["2202"] mot NRK

NRK publiserte søndag 6. mai 2012 en nyhetsartikkel på nett med tittelen «Derfor importerer hun hunder», og ingressen:
«Nordmenn som adopterer hunder fra Romania, risikerer å bringe nye sykdommer og parasitter inn i landet. For noen føles det likevel umulig ikke å hjelpe.»
Brødteksten startet slik:

«– Jeg hjelper dyr i ytterste nød – de ser døden i hvitøyet hver dag. Hundene står ute i 20 minus og fryser fast i egen urin. De sulter og utsettes for mishandling. Valper spiser på døde dyr.

Det kvinnen, som helst vil være anonym, beskriver er forholdene ved noen av de verste oppbevaringskennelene i Romania. Landet har et enormt gatehund-problem; hundene fanges og settes i bur i kommunale ”sheltere”.»

Under mellomtittelen «– Røff behandling av Mattilsynet» sto det:

«Kvinnen tjente ingen penger på salget, men fikk etter hvert besøk av Mattilsynet, som reagerte på at hun solgte hundene, som ble innført som kjæledyr, videre.
– Plutselig fikk jeg beskjed om at jeg drev kommersielt og at det ikke var lov. Jeg ble dessuten gjort oppmerksom på bekymringen vedrørende smitte, som jeg rett og slett ikke har vært klar over. Jeg har aldri blitt stoppet og varslet verken av tollere eller Mattilsynet. – Nå fikk jeg plutselig en særdeles røff behandling av Mattilsynet, uten at jeg ønsker å gå i detalj på konflikten der. Jeg forstår at jeg har gjort noe de ikke setter pris på, men jeg har handlet i god tro. Jeg var glad og lykkelig for å kunne hjelpe hundene og ante ikke at det jeg gjorde var i konflikt med noe. Jeg har heller aldri lagt skjul på hva jeg holdt på med – jeg sto til og med frem i lokalavisen! sier hun.»

KLAGEN:

Klager er Hege Døskeland Jurs med samtykke fra den omtalte anonyme kvinnen (NN). Hun skriver at NRK i en e-post til henne avslørte navnet på NN, og slik klager ser det, har NRK brutt Vær Varsom-plakatens punkt 3.5: «Oppgi ikke navn på kilde for opplysninger som er gitt i fortrolighet, hvis dette ikke er uttrykkelig avtalt med vedkommende.»

Jurs var i kontakt med NRKs journalist, Henrik Vold, på grunn av en annen artikkel om gatehundimport. I en e-post til henne skrev Vold: « ”Min kollega intervjuet NN(navnet på kvinnen; sekr. anm.), og den saken ble lagt ut søndag kveld.”» Jurs meldte tilbake til Vold at han hadde identifisert kvinnen (kilden), hvorpå Vold svarte: «” Når det kommer til at jeg fortalte deg at NN ble intervjuet, var det en glipp fra min side. Jeg tok det for gitt at du visste hvem som var intervjuet.”» Slik klager ser det, er ikke dette en glipp, men brudd på kildevernet. Hun skriver: «Vold kunne ikke vite om jeg ønsket å offentliggjøre hennes navn, eller hvordan jeg ville bruke denne informasjonen.»

Det opplyses fra klagers side at NN har levd i frykt for at navnet hennes skulle komme ut. NN har, ifølge klager, angret på at hun uttalte seg til NRK på grunn av alle de negative kommentarene under artikkelen. Det vises til en e-post NN sendte NRKs journalist Tuva Jordfald: «”Hei! Jeg stiller meg noe kritisk til NRK, og lurer på om det ikke finnes rutiner på å fjerne stygge innlegg som går på at man ønsker livet av en person! Dette ble jeg utsatt for etter intervjuet med deg! Jeg stod frem som anonym, og det er jeg svært glad for. Likevel ble jeg svært skremt av det som stod i kommentarfeltet på siden! Eller anonym… jeg vet egentlig ikke hvor anonym jeg er lenger da det har kommet meg for øret at mitt navn er tilkjennegjort. Dette vil vi komme tilbake med. Jeg er svært opprørt over det som har hendt, og tok ikke høyde for at det skulle bli en belastning av denne karakter! Dette er for dårlig!!!”»

