Arbeiderpartiet p.v.a. NN mot Finansavisen

SAMMENDRAG:

***

PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:

Klagen gjelder en lederartikkel i Finansavisen med tittelen «Rettsløse menn». I artikkelen ble kvinnen, som Roger Ingebrigtsen har erkjent å ha hatt et uakseptabelt forhold til for åtte år siden, navngitt. Det ble også publisert et stort bilde av henne. I artikkelen omtales varslingen som skitten valgkamp. Videre påstas det at den navngitte kvinnen har brukt sex-våpenet og knekt Ingebrigtsen politisk.
 
Klageren er Arbeiderpartiet, som klager på vegne av kvinnen. Det reageres på både identifiseringen og måten hun blir omtalt på. Etter klagerens mening var ikke identifiseringen nødvendig da Roger Ingebrigtsen selv omtalte saken som uakseptabel nok til at han valgte å trekke seg fra sine politiske verv. Det vises også til at kvinnen dagen før artikkelen ble publisert, trakk seg fra nominasjonen. Slik klager ser det, er det ikke av offentlig interesse å vite hvem hun er. Klager mener det er fullt mulig å omtale saken uten bruk av navn og bilde. Det reageres også på at artikkelen er respektløs i sin omtale av kvinnen, og at avisen går for langt i å spekulere i private anliggender den ikke har kjennskap til. Etter klagers mening må avisen ha noe mer håndfast å gå etter enn påstander om maktkamp, for å legitimere denne typen identifisering og personkarakteristikker.

Finansavisen avviser klagen. Det anføres innledningsvis at klagen bygger på feil faktum, da kvinnen allerede var identifisert av Nettavisen dagen før. Videre er avisen dypt uenig i at det ikke var av offentlig interesse å vite hvem kvinnen var. Det vises til hennes plass på den foreslåtte listen og hvilken betydning varslingen fikk for nominasjonene i Troms. Finansavisen mener samfunnet hadde krav på å få vite at kvinnen selv hadde en egeninteresse i varslingen, i den forstand at det ville eller kunne påvirke nominasjonen og rekkefølgen for de nominerte. Avisen anfører at denne informasjonen ikke ville kommet frem uten en identifisering. Når det gjelder selve omtalen, mener avisen at en redaktør er i sin fulle rett til å vurdere og analysere mulige motiv. I dette tilfellet, skriver avisen, var formålet å vise at det var to parter i saken, og at saken har flere sider.

Pressens Faglige Utvalg minner om pressens samfunnsrolle og den rett mediene har til å informere om det som skjer i samfunnet, noe som også innebærer å rette et kritisk lys mot forhold man mener kan være av offentlig interesse.

Men pressen plikter samtidig å tenke gjennom hvilke hensyn som taler for og imot bruken av navn og bilde eller andre identifiserende opplysninger om personer som omtales i forbindelse med klanderverdige eller belastende forhold. Her vil også utvalget understreke redaktørers selvstendige ansvar i å overholde de presseetiske retningslinjene uavhengig av hva andre medier har publisert.

Spørsmålet om identifisering er, etter det utvalget vet, noe av det redaksjonene finner vanskeligst å avgjøre. Ofte fordi mediene befinner seg i et grenseland mellom hva man mener er riktig å opplyse publikum om, og hva som angår privatlivet og personvernet.

Når det gjelder den påklagede artikkelen, mener utvalget at det var berettiget å informere om at kvinnen sto på en fjerdeplass på listeforslaget til Stortinget. Utvalget mener allmennheten generelt, og velgerne i Troms spesielt, hadde rett til å bli opplyst om kvinnens politiske rolle, og at hun søkte plass på samme stortingsvalgsliste som den Ingebrigtsen trakk seg fra.

Når det er sagt, finner utvalgets flertall at den merbelastning som bruk av kvinnens navn og bilde på fremtredende plass medførte, ikke kan rettferdiggjøres med henvisning til offentlighetens informasjonsbehov. Det legges også vekt på at Ingebrigtsen selv har omtalt forholdet som uakseptabelt.

Når det gjelder omtalen ellers, viser utvalget til Vær Varsom-plakatens punkt 4.3 og hvilket ansvar mediene har for å utvise respekt i sin omtale av personers privatliv. Utvalget minner om at også politikere har rett til et presseetisk vern av sitt privatliv. I det påklagede tilfellet er imidlertid det private ikke saken uvedkommende, men utvalget mener at Finansavisen kunne uttalt seg mindre konstaterende når det gjelder kvinnens påståtte politiske motiv. Likevel finner utvalget at kvinnen må tåle dette fordi det står på meningsplass. Det går tydelig frem at dette er en meningsytring. I dette tilfellet er det altså bruken av bildet sammen med navngivingen som utvalgets flertall mener utgjør overtrampet.

Utvalgets flertall mener at Finansavisen har opptrådt kritikkverdig.

Oslo, 26. februar 2013

Hilde Haugsgjerd,
Håkon Borud, Eva Sannum,
Hadi Strømmen Lile, Camilla Serck-Hanssen

Utvalgets mindretall har selvfølgelig forståelse for at omtalen oppleves som belastende. Men sett i lys av sakens omfang og spesielle karakter, og det faktum at kvinnen sto på fjerdeplass på den foreslåtte nominasjonslisten til Stortinget, mener mindretallet det var akseptabelt å offentliggjøre hennes navn og bilde.

Utvalgets mindretall mener at Finansavisen ikke har brutt god presseskikk.

Oslo, 26. februar 2013

Øyvind Brigg og Martin Riber Sparre