NN kommune ved rådmannen mot Dagbladet

PFU-sak 311/12


SAMMENDRAG:
Dagbladet hadde tirsdag 13. november 2012 en nyhetsartikkel med tittelen «Oppvaskmøte etter kastreringsbråk» og ingressen:

«Foreldrene til en gutt med genfeil i NN [navn på kommune; sekr. anm.] er rystet over at kastrering av sønnen skal ha blitt diskutert i forbindelse med mulige innsparinger i kommunen.»

Artikkelen var illustrert med et bilde fra et fjellområde i kommunen. Bildetekst:

«NN kommunes oppfølging av barn med medfødt genfeil har tatt en uventet vending i kommunen.»

Videre i artikkelen sto det:

«Da formannskapet bak lukkede dører skulle behandle økonomien i tiltak for to unge gutter, skal bygdas varaordfører ha spurt kommuneadministrasjonen om det ikke ville være bedre og billigere for kommunen å få guttene kastrert. – Dette har skjedd på et lukket møte som er unntatt offentlighet, så jeg kan ikke kommentere dette, sier varaordfører NN til Dagbladet.»

Under mellomtittelen «Ville kastrere barna» sto det:

«Til stede bak lukkede dører var Arbeiderpartiets NN. Han ble sjokkert over uttalelsene varaordfører NN skal ha kommet med. NN forteller at varaordføreren spurte om det var mulig å få kastrert guttene for å gjøre dem roligere. Han skal også ha spurt om muligheter for medisinering av guttene. – Jeg mener at dette er helt forkastelig. Dette er et overgrep mot barna, sier NN til Dagbladet.»
Under mellomtittelen «- Vi blir kvalme», ble foreldrene til den ene av de to guttene intervjuet:

«Foreldrene til den eldste av guttene er rystet over diskusjonen. – Vi som foreldre blir kvalme ved tanken på at noen som sitter og skal styre og behandle saker som dette, kan få seg til å si noe slik. Dette er noe vi ikke kan tolerere i dagens samfunn, sier foreldrene til Dagbladet.»
Under mellomtittelen «Inn på teppet», sto det:
«Fredag ble NN innkalt til et møte med ordfører og rådmann i bygda. – Da ble han truet med politianmeldelse for å ha brutt taushetsplikten. Det er jo selvfølgelig helt feil. Det er ingen som har brutt taushetsplikten overfor barna. Når en varaordfører kommer med slike uttalelser som han gjorde, er det lov å reagere, sier den kjente journalisten og forfatteren NN. Han var med NN på møtet med kommuneledelsen.»
Til slutt i artikkelen uttalte Steriliseringsrådets leder, Toril Hagerup-Jenssen, dette:
«- Kjære vene, det er jo små barn det er snakk om, er det ikke? Så vidt jeg vet foregår det ingen slik kirurgisk kastrering i vårt land per i dag. I min tid har vi aldri mottatt noen søknader om kastrering, og jeg vet ikke heller om noen sykdommer som skulle kvalifisert til det, sier Hagerup-Jenssen til Dagbladet.»

KLAGEN:

Klager er NN kommune ved rådmannen. Han mener artikkelen skaper et feilaktig inntrykk av saken. Det vises til Vær Varsom-plakatens punkt 3.2 (kildebruk og kontroll av opplysninger) og punkt 4.4 (tittel- og bildebruk).
Klager opplyser at det ikke var noen diskusjon/forslag om kastrering: «Kommuneadministrasjonen skal ha blitt spurt om kastrering var et alternativ. Dette ble aldri diskutert og det ble heller ikke fremmet forslag om dette. Det virker som om Dagbladet, når de av en rekke navngitte kilder ikke får svar grunnet taushetsplikt, konkluderer med at dette både har vært diskutert og at det har blitt fremmet forslag. Ingen av kildene ønsker å gjemme seg bak taushetsplikten, men overholder denne iht lovverket, nettopp for å beskytte de denne saken dreier seg om: foreldre og barn.»
Videre finner klageren det kritikkverdig at Dagbladet henvender seg til leder i steriliseringsrådet, kun basert på uttalelse fra en person: «Steriliseringsrådet må, etter uttalelsene å dømme, ha blitt overbevist om at dette har blitt diskutert i møtet.»
Når det gjelder selve overskriften, kaller klager dette for «en grotesk overskrift uten dekning». Det reageres også på omtalen av det såkalte «oppvaskmøtet», og klager skriver: «NN (Ap-politikeren som uttaler seg i artikkelen; sekr.anm.) ble, som alle de øvrige åtte som deltok på møtet i formannskapet, i ettertid spurt om han hadde henvendt seg til media om taushetsbelagte opplysninger, noe som ble benektet.» Det stilles også spørsmål ved bildebruken.
Videre mener klager at Dagbladet har brutt Vær Varsom-plakatens punkt 4.1 (saklighet og omtanke) og punkt 4.8 (konsekvenser medieomtalen kan får for barn). Det vises her til barna som uskyldig tredjepart, og klager mener barna er identifisert gjennom denne artikkelen. Det vises også til at barna, ifølge klager, er utsatt for mobbing og at foreldrene er kontaktet av mediene. Klager skriver: «I Dagbladets artikkel angis både diagnose og kjønn (medfødt genfeil og to unge gutter). Videre vinkles artikkelen opp mot et kastreringsforslag som et mulig innsparingstiltak. […] Omtalen har ført til et enormt fokus fra lokalavisa NN og NN og NRK. Foreldrene er dypt rystet og et av barna er utsatt for grov mobbing på grunn av dette oppslaget. […]Pga lekkasjen og artikkelen, er nå svært personlige opplysninger kjent og familien eksponert. De øvrige som deltok på møtet har ikke kunnet uttale seg grunnet taushetsplikten. Det virker som Dagbladet tolker dette som en bekreftelse på at de påståtte uttalelsene har skjedd.»