NRKs journalist svarte NN slik: «” Jeg fikk også vite at min kollega nevnte navnet ditt til en person som han forstod var en venninne av deg? Det beklager jeg også på det sterkeste; han tenkte at hun visste det, men det var en glipp og burde ikke vært sagt. Han ville dog ikke ”avslørt” deg overfor noen som ikke visste at du importerte.”»

Klager spør: «Hvilke rutiner har NRK når det gjelder å beskytte en kilde som har bekreftet at hun/han vil være anonym? Det kan ikke være opp til involverte journalister og selv vurdere når man kan røpe navnet på en kilde til en utenforstående. Ei heller burde gjetninger og antagelser om ”mottakers” (meg) kjennskap eller vennskap med kilden, verken være grunn eller unnskyldning for at navnet til kilden ble røpet.»

TILSVARSRUNDEN:

NRK viser innledningsvis til en rekke saker NRK.no har publisert om import av hunder fra Øst-Europa: «Sakene handlet om at det var risiko for at hundene hadde med seg uønskede parasitter og sykdommer til Norge. Etter at sakene ble publisert har norske myndigheter strammet kraftig inn på regelverket på slik hundeimport. Sakene skapte stor debatt og mye engasjement – spesielt fra personer som har importert hunder eller har vært tilknyttet importvirksomheten på ulikt vis. Fra denne relativt lille gruppen har NRK til nå mottatt fire PFU-klager. De tre første er avgjort som intet brudd på god presseskikk – dette er altså den fjerde klagen.»

Når det gjelder det påklagede tilfellet, skriver NRK at de valgte NN som kilde fordi: «Intervjuobjektet ble valgt fordi hun hadde stått åpent fram flere steder tidligere og fortalt at hun driver fosterhjem for rumenske hunder i Norge» Det vises til nettsidene til NOAH og til en blogg (se vedlegg). Videre: «Som årsak til at hun ønsket å være anonym hos oss oppga hun at hun hadde en strid med Mattilsynet, og ikke ønsket å eskalere den. For NRK var det viktig å få frem alternative stemmer fra hundeimportmiljøet, og vi samtykket derfor i ikke å bruke navn eller bilde på intervjupersonen i saken.» Det vises også til at NN kort tid etter NRKs artikkel sto frem i et større nyhetsoppslag i TV2 med ansikt og fullt navn, og med den samme historien (se vedlagt nettartikkel).

Om avtalen som ble gjort med NN, skriver NRK: «Fra NRKs side oppfattes dette som en avtale mellom journalist og intervjuobjekt om å ikke bruke navn og bilde i den angjeldende sak – ikke som en avtale om full anonymitet som kilde. Det ville i dette tilfellet være utelukket, så lenge historien som fortelles er korrekt og kjent i vide kretser. Familie og nærstående vil naturligvis kunne gjenkjenne intervjuobjektet gjennom det de forteller om seg selv – og i dette tilfellet var intervjupersonens historie velkjent i brede lag av hundemiljøet. Dette var åpenbart for både intervjuobjekt og journalist, og en full anonymisering overfor sine kjente omgivelser var heller ikke intervjuobjektets anliggende. En total anonymisering inkludert en «tåkelegging» av gjenkjennelige deler av historiens substans, forvrengning av stemme etc, brukes ytterst sjelden, og ville aldri vært aktuelt i denne saken. Det ble heller ikke diskutert mellom journalist og intervjuobjekt.»

Når det gjelder avsløringen, skriver NRK: «Vold [NRKs journalist; sekr.anm] var på det rene med at Jurs kjente intervjupersonen godt gjennom ulike hundegrupper på Facebook, og at de to er samarbeidspartnere og meningsfeller i spørsmål om import av hunder. Han var også på det rene med at Jurs har fungert som en slags uoffisiell talsperson i hundesaker. Årsaken til at han nevnte at intervjupersonen hadde blitt intervjuet av NRK var at han følte seg sikker på at Jurs visste dette fra før, og at hun uansett ville gjenkjenne historien. Klageren er vel blant dem som kjente intervjuobjektets historie best, og tilhører den kretsen det var opplagt at anonymiseringen i saken uansett ikke ville ha dekket. Vi kan derfor ikke se at opplysningene fra journalisten har hatt noe å si fra eller til i denne saken.»

For øvrig påpeker NRK at klager reagerer på vegne av NN, men NRK mener klager uansett ville identifisert NN på grunn av sin egen bakgrunnskunnskap. Etter NRKs mening kunne klager, dersom hun var opptatt av å holde navnet hemmelig, nettopp holde det hemmelig.

