 6200 Stranda B: Frank Sve, Svemorka, 6200 Stranda mot Sunnmøringen (papir og nett)

PFU-sak 333/11


SAMMENDRAG:

Sunnmøringen publiserte en artikkel på nett tirsdag 29. november 2011 med tittelen «Skulda for taltriksing» og ingressen:

«Frank Sve blir skulda for å ha pynta på rekneskapsprognosene til Strandafjellet KF. No trekk han seg frå all lokalpolitikk.»

I artikkelen sto det:
«Dagleg leiar i Strandafjellet KF, Toril Callsen, hadde i juni tal som viste at det kommunale føretaket som eig skisenteret kunne få eit underskot i år på 5,8 millionar kroner. Den informasjonen blei ikkje gitt til styret eller kommunestyret. I staden blei det vist til prognoser som sa at økonomien stort sett var i balanse.»
[…]
«Frank Sve blei i går kveld konfrontert med skuldingane frå Callsen.»
Under mellomtittelen «To versjonar» sto det:
«Dei opphavlege prognosane seier føretaket styrte mot eit underskot på 5,8 millionar kroner. Dei tala blei ikkje presentert for styret. Det er i eit brev til kontrollutvalet at Callsen seier at det var styreleiaren, på det tidspunktet Frank Sve, som hadde utarbeidd rapporten utan underskot. Callsen skriv til kontrollutvalet at dette er «tala til styreleiaren». Torill Callsen ønskjer ikkje kommentere dette til Sunnmøringen. Heller ikkje kvifor ho lot vere å informere styret om dette i juni.»

Dagen etter, onsdag 30. november 2011, ble en noe lengre versjon av artikkelen publisert i papirutgaven. Forsidetittelen var «Trekkjer seg etter skuldingar». Inne i avisen var tittelen «Skulda for taltriksing» og ingressen:

«I juni skal Frank Sve ha plussa på dei økonomiske prognosane til Strandafjellet KF med nesten seks millionar kroner, ifølgje dagleg leiar i føretaket Toril Callsen.»

Brødteksten startet slik:

«Toril Callsen hadde i juni utarbeidd prognosar for økonomien til Strandafjellet KF, som sa at føretaket styrte mot eit underskot på 5,8 millionar kroner. Dei tala blei ikkje presentert for styret, og Callsen meiner det er ”tala til styreleiaren”.»

Under mellomtittelen «Trekkjer seg» sto det:

«Sunnmøringen konfronterte Frank Sve med skuldingane fra Callsen. Etter dette seier han til NRK Møre og Romsdal at han trekkjer seg frå lokalpolitikken»

KLAGEN:

Klager A er den omtalte Toril Callsen, daglig leder for Strandafjellet KF for Stranda kommune, som føler seg misbrukt av avisen. Hun skriver: «Her gjeld det ikkje økonomien i eit kommunalt foretak, det får vere ei sak for seg sjølv, men her gjeld det bruk av mitt namn for framsetting av skuldingar mot ein anna menneske.»

Callsen forteller at hun ble oppsøkt av journalisten forut for publiseringen, med spørsmål om økonomien: «Eg gjentok fleire gongar at eg forheld meg til kommunal saksgang og at eg hadde gitt svar, fått godkjent svaret i eige styre, hadde møtt for Kontrollutvalet der eg også kunne svare på spørsmål. Spørsmål frå journalisten blei gjenteke i fleire varianter. Men, eg held på mitt og gjentok saksgang som skal følgast også for kommunale foretak. Omenås gjekk og så langt at han hevda at lokalavisa som han representerte, var folkets talerør/røyst på Stranda og at eg burde gripe sjansen til å uttale meg. (?) Eg svarte at eg forheld meg til Kommunestyret som er valde av folket for å ivareta innbyggarane sine interesser.»