TILSVARSRUNDEN:

Dagbladet forstår at NN kommune opplever omtalen belastende, men mener det ikke kan være tvil om at diskusjonen på dette møtet hadde offentlig interesse: «Foreldrene til den eldste gutten har reagert sterkt på ordbruken, det samme har politikere i kommunen og Landsforeningen Rettferd for tapere. Lederen av det nasjonale Steriliseringsrådet har, som man kan lese i den innklagede artikkelen, reagert skarpt på uttalelsene som falt i NN kommunes formannskap. Disse reaksjonene viser at ordbruken i NN kommune var av offentlig og allmenn interesse. Kastrering som offentlig tvangstiltak, og spesielt kastrering av mindreårige, er et meget sterkt og omstridt virkemiddel med en omdiskutert fortid i dette landet. Når ledende politikere trekker dette fram i en diskusjon om kommunal pengebruk bør offentligheten få vite om det.»

Videre skriver Dagbladet at innholdet i artikkelen ikke er bestridt. Det opplyses at det ikke er riktig at Dagbladet har vinklet artikkelen opp mot et forslag om kastrering av guttene: «Dagbladet har aldri skrevet at det har blitt fremmet noe forslag. I artikkelen refereres det til at varaordfører NN ifølge to uavhengige kilder spurte om kastrering kunne betydd innsparinger for kommunen. En av kildene står åpent fram med navn og bilde i artikkelen. Andre medier har referert påstander om at det ble fremmet forslag om kastrering, men ikke Dagbladet.» Avisen skriver videre: «[…] hvis det rent hypotetisk var slik at kastrering aldri har blitt omtalt i noe formannskapsmøte i NN kommune kunne dette enkelt blitt avkreftet. Det har ingen gjort, og det er selvsagt fordi spørsmålet har blitt reist i formannskapet.»

Når det gjelder konsekvenser medieomtalen kan få for barna, skriver avisen: «Saker som omtaler barn i en vanskelig situasjon krever en ekstra nøye vurdering før publisering for å unngå en ekstrabelastning. Dette gjelder selvsagt også selv om foreldre har gitt godkjennelse til omtale av saken. Dagbladet valgte derfor en veldig streng anonymisering i denne saken. De omtales kun som to unge gutter fra NN som lider av en genfeil. Dette er fakta som er helt nødvendige for å få saken belyst, men som ikke vil være identifiserende for andre enn de som kjenner saken og aktørene fra tidligere. For ordens skyld opplyser vi om at kommunen selv skal ha brukt guttenes initialer i offentlig tilgjengelige sakspapirer om saken […]. »

Dagbladet mener artikkelen ikke oppgir noen diagnose: «I artikkelen står det at guttene har en ”genfeil”. Dette er en meget vid betegnelse som ifølge Folkehelseinstituttets kunnskapsdatabase rommer over 4 000 undergrupper med ulike sykdommer, misdannelser eller utviklingsforstyrrelser. Å skrive at det dreier seg om genfeil har relevans for leseren for å kunne vurdere varaordførerens ordvalg i denne saken. Vi valgte å bruke begrepet genfeil nettopp fordi dette er en betegnelse som gjelder svært, svært mange mennesker, mens en mer spesifikk diagnose kunne bidratt til identifisering. Kjønn er naturlig å oppgi siden det dreier seg om en diskusjon rundt kastrering, som normalt er et begrep som brukes om hankjønn. Alder er ikke oppgitt.»