Klageren avviser at hun har samarbeidet med NN om å importere hunder til Norge. Hun skriver også at hun og NN ikke er meningsfeller i spørsmålet om import, og hevder at hun heller ikke er noen talsperson i hundesaker: «Jeg ble valgt ut til å svare på spørsmål for Facebookgruppen ”Adoptivhunder fra Romania”, og deltok også på et møte med Mattilsynet. Det finnes mange grupper på Facebook, jeg er ikke blitt valgt til å representere noen av disse andre.»

Slik klager ser det, rettferdiggjør NRK ”glippen” med at NN tidligere har stått fram med sitt navn. Klager mener den tidligere publiseringen ikke kan sammenlignes med NRKs artikler når det gjelder graden av eksponering: «NOAH sin artikkel er fra 23. september 2011, innlegget på bloggen er fra 27. juni 2011. Disse er fra perioden det ble ansett som prisverdig å redde hunder fra en miserabel tilværelse i Romania. Min påstand var gjeldende for perioden etter NRK sin artikkel som førte til stygge kommentarer, og det umenneskelige presset NN ble utsatt for i forbindelse med hennes sak hos Mattilsynet.»

Når det gjelder TV 2s artikkel, skriver klager at denne ikke ble publisert «kort tid etter», men 27. juni, 52 dager etter NRKs artikkel: «At NN i dyp fortvilelse over Mattilsynets vedtak om å avlive hennes 2 hunder, stod fram for å skaffe blest om saken, kan umulig rettferdiggjøre at NRK informerte meg om hennes navn 52 dager tidligere.»

NRK påpeker nok en gang at det ikke ble brukt navn eller bilde på NN i artikkelen fordi NN var i en strid med Mattilsynet som hun ikke ønsket å eskalere. Dette respekterte NRK, men slik kanalen ser det, var det åpenbart – både for NN og NRK – at anonymiseringen ikke ville være total, fordi mange personer ville gjenkjenne NNs historie ut fra sin egen bakgrunns-kunnskap. Det vises til at NNs historie er velkjent blant dem som har engasjert seg i hundeimport fra Øst-Europa, og at klageren, som en aktiv deltaker i dette miljøet, er blant dem som kjente historien – og at hun dermed tilhører den kretsen som anonymiseringen uansett ikke ville dekket. NRK kan ikke se at klageren bestrider dette: «Vi kan ikke se at hun noe sted i sin korrespondanse har benektet at hun kjente NNs historie fra før.»

NRK mener også at NRK hadde god grunn til anse klager som en talsperson. Det vises til e-postutvekslingen mellom NRK og klager i forbindelse med en annen artikkel om hundeimport. NRK skrev til Jurs: «”Jeg skjønner det slik at du er utpekt som en av to talspersoner for de som adopterer fra Romania. Jeg har et spørsmål, som jeg stilte inn i gruppa der jeg ble sletta. Elin Jensen videresendte meg til deg: […]”»
Det vises til at Jurs til NRK besvarte spørsmålet uten å avkrefte at hun var talsperson. NRK skriver: «Vi mener derfor det er god dekning for å bruke denne betegnelsen. Klageren tolker at NRK mener at hun er talsmann for hele hundemiljøet, det har vi selvsagt aldri ment eller sagt. Det som er relevant i forhold til klagen er at hun er talsmann for gruppen som omfatter NN.»

NRK hevder: «[Det] er […] altså slik at årsaken til at NNs navn ble nevnt overfor Jurs var at det var åpenbart for journalisten at Jurs kjente historien fra før.»

Klageren kom med ytterligere en kommentar etter avsluttet tilsvarsrunde: «Jeg kan bare gjenta, det spiller ingen rolle hva NRK tror jeg vet, kan eller tenker å gjøre med mottatt informasjon. NN ble lovet at hennes navn ikke skulle komme fram ifm den artikkelen. Jeg var talsperson for 1 gruppe på Facebook hvor også NN er medlem, en av nesten 500 medlemmer. NN er medlem av veldig mange grupper, og vi er hverken venner eller samarbeider som NRK påstår.»

