Toril Wathne, Susanne Levin og Norsk interesseforening for kortvokste mot Filmmagasinet (nett og papir)

PFU-sak 320ABC/12


SAMMENDRAG:

Filmmagasinet publiserte i november 2012 (nr 10/2012) en artikkel, både på nett og i sin papirutgave, med tittelen «Kort og godt – dvergfilm». Undertittel: «Vi gleder oss vanvittig til at Peter Jackson vender tilbake til Midgard med Hobbitten, og varmer opp med en håndfull dvergfilmer. Se opp for småfolk!» Artikkelen ble presentert under vignetten «Kult».

Fire filmer er omtalt:

Willow (1988) – regi Ron Howard (omtales som «Kultklassikeren»)
Even Dwarfs Started Small (1970) – regi Werner Herrzog (omtales som «Potensiell kultfilm»)
The Devil Within Her (1975) – regi Peter Sasdy (omtales som «Kultkalkunen»)
The Sinful Dwarf (1973) – regi Vidal Raski (omtales som «Ekstrem kultkalkun»)

I omtalene forekommer blant annet disse formuleringene, vist til av klager C:

«Spilt av en helvetes mange dvergstatister.»

«Så skifter vi gir litt. Ikke alle småfolk er noble, heltemodige skikkelser. Noen kan også være skikkelig svinete, som alle oss i naturlig størrelse. For ordens skyld, jeg mener ikke å være respektløs eller støte noen ved å ta i bruk betegnelsen dverger. Jeg har stor sans for kortvokste skuespillere, uansett hvor mye de har vært misbrukt i drømmesekvenser og ydmyket som komiske innslag i lusne filmer. Men det er unektelig noe befriende med utagerende småfolk, og i Even Dwarfs Started Small går de helt banan.»

«Det er ingen historie her, bare en samling scener der en gjeng rabiate dverger går berserk, herjer og ødelegger uten synlig mål og mening.»

«Deretter trakasserer de noen blinde ikledd pilotbriller, dreper en forsvarsløs gris, mishandler høner, korsfester en ape. De vanlige greiene. Alt mens disse små vandalene konstant kakler sin skingrende dverglatter.»

«…, men filmen fikk uventet støtte fra det tyske dvergforbundet.»

«Han forbannet henne med typisk ond dverg-magi: ”You will have a baby … a monster!»

«…, men jeg har litt vanskelig for å tro at mørkets fyrste har en ekstrajobb som kåt, dansende strippedverg i narrekostyme.»

«… – om verdenshistoriens mest syndige dverg.»

« …forskrudd miniatyrovergriper.»

« … den klåfingrede kåtdvergen …»

«En siklende, svett, flirende, rabiat minirøver totalt uten formildende karaktertrekk.»

KLAGEN:

Klager A og B er begge mødre med kortvokste barn, mens klager C er NIK, de kortvokstes interesseforening i Norge.

Klager A skriver:
«Kortvokste ønsker ikke å omtales som ”dverger”, noe både journalisten og redaktøren vel har kunnskap om og burde respektere. Videre ”tingliggjør” teksten kortvokste, og spiller på gamle fordommer om kortvokste som at de ikke er vanlige mennesker.»

Klager B oppfatter artikkelen som nedlatende, støtende og diskriminerende.

Klager C, interesseforeningen, anfører: «Ville Filmmagasinets redaksjon ha samlet filmer med skuespillere med for eksempel ryggmargsbrokk og gitt artikkelen tittelen ”Ryggmargsbrokkfilm” eller skuespillere som mangler en arm eller et ben og kalt artikkelen ”Protesefilm”? (…) Men å publisere en artikkel med kortvokste i sentrale roller og kalle artikkelen ”Dvergfilm” er helt greit.»

Foreningen mener Filmmagasinet har nedgradert kortvokste til å være i en posisjon der de ikke kan tenke og reflektere selv. «At ”dverger” historisk sett har vært benyttet om kortvokste i komiske roller, og i eventyrene, er en kjensgjerning. Spørsmålet er bare om vi skal godta at dette får leve videre i 2012 og i kommende generasjoner!»

Alle klagerne har vist til Vær Varsom-plakatens punkt 4.3, som maner til respekt for menneskers egenart og identitet.