Callsen skriver hun reagerte med vantro da hun leste artikkelen: «Ordet taltriksing har aldri kome frå min munn, ikkje i denne saka og heller ikkje i andre saker. Eg kjem med skuldingar overfor tidlegare styreleiar og ordførar, blir det hevda frå journalisten. Dette er blank løgn! Det var med vanntru eg las Sunnmøringen sin nettside, det var med vantru eg gjekk inn på nettsidene til NRK og Sunnmørsposten, etter ein lite vink frå andre om at noke var «på gang» i media. Eg fekk sjå påståtte utsegn frå meg, og eg las med vantru om følgene av desse utsegna for andre menneske.» Klageren skriver: «[D]ette går ikkje over, eg kjenner avmakt og eg vil at dette misbruket av mitt namn skal rettast opp av lokalavisa Sunnmøringen.»

Klager B er den omtalte Frank Sve, tidligere styreleder i Strandafjellet KF og ordfører i Stranda kommune. Han mener Sunnmøringen har lurt ham til å uttale seg i en sak avisen ikke hadde grunnlag for. Slik klager ser det, er det ikke Torill Callsen som kommer med beskyldningene, men avisen selv: «Dette er kun en påstand fra Sunnmøringen, der avisa og journalisten brukar dagleg leiar Torill Callsen på ein svært stygg måte, for å kunne ta meg med ei svært stygg overskrift, som kjem med ei direkte skulding mot meg der bruken av ordet ”taltriksing” er meget alvorlig.» Han mener så sterke påstander og beskyldinger (at klager skal ha trikset med tall og plusset på de økonomiske prognosene/pyntet på regnskapet), krever svært god dokumentasjon, noe klager mener avisen ikke har dekning for. Etter klagerens mening har avisen brutt Vær Varsom-plakatens punkt 4.4 ved sin tittel- og ingressbruk.

Videre finner han det «horribelt» at avisen kontaktet ham for at han skulle få imøtegå noe som ikke var reelt. Slik klager ser det, lurer avisen ham til å svare på en påstand om beskyldinger som ikke er framsatt av noen. Det vises til brudd på punkt 4.14. Klageren mener også punkt 3.7, om riktig gjengivelse av meningsinnholdet, er brutt.

Det vises også til at Sunnmøringen i nettartikkelen blander sammen regnskapsprognoser med budsjettprognoser, noe som ifølge klageren er svært alvorlig.

TILSVARSRUNDEN:

Sunnmøringen avviser klagen, da den mener tittelen «skulda for taltriksing» er godt dokumentert.

Etter Sunnmøringens mening, er det av stor offentlig interesse å vite hvordan Strandafjellet KF forvalter økonomien fordi et underskudd kan få store samfunnsmessige konsekvenser. Avisen mener artikkelens hovedpoeng er det faktum at administrasjonen hadde andre prognoser i juni enn det som ble lagt frem for styret/kommunestyret.

Slik avisen ser det, tas det ikke stilling til hvem som har rett eller ikke, men avisen mener den bringer videre et synspunkt som Toril Callsen fremmet i korrespondanse med kontrollutvalget. Det vises til e-posten fra Callsen: «Her finn eg det tenleg å oversende 1. tertial rapport slik den blei utarbeidd av administrasjonen og til rapport utarbeidd av styreleiar. Sistnemnde rapport blei lagt fram for styret og vedteken». Avisen opplyser at rapporten utarbeidet av administrasjonen var mer i tråd med prognosene til revisjonen, men at denne ikke har vært offentlig kjent for styret/kommunestyret tidligere. Ifølge e-posten fra Callsen var det rapporten, utarbeidet av styreleder (Frank Sve; sekr. anm.), som ble lagt frem for styret/kommunestyret. Avisen skriver: «Dagleg leiar Toril Callsen skriv at styreleiar Frank Sve har endra dei økonomiske prognosane på eigen hand, uavhengig av vurderingane til administrasjonen, som er daglig leiar i samråd med økonomikontoret.»

