NN mot Saltenposten
Saltenposten brakte fredag 27. september 2013 en reportasje med tittelen «Mot alle odds», om en musiker som fikk rusproblemer, men som siden har blitt nykter igjen. I ingressen står det:
«Odd Arild «Odda» Johnsen (39) hadde tatt avstand fra narkotika i alle år. En spillejobb med bandet Veras Verden forandret livet hans.»
Artikkelen er blant annet illustrert med et bilde av tre personer i bandet Veras Verden. I bildeteksten står det:
«VERAS VERDEN. På 90-tallet var bandet Veras Verden godt kjent i Bodø. Det var på en turné med bandet at livet til Odda tok en vending.»
I brødteksten står det innledningsvis:
«Året var 1995 og Veras Verden hadde akkurat spilt konsert i Mo i Rana. Det var god stemning i bandbussen. De skulle ut på byen og alkoholen gikk ned på høykant. Samtidig gikk jointen på rundgang, og etter hvert havnet den også i Oddas hender. Han hadde hatt mange muligheter tidligere, men alltid sagt nei. Denne kvelden ble det ikke slik. Han tok jointen mot munnen og trakk inn. Resten av kvelden er svart. Han kan ikke begrunne det, verken den gang eller siden, på noen annen måte enn at det var en dårlig avgjørelse på en dårlig dag. – Jeg var jo ganske gammel. I alle fall eldre enn mange. Jeg burde jo visst bedre.»
Videre forteller han hvordan rusmisbruket utviklet seg, hva det førte til, og hvordan han kom ut av det etter et fengselsopphold.
KLAGEN:
Klager er et av de tidligere bandmedlemmene i Veras Verden. Han skriver: «Utgangspunktet for denne klagen er at det (…) fremstår som om undertegnede og tredjeperson på bildet, samt de som oppholdt seg i bussen er skyldig i at hovedpersonen i artikkelen fikk et rusproblem – og at undertegnede selv røkte hasj da disse spilte sammen, som ikke stemte.»
Klager viser til Vær Varsom-plakatens krav til kontroll av opplysninger (punkt 3.2), dekning for titler og inngresser (punkt 4.4), ettersom han mener det i ingressen fremstår som om alle medlemmene i Veras Verden hadde skylden for at Johnsens liv forandret seg etter spillejobben med bandet. Klager henviser også til bruken av bandbildet og anfører brudd på kravet om varsomhet ved identifikasjonstegn (punkt 4.7), kravet om varsomhet ved bruk av bilder i en annen sammenheng enn den opprinnelige (punkt 4.10) og kravet til aktsom bildebruk (punkt 4.12).
Videre vises det til punkt 4.13 om retting av feil, 4.14 om samtidig imøtegåelse og 4.15. Klager skriver: «Ingen av personene som spilte i bandet har blitt gjort oppmerksom på at denne saken har blitt skrevet. Det er da heller ingen som har fått muligheten til å uttale seg om hendelsene (…).»
TILSVARSRUNDEN:
Saltenposten skriver at avisen ikke har mottatt noen henvendelse fra klager om saken. Videre står det: «Saltenposten kan ikke forstå at verken bildet eller tekst (…) retter noen entydige anklager mot navngitte eller avbildede personer. [NN] er heller ikke nevnt med navn i artikkelen, eller i noen bildetekst. I så måte har Saltenposten fulgt varsomhetskravet i punkt 4.7 i Vær Varsom-plakaten. Bildet av de tre bandmedlemmene har liten eller ingen betydning i så måte, at bandet er nevnt med navn er nesten uunngåelig.
Det påstås heller ikke artikkelen at alle i bandet Veras Verden røkte hasj. Det fortelles riktignok at jointen gikk på rundgang i bandbussen, men en rundgang trenger ikke å inkludere alle. Det er nettopp et poeng at det var første gang «Odda» tok i mot jointen.
Når Odda selv ikke tidligere hadde røkt hasj, kan en like naturlig slutningen være at det også var andre i bandet som ikke røkte hasj.»
Avisen mener det ikke var naturlig «å kontakte hvert enkelt medlem av Veras Verden for eventuelt å komme med et tilsvar i denne saken», og mener det trolig ville «vært mer stigmatiserende for bandmedlemmene enn den omtalen bandet fikk rent generelt». Avisen skriver: «Denne reportasjen setter ikke søkelyset på bandet og bandmedlemmene i Veras Verden. Odd Arild «Odda» Johnsen anklager ingen andre enn seg selv (…). At følgene det fikk for ham kan være ubehagelig for andre å bli minnet på nesten 20 år etter, forstår vi. Men en eventuell hasjrøyking den gang, er ikke straffbar i dag. I så måte kan det neppe være snakk om særlig sterke beskyldninger.»