NRK skriver at presiseringen av opplysningen om adopsjon ble som anført etterkommet da klager tok kontakt, «og hvis vi i tillegg hadde fått vite at lesere forvekslet kildene på grunn av plasseringen av lenken ville det ikke vært noe problem å endre også dette punktet i artikkelen.» Ifølge NRK ble redaksjonen ikke opplyst om dette.

PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:

Klagen gjelder en artikkel om gatehunder fra Øst-Europa. I artikkelen intervjues en kvinne som importerer hunder fra Romania til Norge. Det opplyses i artikkelen at kvinnen helst vil være anonym. Mattilsynet uttaler i artikkelen at de som innfører gatehunder, setter både dyre- og folkehelsa i landet på spill.

Klager er en annen kvinne som har adoptert to hunder fra Romania. Hun klager på vegne av, og med samtykke fra, den omtalte anonyme kvinnen. Klager mener NRK har brutt god presseskikk fordi NRKs journalist avslørte den anonyme kvinnens identitet i en e-post til klager. Det vises til kildevernet, og at kvinnen har levd i frykt for at hennes navn skal komme ut på grunn av det klager mener er hets mot gatehundeiere. Klager reagerer også på en krysskobling mellom to artikler.

NRK skriver at de i forbindelse med en annen sak om samme tema i sin henvendelse til klager navnga kvinnen fordi det var åpenbart for NRK at klager visste hvem hun var. Det vises til at kvinnens historie er kjent for dem som har engasjert seg i gatehundimport. Videre hevder NRK at det heller ikke ble avtalt noen form for full kildevernbeskyttelse med kvinnen, men at navn og bilde ikke skulle brukes i artikkelen på grunn av en konflikt med Mattilsynet. Også kvinnen var kjent med at anonymiseringen ikke ville være total fordi mange personer ville gjenkjenne hennes historie ut fra sin egen bakgrunnskunnskap. Det vises til at kvinnen har stått frem med navn og bilde både før og etter NRKs artikkel.

Pressens Faglige Utvalg vil på generelt grunnlag minne om at formålet med kildevernet, slik det er forankret i Vær Varsom-plakatens punkt 3.4 og 3.5, er at en kilde skal føle seg trygg på at det er mulig å gi informasjon uten at han eller hun blir identifisert. Dette er et grunnleggende element i den ytringsfrihet et demokratisk samfunn er basert på, og en måte å sikre samfunnet tilgang til vesentlig informasjon.

Etter utvalgets mening dreier ikke det påklagede tilfellet seg om et eventuelt brudd på kildevernet. Det vises til at informasjonen som fremkom i artikkelen, ikke var av en slik karakter at et eventuelt kildevern skulle være aktuelt. Videre, slik utvalget leser tilsvarsrunden, var heller ikke denne typen kildebeskyttelse avtalt. Etter utvalgets mening handler det innklagede forholdet om et eventuelt avtalebrudd og/eller en eventuell svikt i de redaksjonelle rutinene.

Utvalget har i en rekke klagesaker understreket betydningen av redaksjonelle rutiner som sikrer at det ikke oppstår «glipper» som i sin tur fører til utilsiktet publisering. I dette tilfellet dreier det seg imidlertid ikke om en utilsiktet publisering, men at NRK, i en researchsituasjon, navnga den anonymt omtalte kvinnen til tredjepart (klager). Utvalget vil minne NRK om å utvise varsomhet med å fortelle andre hva kilder har sagt, men er likevel av den oppfatning at det i dette tilfellet var naturlig å tro at klager visste hvem den omtalte kvinnen var. Utvalget kan heller ikke se at dette er bestridt av klager. Slik utvalget ser det, var den avtalte anonymiseringen i stor grad knyttet til publiseringen av artikkelen og konflikten med Mattilsynet, og utvalget finner ikke konsekvensene av den påklagede navngivingen å være så alvorlig at det i seg selv skulle innebære et presseetisk brudd.
Utvalget registrerer at den omtalte kvinnen både før og etter NRKs artikkel har stått frem med navn og bilde. Utvalget mener heller ikke at den påklagede krysskoblingen mellom de to artiklene er alvorlig nok til at dette er et brudd på god presseskikk.

NRK har ikke brutt god presseskikk.

Oslo, 18. desember 2012

Line Noer Borrevik,
Håkon Borud, Alexandra Beverfjord, Øyvind Brigg,
Hadi Strømmen Lile, Eva Sannum, Henrik Syse