Avisen finner det svært beklagelig hvis et av barna har vært utsatt for mobbing etter artikkelen, men føyer til: «Dagbladet har skrevet én artikkel på en side om saken. Den er nøktern, lite detaljert, og barna er kraftig anonymisert. Det er vanskelig å vurdere om mobbingen kommunen viser til og den ikke nærmere spesifiserte identifiseringen av barna skyldes den innklagede artikkelen, eller det klager omtaler som ”et enormt fokus fra lokalavisa NN og NN og NRK”.»

Dagbladet legger ved en erklæring fra foreldrene til den andre gutten. De ønsker ikke å bli navngitt, men sier i sin erklæring at deres sønn ikke er blitt mobbet på grunn av avisartikkelen, at de ikke mener omtalen har vært negativ for deres sønn, og at de har fått mye støtte etter at Dagbladets artikkel ble publisert (se vedlegg).

Slik Dagbladet ser det, ville et alternativ i ”kastreringssaken” vært å anonymisere NN kommune. Det vises til at det ville vært naturlig i en overgrepssak, en alvorlig barnevernssak eller hvis guttene hadde begått en alvorlig kriminell handling. «Men disse guttene er ikke overgrepsofre, barnevernsklienter eller har gjort noe galt. De har en genfeil. I den grad omtale av at et barn som har en slik genfeil regnes som stigmatiserende, må det som tidligere nevnt påpekes at denne diagnosen må antas å være kjent av de som greier å identifisere barna ut i fra de sparsomme opplysningene som er gitt i artikkelen.
Denne saken dreier seg om at en varaordfører i 2012 omtaler kastrering som et mulig innsparingstiltak i en norsk kommune. Dette sjokkerer både fagfolk, politikere, offentligheten og foreldre. Da foreligger det en aktverdig grunn til å oppgi hvilken kommune det dreier seg om. Kommuner og politikere må ikke kunne unndra seg kritikk i alle saker som omhandler barn ved å kreve geografisk anonymisering. Det ville vært vanskelig å få belyst denne saken på en riktig måte hvis kommunen ikke ble identifisert. Kritikken ville vært anonymisert, og ville neppe fått noen konsekvenser.»

Når det gjelder tittelbruk og vinkling, skriver Dagbladet: «Klager mener tittelen er ”grotesk”, og mener det ikke er snakk om noe ”oppvaskmøte”. Ifølge bokmålsordboka kan ordet ”oppvask” i overført betydning brukes om ”voldsomt oppgjør”. I denne saken har et formannskapsmedlem blitt innkalt til møte med rådmann og ordfører, og der skal det ifølge kilder ha blitt truet med politianmeldelse. En annen aktør i saken oppgir å ha blitt truet med andre sanksjoner av kommuneledelsen. Ordfører NN valgte ifølge NRKs distriktskontor senere å politianmelde formannskapet for brudd på taushetsplikten. Sett i lys av dette er bruken av ordet ”oppvask” ikke urimelig sterk. Det er for øvrig vanskelig å unngå å bruke ordet “kastrering” i tittelen når det er selve kjernen i saken.»

Om bildebruken skriver avisen at det ikke er uvanlig å bruke områdebilder i saker som krever streng anonymisering.

Dagbladet viser til tre tidligere saker som omhandler omtale av barn, anonymisering og hvilke konsekvenser omtalen fikk for barn, sak 003/11, sak 047/10 og sak 065/05 (alle sakene vedlagt).

Klageren reagerer fortsatt på Dagbladets kildebruk og mener Dagbladet ikke viser til andre kilder som deltok på møtet, og som kan bekrefte det denne ene politikeren hevder. Andre kilder må, ifølge klager, være sekundærkilder: «Vi vil ut fra det hevde at Dagbladets bruk av kilder ikke har vært i tråd med VVP 3.2.»

Klager hevder også at Dagbladet gir «et fortegnet og høyst ufullstendig bilde av sin framgangsmåte». Klager skriver at deltakerne på nevnte formannskapsmøte ble oppringt og «fikk [de] seg framlagt en rekke opplysninger som hver for seg og i høyeste grad samlet, avslører taushetsbelagt informasjon. Det gikk på kjønn, alder, diagnoser, behandlingsmåter osv. Dagbladet stilte ikke noe enkelt spørsmål som kunne besvares med et enkelt ja eller nei. Avisen la derimot fram en lang rekke opplysninger som etter vårt syn er underlagt lovbestemt taushetsplikt. De som ble oppringt forholdt seg til kommunens reglement og Forvaltningslovens §13 om lovbestemt taushetsplikt. Det ble også fra Rådmann og Ordfører henstilt til Dagbladet om å ikke gå videre med saken, da man fryktet at det ville gå direkte ut over de impliserte barna.»