TILSVARSRUNDEN:

Filmmagasinet har avgitt samlet tilsvar. Det anføres at Kult-spalten tar for seg filmer «langt utenfor de kommersielle retningene som dominer bladet for øvrig», og at det av og til har vært reaksjoner. Videre: «Når vi denne gang skriver om det artikkelforfatteren kaller ”dvergfilm” er det ikke for å gjøre narr av kortvokste. Det er for å gjøre leserne oppmerksom på at slike filmer finnes, og å diskutere filmskapernes motiver. Slik vi i redaksjonen tolker det, beskriver formuleringer som ”rabiate dverger” en holdning fra spekulative filmskapere, ikke artikkelforfatteren.»

Bladet anfører at det ikke dreier seg om en satirisk samleartikkel om dvergfilmer, men om en humoristisk, men ikke uetisk oversikt «som prøver å ta for seg ulike syn på kortvokste i filmhistorien». Bladet er fullt innforstått med at man ikke bruker ordet ”dverg” om kortvokste, men når ordet brukes i de omtalte filmene, og i den nye Hobbitten-filmen, mener redaktøren at det betegner «noe eventyr- og fantasiaktig – ikke ekte mennesker».

Filmmagsinets redaktør beklager at noen føler seg støtt, og anfører at dette ikke var meningen. Det opplyses at artikkelen ble fjernet fra nettet da reaksjonene kom.

Klager A reagerer positivt på bladets tilsvar, men anfører at å gjengi andres støtende utsagn i et ukritisk perspektiv, ikke gjør utsagnet særlig mye mindre støtende.

Klager B peker på at alle som har bladd gjennom bladet har sett overskriften og bildene, «mens bare en bitteliten brøkdel har lest artikkelen der forfatteren skriver at han har ”stor sans for kortvokste skuespillere…”osv.»

Klager C konstaterer at bladet beklager om noen føler seg støtt, men etterlyser en uforbeholden innskyldning. Foreningen tillater seg å tvile på om redaksjonen ikke har forstått omfanget av skade artikkelen kan gjøre mot en gruppe i befolkningen.

Filmmagasinet har muntlig meddelt at man derfra ikke har ytterligere kommentarer.

PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:

Klagen gjelder en kommentarartikkel i Filmmagasinet, både i papirversjonen og på nett, om filmer der kortvokste spiller en sentral rolle, tematisk og innholdsmessig. Artikkel hadde tittelen «Kort og godt – dvergfilm» og en undertittel med en advarsel om å «se opp for småfolk.» Tre klagere, to av dem mødre med kortvokste barn, samt interesseforeningen for kortvokste, mener Filmmagasinet har opptrådt i strid med Vær Varsom-plakatens punkt om å vise hensyn til menneskers egenart og identitet. Det anføres at begrepet «dverg» oppfattes som diskriminerende, at artikkelen er nedlatende og at den latterliggjør personer som av en eller annen grunn er kortvokst.

Filmmagasinet beklager at noen har opplevd artikkelen som støtende, men mener likevel at artikkelen ikke er i strid med god presseskikk. Det vises til at artikkelen søker å gi et bilde av hvordan kortvokste er blitt fremstilt i enkelte filmer, og at det slik sett er filmprodusentene kritikken bør reises mot. At ordet «dverg» er brukt i artikkelen, er dermed en konsekvens av at ordet brukes i de omtalte filmene.

Pressens Faglige Utvalg vil innledningsvis uttrykke forståelse for klagernes anførsler. Filmmagasinet har hatt til hensikt å lage en humoristisk omtale av hvordan personer med kort vekst har blitt framstilt i noen filmer for en del år siden. Utvalget forstår at både temavalg og formuleringer i teksten kan oppfattes som sårende og belastende, og mener redaksjonen med fordel kunne gjort denne omtalen mer problematiserende og mindre nedlatende. Det vises her på generelt grunnlag til Vær Varsom-plakatens punkt 4.3, der det heter: «Vis respekt for menneskers egenart og identitet, privatliv, rase, nasjonalitet og livssyn. Fremhev ikke personlige og private forhold når dette er saken uvedkommende.»

Imidlertid kan det ikke være slik at enhver omtale som oppfattes som sårende og belastende kan defineres som å være i strid med ovennevnte punkt. Den påklagede artikkelen må betraktes som en samling subjektive filmomtaler og dermed kategoriseres inn i meningssjangrene. Og her må takhøyden være stor. Etter utvalgets mening må den påklagede artikkelen om kortvokste i noen «kultfilmer» være presseetisk akseptabel, selv om den altså av noen med god grunn oppleves som belastende.

Filmmagasinet har ikke brutt god presseskikk.

Oslo, 29. januar 2013

Hilde Haugsgjerd,
Line Noer Borrevik, Håkon Borud, Øyvind Brigg,
Reidun Førde, Eva Sannum, Henrik Syse