Avisen opplyser videre at både Sve og Callsen har fått rikelig anledning til å kommentere opplysningene. Frank Sve fikk hele artikkelen til gjennomlesning før han uttalte seg. Toril Callsen ville ikke la seg intervjue: «Callsen fekk […] vite at Sunnmøringen i artikkelen ville legge vekt på at ho i e-posten til leiaren av kontrollutvalget i realiteten skulda Frank Sve for taltriksing med prognosane. Det ut frå at ho no hevdar at prognosane i juni, som blei lagt frem med ho som sakshandsamar, blei utarbeidd av styreleiar Frank Sve, og at ho som dagleg leiar hadde utarbeidd andre prognosar. Som artikkelen viser, ønsket Callsen ikkje å kommentere dette. Ho ønsket heller ikkje forklare kvifor ho som daglig leiar heller ikkje informerte styret om at det eksisterte ein administrativ prognose som signaliserte eit langt høgare meirforbruk enn det som blei presentert i juni […]Vi meinte at manglande kommentar eller uvilje til forklaring på den dokumentasjonen vi hadde, ikkje var grunn til å stoppe publiseringen av kjente fakta». Avisen mener Callsen har hatt mange sjanser til å rette opp det hun mener er feil i artikkelen, men avisen har ikke hørt noe fra klagerne.

Klager A hadde ingen ytterligere kommentarer.

Klager B kan fortsatt ikke se at påstandene ”skulda for talltriksing” er godt dokumentert: «Sunnmøringen dokumenterar ikkje eit einaste punkt som dokumentarer at Torill Callsen har skulda meg for ”talltriksing av rekneskapsprognoser», ei heller at det er «triksa med budsjettprognosen». Han påpeker at det kun er en e-post fra Toril Callsen til kontrollutvalget som avisa har som ”bevis”, og slik klager ser det, er noen få linjer i en e-post et for syltynt grunnlag til å hevde at han beskyldes for talltriksing.

Etter klagerens mening viser e-posten at det var ulike oppfatninger over fremtidig budsjettrapport i en tidlig saksbehandlingsfase, og før saken ble sendt ut til styret i Strandafjellet KF. Klager legger ved det som ble sendt ut av daglig leder (se vedlegg). Han skriver: «Dersom Sunnmøringen i si sak, hadde dreia seg om at det i forkant av styremøtet den 8/6-2011, var ulik oppfatning over framtidig budsjettrapport, og at avisa synleggjorde at dagleg leiar hadde ulike vurderingar som ho kunne nytt i si saksutgreiing, ville saka fått ei heilt anna og meir rett vinkling. Ein slik artikkel ville vere opplysande i denne samanheng, istaden for dette legg Sunnmøringen inn sine vurderingar, tolking og konklusjon, utan at dette verken er uttalt frå Toril Callsen, bekrefta eller på anna vis dokumenter gjennom intervju […] Ei tabloid overskrift som insinuerar at nokon har gjort noko ulovleg, og i strid med lovverket […] I denne saka heng ikkje overskrifta på ”greip” i hop med saka og artikkelen sitt eigentlege innhald, der det hele kokar ned til at det i verste fall var ulik oppfatning mellom daglig leiar og styreleiar for framtidige budsjettprognosar for drifta ut året.»

Sunnmøringen påpeker at tittelen «Skulda for taltriksing» ikke er en sitattittel, men en opplysning om hva saken handler om. Heller ikke ingressen er sitat, men konsekvensene av dialogen mellom Callsen og kontrollutvalget. Avisen viser også til at det tydelig fremgår av artikkelen at Callsen ikke vil intervjues.

Sunnmøringen skriver: «Klageren Frank Sve reagerer på overskriftbruken i artikkelen. Dagleg leiar Toril Callsen hadde i juni tal som viste at føretaket gjekk mot millionunderskot. I kontrollutvalet sier ho at det i staden var ”tala til styreleiaren” som blei lagt fram og vedteken. Det er hennar svar på kvifor rapporten ho hadde utarbeidd saman med administrasjonen ikkje ble presentert for styret og kommunestyret. (det viser hun til i e-posten) At ho ikkje ønskjer å seie noko meir om saka til Sunnmøringen ,[..], såg ikkje avisa på som eit hinder for publisering. Fakta er at styret og kommunestyret ikkje fekk tilgang på all informasjon som var tilgjengelig ved at den ”administrative rekneskapsrapporten ” ikkje blei vist. Her meiner avisa at fakta i saken, samt e-posten fra dagleg leiar og utgreiinga for kontrollutvalet var nok til å skrive at dagleg leiar skulda styreleiar for å ha triksa med tal i i Strandafjellet KF».
PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:

