NN mot Tidens Krav

***

PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:

Klagene gjelder en kobling mellom to nettartikler på Tidens Kravs nettsider som omtaler to ulike straffesaker.

Klager A er de omtalte i den ene artikkelen, klager B de omtalte i den andre. Begge klagerne reagerer på koblingen som er gjort mellom de to artiklene. Det vises til at den ene straffesaken var en sterkt profilert sak som mange medier dekket og at identiteten til de involverte derfor var godt kjent. Klager A anfører at koblingen har trukket de omtalte inn i en annen og langt alvorligere sak. Klager B mener de omtalte er identifisert gjennom den samme koblingen. Klager B reagerer også sterkt på at Tidens Krav i det hele tatt omtalte forholdet. Det vises til at saken ikke var ferdig etterforsket av politiet, og at saken nå er henlagt. Begge klagerne viser til konsekvensene omtalen har fått for deres barn som også ble omtalt i artiklene.

Tidens Krav avviser klagen. Det vises til at det er en del av pressens samfunnsrolle å omtale forhold i straffesakskjeden. Det vises til at ingen av de to artiklene inneholder opplysninger som gjør de involverte identifiserbare for andre enn dem som allerede visste hvem det gjaldt. Slik avisen ser det, er det klager A som har bidratt til identifisering i sosiale medier. Det anføres at artiklene er korrekte, har en nøktern form og at det tydelig fremgår hvor saken står. Avisen er imidlertid enig i at det kan diskuteres om lenkingen var nødvendig, men viser til at den digitale koblingen var tilgjengelig i kun tre timer. Ellers påpeker avisen at det var en relevant sammenheng mellom de to sakene og at det er normal praksis å lenke opp til relevante saker.

Pressens Faglig utvalg minner innledningsvis om pressens rett til å informere om det som skjer i samfunnet, også om saker som er under etterforskning. Men de presseetiske retningslinjer pålegger mediene å være varsomme med å publisere identifiserende opplysninger på personer som omtales i forbindelse med straffbare forhold, og spesielt gjelder dette ved omtale av saker på et tidlig stadium og i saker som gjelder unge lovovertredere. Utvalget viser her til punkt 4.7 i Vær Varsom-plakaten. Pressen skal også ta hensyn til hvilke konsekvenser medieomtalen kan få for barn, jf. punkt 4.8.

Slik utvalget ser det, er det ikke noe i den første artikkelen som kan sies å være brudd på god presseskikk. Både selve omtalen og anonymiseringen av de involverte mener utvalget er gjort på en presseetisk forsvarlig måte. Utvalget registrerer også at det var først da koblingen mellom de to artiklene ble publisert, at klager A reagerte, noe utvalget forstår. Utvalget mener at avisen burde skjønt at en slik kobling ville medføre at de omtalte, her som uskyldig tredjepart, på unødig vis ble trukket inn i omtalen av et forhold som må sies å være svært belastende. Utvalget mener at avisen ikke har tatt hensyn til hvilke konsekvenser en slik kobling kan få, spesielt for det omtalte barnet.

Når det gjelder klager B, mener utvalget at selve koblingen må sies å representere en identifiserende opplysning. Etter utvalgets mening, er det naturlig å tro, gitt sakens karakter og omfang (medieomtale), at en større krets kjente til hvem de involverte i den andre saken var. Utvalget finner det derfor sannsynliggjort at koblingen har gjort klager Bs anonymitet betydelig svekket. Slik utvalget ser det, kan koblingen ha bidratt til en indirekte identifisering av klager i nærmiljøet. Utvalget legger avgjørende vekt på at den påklagede artikkelen omtaler en sak på et svært tidlig stadium i etterforskningen og at omtalen også gjelder et ungt menneske.

Tidens Krav har brutt god presseskikk.

Oslo, 26. februar 2013

Hilde Haugsgjerd,
Håkon Borud, Øyvind Brigg, Martin Riber Sparre,
Eva Sannum, Hadi Strømmen Lile, Camilla Serck-Hanssen