NN mot Karmsund
***
PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:
Klagen gjelder en dødsannonse publisert i Karmsund Avis. Klager er pårørende til den avdøde. Han reagerer sterkt på at avisen har publisert en dødsannonse ingen har bestilt. Det vises til at Karmsund Avis har kopiert annonsen som sto på trykk i en annen avis.
Karmsund Avis har beklaget det inntrufne overfor klager personlig. Det opplyses at avisen har endret sine rutiner etter at avisen mottok klagen. Avisen tar nå direkte kontakt med begravelsesbyrået.
Pressens Faglige Utvalg minner om at utvalgets arbeidsområde er de presseetiske sidene ved en publisering, ikke de juridiske. Videre vil utvalget på generelt grunnlag understreke at dødsfall ikke er noe som bare tilhører privatlivet, men noe som også angår samfunnet. Det vil si at mediene er i sin fulle rett til å omtale aktuelle dødsfall og begravelser uten samtykke fra berørte. Det er måten det blir gjort på som vil være det avgjørende i en presseetisk vurdering. Utvalget minner her om Vær Varsom-plakatens punkt 4.6, som maner redaksjonene til å vise hensyn overfor mennesker i sorg.
I det påklagede tilfellet har Karmsund Avis kopiert en dødsannonse som var publisert i en annen avis. Publiseringen i Karmsund Avis er gjort uten samtykke fra berørte. En slik måte å gjøre det på vil fort reise en del opphavsrettslige spørsmål, spørsmål utvalget ikke har mandat til å besvare.
Slik utvalget ser det, er dødsannonser av offentlig interesse, og utvalget viser her til medienes selvsagte rett til å sitere fra slike. Samtidig mener utvalget at en dødsannonse som sådan må oppfattes som et personlig farvel fra etterlatte, og at det kan tenkes at berørte har klare meninger om i hvilket forum en slik annonse skal stå. Etter utvalgets mening må derfor den presseetiske vurderingen handle om graden av krenkelse en slik publisering påfører de etterlatte (jmf. punkt 4.6, om å ta hensyn til mennesker i sorg).
I det påklagede tilfellet finner ikke utvalget noe ved annonsens innhold og form eller andre forhold som skulle tilsi at avisen burde forstått at publiseringen ville medføre en belastning for klager. Utvalget mener likevel at Karmsund Avis skulle ha kontaktet etterlatte for å få samtykke til publisering. Etter utvalgets mening er det imidlertid ikke tilstrekkelig grunnlag i Vær Varsom-plaktaten for å si at den påklagede publiseringen er i strid med god presseskikk.
Utvalget registrerer ellers at Karmsund Avis har endret sine rutiner som følge av klagen, og dette mener utvalget er prisverdig.
Etter en samlet vurdering finner utvalget at Karmsund Avis ikke har brutt god presseskikk.
Oslo, 29. januar 2013
Hilde Haugsgjerd,
Line Noer Borrevik, Håkon Borud, Øyvind Brigg,
Reidun Førde, Eva Sannum, Henrik Syse