Klageren sier seg enig i at reportasjen «ikke retter entydige anklager mot navngitte eller avbildede personer», men klager mener den knytter en sterk sammenheng mellom Veras Verden og hasjrøyking, både i ingress, bilder og tekst. Klager mener at det innebærer å knytte en sammenheng mellom ham og hasjrøyking. Han skriver: «Siden starten av 90-tallet har jeg vært en forholdsvis profilert person i Bodø (…). Veras Verden var også et profilert band. At navnet mitt ikke står i reportasjen (…) er derfor av underordnet betydning; jeg blir uansett gjenkjent (…). Å si at bildet har «liten eller ingen betydning» fremstår absurd, all den tid bildet tar over en halv side (…). Det føles også absurd å gå inn på spissfindige språklige diskusjoner om hva en «rundgang» er (…). Jeg røyket ikke hasj med Odda i Veras Verden – og om jeg hadde gjort det, ville jeg gjerne at det skulle vært jeg, ikke Saltenposten, som bestemte om det skulle bli en offentlig sak. »
Saltenposten skriver om bildebruken: «[B]ruken av bildet, eller det å oppgi navnet på bandet (…), [er] ikke (…) det samme som å rette entydige og sterke anklager mot navngitte eller avbildede personer. Jeg klarer heller ikke å se at [det] kan betegnes som klanderverdig oppførsel å ha vært i en buss som det ble røykt hasj i for snart 20 år siden. (…) Jeg er enig i at artikkelen knytter en sammenheng mellom bandet (…) og hasjrøyking, men verken redaksjonen eller jeg hadde ikke [sic] noen grunn til å forutse at det skulle være et sårt tema for enkelte så lenge etterpå.»
Redaktøren mener det hele koker ned til om bandmedlemmene i Veras Verden, og de to personene som er avbildet sammen med «Odda» burde ha vært kontaktet i forkant av publiseringen for å gis mulighet til å uttale seg om hasjrøyking, og da særlig den omtalte kvelden. Han mener svaret er nei.
PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:
Klagen gjelder en reportasje i Saltenpostens magasin iBodø, om en mann som ble rusmisbruker da han var musiker, men som siden har blitt nykter igjen. Han forteller at det hele startet da han for første gang prøvde hasj, i bandbussen etter en spillejobb med et navngitt band. Det står at jointen gikk på rundgang i bussen. Reportasjen bringer også et bilde av tre av bandets medlemmer. Det står i bildeteksten hvilket band det er snakk om, og at det var på turné med bandet at livet til den omtalte mannen «tok en vending».
Klager er en av de tre avbildede. Han mener han er identifisert, ettersom han er kjent i nærmiljøet. Videre mener han reportasjen skaper et inntrykk av at de som oppholdt seg i bussen er skyldig i at hovedpersonen fikk et rusproblem, samt at også klager røyket hasj. Dette avviser han. Klager mener reportasjen bryter med Vær Varsom-plakatens krav til kontroll av opplysninger (punkt 3.2), dekning for titler og inngresser (punkt 4.4), identifisering (4.7), bruk av bilder i annen sammenheng enn den opprinnelige (punkt 4.10), samt til aktsom bildebruk (punkt 4.12). Klager viser også til at verken han eller øvrige bandmedlemmer har blitt varslet om saken i forkant, eller fått anledning til å uttale seg samtidig eller i etterkant, jf. Vær Varsom-plakatens punkt 4.13 om retting av feil, 4.14 om samtidig imøtegåelse og 4.15 om tilsvar.
Saltenposten avviser klagen, og viser til at de fikk en telefon i sakens anledning, men denne ble ikke fulgt opp fra klagers side. Slik avisen ser det, rettes det i reportasjen ikke beskyldninger mot noen navngitte personer, verken om hasjrøyking eller om medvirkning til hovedpersonens rusproblemer. Tvert imot understreker avisen at hovedpersonen uttaler at det kun er han selv som har skyld i det som skjedde. Avisen mener det trolig ville oppleves mer stigmatiserende for bandmedlemmene å bli kontaktet for samtidig imøtegåelse eller tilsvar, enn å være del av en generell omtale. Saltenposten påpeker også at forholdet ligger 20 år tilbake i tid, at et slikt forhold ikke er straffbart i dag, og at det her ikke kan være snakk om særlig sterke beskyldninger.
Pressens Faglige Utvalg mener Saltenposten måtte ha anledning til å bringe den personlige historien til den tidligere rusmisbrukeren. Utvalget finner det godtgjort at klager er identifisert gjennom bildet i artikkelen som et av bandmedlemmene, og at han dermed også indirekte knyttes til den omtalte hendelsen i bandbussen. Utvalget har stor forståelse for at en slik sammenkobling kan oppleves belastende, særlig ettersom det er snakk om et lovbrudd, og mener avisen gjerne kunne varslet de avbildede før publisering. Slik utvalget ser det, fremkommer det imidlertid ikke sterke beskyldninger mot klager eller andre enkeltpersoner som utløser kravet til samtidig imøtegåelse, jf. Vær Varsom-plakatens punkt 4.14.
Når det gjelder bildet, kan utvalget ikke se at dette er tatt ut av sin sammenheng – det er et bandbilde i en reportasje om et tidligere bandmedlem . Ei heller er bildebruken, etter utvalgets mening, i strid med Vær Varsom-plakatens krav til aktsomhet (punkt 4.12).
Slik utvalget ser det, er det videre ingenting i beskrivelsen av kontakten mellom klager og avisen i etterkant som tyder på at avisen har brutt Vær Varsom-plakatens krav til å åpne for tilsvar (4.15), eller til å rette feilaktige opplysninger (4.13). Det vises til at klager selv uttrykte ønske om en behandling i PFU, snarere enn direkte kontakt med redaksjonen.
Saltenposten har ikke brutt god presseskikk.
Oslo, 25. februar 2014
Hilde Haugsgjerd,
Alexander Øystå, Øyvind Brigg, Martin Riber Sparre,
Henrik Syse, Reidun Førde