Når det gjelder anonymiseringen, skriver klager: «NN er et lite samfunn, og det er svært enkelt å legge sammen enkeltstående opplysninger som hver for seg ikke nødvendigvis avslører identiteten, men som samlet sett fører til identifikasjon. Dagbladet burde tatt hensyn til dette i sin bruk av informasjonen. Vi mener at de opplysninger som samlet sett er gitt i artikkelen, har bidratt til å avsløre identiteten til de impliserte barna, noe som helt klart er brudd på god presseskikk, ref. VVP 4.8. Det at NN kommune har brukt initialer er uheldig, men kan ikke brukes som en slags bekreftelse på at det Dagbladet har gjort er riktig. Det skulle heller medført større aktsomhet fra Dagbladets side. Vi kan igjen bekrefte at ett av barna har vært utsatt for grov mobbing etter oppslaget i Dagbladet. At Dagbladet har innhentet bekreftelse på at så ikke har skjedd med det andre barnet, er godt, men en helt uskyldig og vedkommende sin familie er blitt rammet, og det er en for mye.»

Dagbladet skriver: «Innholdet i Dagbladets artikkel er fortsatt ubestridt. Kastrering ble diskutert på møtet, og det var en “oppvaskrunde” i etterkant. Dette er fortsatt ikke tilbakevist.»

Når det gjelder det lovstridige, skriver avisen: «Saker av interesse og viktighet for allmennheten er ofte gravd fram etter brudd på taushetsplikten. Det avgjørende her er om informasjonen er avdekket og publisert i tråd med pressens etiske regelverk, ikke om det har skjedd et brudd på forvaltningslovens bestemmelser.» Dagbladet mener også at klager bedriver spekulasjon omkring kildebruken: «Denne spekulasjonen er direkte feil. Selv om Dagbladet selvsagt ikke kan identifisere sine kilder i denne saken på grunn av kildevernet, kan vi slå fast at vi har hatt flere uavhengige kilder i denne saken. Opplysningene er bekreftet av flere kilder, og de er som tidligere nevnt, fortsatt ubestridt. Presseetikkens regler inneholder dessuten ikke noe krav til flere kilder i alle typer saker. Noen ganger finnes det ikke mer enn en kilde til en hendelse eller et forhold som har stor offentlig interesse. Det er også verdt å merke seg at kommunen har anmeldt det de mener er et brudd på taushetsplikten i denne saken til politiet. Kommunens forsøk på å avdekke Dagbladets kilder bør sees i lys av dette.»

Hva gjelder anonymisering av barna, skriver avisen: «Av hensyn til barna valgte Dagbladet en reportasje som var nøktern i innhold og lengde (en side). Dette utløste det kommunen kaller “et enormt fokus” fra lokal- og regionalmedier. Dagbladet kan selvsagt ikke være presseetisk ansvarlig for andre mediers dekning. Dagbladet har heller ingen mulighet eller ansvar for å kontrollere det samlede medietrykket i en sak. Kommunen, som selv har valgt å indirekte identifisere barna i offentlige sakspapirer, angriper Dagbladets anonymisering av barna. Som vi redegjorde for i første tilsvar har Dagbladet valgt å anonymisere barna så strengt som mulig. Det ville ikke vært mulig å anonymisere barna mer enn det Dagbladet har gjort uten å anonymisere NN kommune. Dette ville umuliggjort enhver fornuftig kritikk og debatt i denne saken. Hensynet til barna er det presseetisk mest tungtveiende i slike saker. Dette hensynet deler seg i to: Et direkte ansvar overfor barna som er part i den aktuelle saken, og et ansvar som gjelder offentlige institusjoners behandling av barn. Det er ikke alltid taushet er til det beste for barna. Hadde Dagbladet valgt taushet i denne saken, kunne diskusjonen om tvangskastrering av barn fortsatt uforstyrret i lukkede fora i NN kommune. Tvangskastrering av svake og avvikende grupper har en lang og tragisk forhistorie i Norge. Dette har skjedd i stort omfang i moderne tid. At slike holdninger til svake grupper fortsatt eksisterer i politiske fora er i offentlighetens interesse å få dokumentert. Det er i de utsatte barna sin interesse at det kommer fram. Det er også i NN kommune sin interesse at det kommer fram, selv om vi har forståelse for at søkelyset oppleves som ubehagelig for kommunen.»

PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:

Klagen gjelder en artikkel i Dagbladet som omhandlet et lukket formannskapsmøte i en kommune i Norge. Ifølge artikkelen hadde kastrering av to gutter med genfeil vært diskutert i forbindelse med mulige innsparinger i kommunen. Klager er kommunen ved rådmannen. Han reagerer på det han anser som en feilaktig framstilling av saken, og mener medieomtalen har fått negative konsekvenser for barna. Det reageres også på tittel- og bildebruk.

Dagbladet avviser klagen. Det vises til sakens offentlige interesse. Avisen mener videre at artikkelens innhold ikke er bestridt og at verken tittel eller ordbruk går lenger enn det er dekning for i stoffet. Etter avisens mening er artikkelen nøktern, lite detaljert og barna kraftig anonymisert. Slik avisen ser det, ville det vært vanskelig å få belyst saken om kommunen også skulle vært anonymisert. Det vises dessuten til at genfeil er en betegnelse som gjelder svært mange, over 4000 undergrupper.

Pressens Faglige Utvalg vil på generelt grunnlag minne om at det ikke er uvanlig at mediene får tilgang til opplysninger som er unntatt offentlighet. Det er imidlertid ikke et presseetisk problem i seg selv at medier mottar taushetsbelagt informasjon fra lukkede fora.
Det som er avgjørende for det presseetiske, er hva som publiseres, hvordan og hvorfor.

Når det gjelder det påklagede tilfellet, mener utvalget at Dagbladet måtte kunne omtale at kastrering ble nevnt under et formannskapsmøte. Utvalget viser generelt til medienes viktige funksjon som overvåker av samfunnet, og spesielt til punkt 1.5 i Vær Varsom-plakaten: «Det er pressens oppgave å beskytte enkeltmennesker og grupper mot overgrep eller forsømmelser fra offentlige myndigheter og institusjoner, private foretak eller andre.» Når det er sagt, påhviler det pressen et ansvar i å veie belastningen en slik omtale får for de berørte opp mot den informasjonsoppgaven mediene har.

Etter utvalgets mening er det dekning for både tittel- og bildebruk. Når det gjelder bruken av ordet «diskutert» i ingressen, mener utvalget at Dagbladet kunne formulert seg mer presist, men mener likevel at dette må være innenfor det presseetisk akseptable. Den angrepne part, her kommunen, får mulighet til å svare på kritikken og forklare seg om det som skjedde under møtet og det som har skjedd i etterkant. Ut fra det som fremkommer i tilsvarsrunden, finner ikke utvalget grunn til å mistro Dagbladets kildegrunnlag. Utvalget viser spesielt til avisens bruk av åpen kilde, og ser ingen grunn til å tvile på kildens uttalelser.

Det som kan gjøre den påklagede artikkelen presseetisk diskutabel, er slik utvalget ser det hensynet til barna. Utvalget viser her til punkt 4.8 i Vær Varsom-plakaten: «Når barn omtales, er det god presseskikk å ta hensyn til hvilke konsekvenser medieomtalen kan få for barnet. Dette gjelder også når foresatte har gitt sitt samtykke til eksponering. Barns identitet skal som hovedregel ikke røpes i familietvister, barnevernsaker eller rettssaker.»

Utvalget registrerer at Dagbladet har vurdert det slik at opplysningene som publiseres var nødvendige for å belyse saken. Utvalget mener, som Dagbladet, at å omtale saken uten å nevne hvilken kommune det gjelder, i dette tilfellet ville vært lite tilfredsstillende. Slik utvalget ser det, var det i denne saken berettiget å navngi kommunen på grunn av sakens alvor og de konsekvenser den kunne ha fått. Videre finner utvalget det vanskelig å omtale forholdet uten å nevne kjønn og at det dreide seg om barn. Utvalget har derfor, under tvil, kommet frem til at den påklagede artikkelen må sies å ha ivaretatt hensynet til barna på en presseetisk forsvarlig måte. Det legges stor vekt på at artikkelen er nøktern og saklig, at bildebruken er generell og artikkelens hovedfokus er kritikk av kommunen og kommunens håndtering av saken i etterkant.

Dagbladet har ikke brutt god presseskikk.

Oslo, 21. mars 2013

Håkon Borud,
Eva Sannum, Alexander Øystå, Øyvind Brigg,
Alf Bjarne Johnsen, Hadi Strømmen Lile, Henrik Syse