Arbeiderpartiet p.v.a. NN mot Nettavisen
***
PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:
Klagen gjelder en kommentarartikkel (blogg) i Nettavisen med tittelen «Politisk henrettelse», skrevet av Nettavisens redaktør. I artikkelen ble kvinnen, som Roger Ingebrigtsen har erkjent å ha hatt et uakseptabelt forhold til for åtte år siden, navngitt. Det ble påstått i ingressen at både offeret og varsleren hadde mye å tjene på Ingebrigtsens avgang. Artikkelen argumenterte også for nødvendigheten av å identifisere kvinnen.
Klager er Arbeiderpartiet på vegne av den omtalte kvinnen. Det reageres på at avisen har publisert kvinnens navn på tross av sakens karakter, og mot kvinnens vilje. At kvinnen er en er en sentral politiker på fylkesnivå, forsvarer ikke en identifisering, skriver klager, fordi Roger Ingebrigtsen selv har omtalt saken som uakseptabel, og valgte å trekke seg fra sine politiske verv. Klager mener det ikke er av offentlig interesse å vite hvem kvinnen er, og hevder det er fullt mulig å omtale denne saken uten å bruke navn. Det vises også til at navngiving blir særlig vanskelig når artikkelen går langt i å antyde at kvinnen har mye å tjene på Ingebrigtsens avgang.
Nettavisen avviser klagen, og viser til kvinnens rolle i nominasjonsprosessen og til måten varslingen skjedde på. Avisen mener det var nødvendig å identifisere for å gi et riktig bilde av nominasjonsprosessen i Troms Ap. Det vises til at Ingebrigtsen-saken fikk direkte betydning for nominasjonen, og at den 25-årige kvinnen fortsatt var kandidat da Nettavisen navnga henne. Nettavisen mener velgerne hadde krav på innsyn i et partis nominasjonsprosess til Stortinget, og hevder at en informativ dekning ikke kunne gjøres uten å identifisere. Videre anføres det av Nettavisen at identifiseringen er gjort på en hensynsfull og neddempet måte. Avisen legger også vekt på at kvinnen i praksis var identifisert da Nettavisen publiserte hennes navn.
Pressens Faglige Utvalg minner om pressens samfunnsrolle og den rett mediene har til å informere om det som skjer i samfunnet, noe som også innebærer å rette et kritisk lys mot forhold man mener kan være av offentlig interesse.
Men pressen plikter samtidig å tenke gjennom hvilke hensyn som taler for og imot bruken av navn og bilde eller andre identifiserende opplysninger om personer som omtales i forbindelse med klanderverdige eller belastende forhold.
Spørsmålet om identifisering er, etter det utvalget vet, noe av det redaksjonene finner vanskeligst å avgjøre, ofte fordi man befinner seg i et grenseland mellom hva man mener er riktig å opplyse publikum om, og hva som angår privatlivet og personvernet. I det påklagede tilfellet har Nettavisen, mot kvinnens vilje, identifisert henne med navn. Den omtalte saken ligger flere år tilbake i tid, da klager var svært ung, og var av helt privat karakter. Saken ble også sett på som så alvorlig at Ingebrigtsen valgte å trekke seg som statssekretær og stortingskandidat. Dette er forhold som taler mot identifisering.
Samtidig er kvinnen en erfaren politiker. Både hun og Ingebrigtsen stod på forslaget til nominasjonslisten til Stortinget da hun informerte om det som hadde skjedd. Kvinnen hadde støttet Ingebrigtsens fremste motkandidat, og varslingen skjedde kun få dager før nominasjonsmøtet. Dette er forhold som er relevante for saken og kan tale for en identifisering.
Utvalget har forståelse for at omtalen oppleves som svært belastende for kvinnen, og selv om hun er politiker, vil utvalget påpeke at også politikere har rett til et presseetisk vern av sitt privatliv. Samtidig er selve varslingen av saken og konsekvensene det fikk, forhold av offentlig interesse, og mediene har her et informasjonsansvar. Spørsmålet blir hva som er nødvendig for at saken skal bli opplyst på en presseetisk og pressefaglig forsvarlig måte.
Etter utvalgets mening var det berettiget å informere om at kvinnen sto på en fjerdeplass på listeforslaget til Stortinget fra Troms Ap. Utvalget mener allmennheten generelt, og velgerne i Troms spesielt, hadde rett til å bli opplyst om kvinnens politiske rolle og at hun søkte plass på samme stortingsvalgsliste som den Ingebrigtsen trakk seg fra. Utvalgets flertall mener at bruken av navn kan diskuteres, og oppleves utvilsomt som en tilleggsbelastning for kvinnen, men finner at det i dette aktuelle tilfelle, er innenfor det presseetisk akseptable.
Etter en samlet vurdering finner utvalgets flertall at Nettavisen ikke har brutt god presseskikk.
Oslo, 26. februar 2013
Hilde Haugsgjerd,
Håkon Borud, Eva Sannum,
Hadi Strømmen Lile, Camilla Serck-Hanssen
Utvalgets mindretall er enig i at Nettavisens offentliggjøring av kvinnens navn medfører en større belastning for henne, sammenlignet med omtalen i mediene som ikke har offentliggjort navnet hennes. Mindretallet mener samtidig at offentliggjøring av både navn og bilde i denne saken hadde vært akseptabelt, sakens omfang og spesielle karakter tatt i betraktning. Nettavisens identifisering av kvinnens navn uten bilde er etter mindretallets mening derfor klart innenfor det presseetisk akseptable i denne saken.
Oslo, 26. februar 2013
Øyvind Brigg og Martin Riber Sparre