Klagen gjelder en artikkel i Sunnmøringen, både på papir og nett, om økonomien til Strandafjellet kommunale foretak (KF). I artikkelen beskyldes tidligere styreleder i Strandafjellet KF, som også hadde vært ordfører i Stranda kommune, for å ha trikset med tallene og plusset på de økonomiske prognosene til Strandafjellet KF. Beskyldningene kommer fra daglig leder i foretaket. Den tidligere styrelederen reagerer sterkt på beskyldningene, og uttaler at han med dette vil trekke seg fra lokalpolitikken.

Klager A er daglig leder i Strandafjellet KF. Hun mener hun aldri har beskyldt styreleder for talltriksing, og hevder det avisen skriver, er blank løgn. Etter klagerens mening misbruker avisen hennes navn til å fremsette beskyldninger mot styrelederen.

Klager B er tidligere styreleder i Strandafjellet KF. Han mener avisen ikke har dekning for tittel og ingress, og skriver at avisen ikke dokumenterer at daglig leder beskylder ham for noe som helst. Slik klager ser det, lurer avisen ham til å svare på beskyldninger som ikke er framsatt av noen. Klager mener at så sterke påstander må stille et mye større krav til dokumentasjon.

Sunnmøringen avviser begge klagene, og mener den har god dokumentasjon. Avisen peker på at tittel og ingress ikke er sitater, men opplysninger om hva saken handler om. Det vises til innholdet i e-posten fra daglig leder til kontrollutvalget. Slik avisen ser det, er hovedpoenget med artikkelen det faktum at administrasjonen ved daglig leder hadde utarbeidet andre prognoser enn det som ble lagt frem for styret og kommunestyret. Sunnmøringen viser også at begge klagerne fikk rikelig med anledning til å uttale seg før publisering. Avisen peker på at det er av stor offentlig interesse å vite hvordan foretaket forvalter økonomien, fordi et underskudd kan få store samfunnsmessige konsekvenser.

Pressens Faglige Utvalg mener Sunnmøringen var i sin fulle rett til å sette søkelys på økonomistyringen til Strandafjellet kommunale foretak. Dette er helt i tråd med den oppgaven pressen har, og som står omtalt i Vær Varsom-plakatens kapittel 1. Derfor var Sunnmøringen på trygg presseetisk grunn da den omtalte innholdet i korrespondansen fra daglig leder til kontrollutvalget.

Utvalget konstaterer at daglig leder ikke ville kommentere innholdet i e-posten. Slik utvalget ser det, innehar daglig leder i et kommunalt foretak en rolle i offentligheten som gjør at det må kunne forventes at hun svarer for seg i mediene og bidrar til å informere om forhold av samfunnsmessig betydning. En slik type mediefokus må hun tåle.

Når det er sagt, har utvalget gjentatte ganger uttalt at selv om ikke intervjuobjektet vil uttale seg, plikter mediene likevel til å følge presseetikkens normer. Utvalget viser til Vær-Varsom-plakatens punkt 4.4, hvor det blant annet heter: «Sørg for at overskrifter, henvisninger, ingresser og inn- og utannonseringer ikke går lenger enn det er dekning for i stoffet.» Etter utvalgets mening dokumenteres det ikke at daglig leder beskylder styreleder for å ha plusset på prognoser og trikset med tall. Utvalget mener også at avisen burde vært mer nyansert da den ringte styreleder og presenterte ham for påstandene.

Sunnmøringen har brutt god presseskikk.

Oslo, 27. mars 2012

Hilde Haugsgjerd,
Håkon Borud, Hege Holm, Line Noer Borrevik,
Stig Inge Bjørnebye, Georg Apenes, Camilla Serck-Hanssen

2

Sak nr. 333/11