NN mot NRK

NRK Troms og Finnmark besøkte i et nyhetsinnslag i Nordnytt onsdag 23. september 2009 en bonde i Gratangen som ikke lenger får leie den jorda han har leid av naboen i mange år. I innledningen til innslaget sa nyhetsankeret:

«Økt monopolisering av gårdsbruk er i ferd med å bli et problem.
En bonde i Gratangen må legge ned drifta etter at leieavtalen med jordeieren er sagt opp. Dermed blir jordbruket i kommunen på svært få hender.»

Den omtalte bonden kommenterte situasjonen slik:

«- Ka skal man gjøre? Ka skal man gjøre? Gården blir jo her både voldtatt og drept. Eg er fortvilt. (…) [D]riftsgrunnlaget er borte.»

Og om bakgrunnen for situasjonen bonden var havnet i, forklarte reporteren:

«- Denne gården på Løvdal i Gratangen har vært i sammenhengende drift siden 1826. No kan det være slutt. De siste 30 årene har de leid jord hos naboen. Men etter at han gikk bort, har arvingene som ikke bor i kommunen, sagt opp den muntlige avtalen.»

Lederen for Norsk Bonde- og Småbrukarlag ble også intervjuet. Han påpekte blant annet at monopolisering ikke er av det gode. I tillegg uttalte ordføreren i kommunen seg. Hun sa:

«Vi kan ikkje ha det sånn i våres kommuner. At folk så ikkje bor her, og så ikkje bidrar inn i våres kommune, faktisk – i rein praksis – kan legge ned gårdsbruk.»

KLAGEN:

Klager er en av tre arvinger av eiendommen som omtales i innslaget. Han mener innslaget «mangler objektivitet», er «til de grader ensidig og feilaktig» og representerer «et særdeles slett journalistisk arbeid».

Klageren spør seg hvordan en lisensfinansiert tv-kanal kan sende noe slikt, «[u]ten at flere sider av saken blir belyst og uten at de som i beste sendetid blir beskyl[d]t for både voldtekt og drap kan komme med sin versjon. Men hvor både lederen av Norges Bonde- og Småbrukerlag og Gratangens ordfører uimotsagt får slippe til med løgnaktige uttalelser og påstander!»

Slik klageren ser det, har ordføreren «tatt parti i en privat tvistesak» og gått «ut i full bredde og skjeller ut de som har sagt opp avtalen med sauebondens onkel (…) og samtidig hevder at ”..de bidrar ikke med noe inn i kommunen..”!»

Klageren innvender dessuten: «Det stilles ikke spørsmål om hvorfor det foreligger en oppsigelse av jordleieavtalen. Det fremkommer ikke at oppsigelsen gjelder den muntlige avtale som vår for lengst avdøde far (…) (død 6. november 2005) hadde med sauebonde[ns] onkel. Den muntlige avtalen med sauebondens onkel gjaldt for ett år av gangen.»

Etter klagerens mening er han gjennom innslaget i Nordnytt utsatt for «et stygt overtramp» og «offentlig trakassering».

For øvrig ettersendte klageren også flere kommentarer fra ulike som støtter ham i hans syn på NRK-innslaget, og som inneholder kildekritiske synspunkter (se vedlegg).

TILSVARSRUNDEN:

NRK anfører at redaksjonen har fulgt vanlige journalistiske metoder i arbeidet med det påklagede innslaget. Redaksjonen innvender dessuten at det ikke handler om en tvist mellom utleier og bonde, men «om det faktum at svært mange lokalsamfunn opplever at jordbrukseiendommer eies av personer som ikke bor i bygda», og som «[p]å denne måten» har «svært stor innflytelse over et lokalsamfunns utvikling».

Selv om NRK mener arvingene som eier den omtalte jorda ikke blir utsatt for beskyldninger i innslaget, opplyses det at reporteren forsøkte å komme i kontakt med dem «for å gi dem mulighet til en eventuell samtidig imøtegåelse». NRK gjengir i denne sammenheng reporterens fremstilling av sitt forsøk på å oppnå kontakt. Reporteren forklarer at han først kontaktet klagerens søster, som ikke ville uttale seg til media, og som henviste til klageren. Reporteren anfører videre: «[Klageren] prøvde jeg flere ganger å få i tale. Jeg ringte først to ulike nummer, og traff i ett tilfelle hans kone. Jeg presenterte meg og fortalte at jeg ønsket å komme i kontakt med [hennes mann]. Hun bekreftet at hun skulle gi beskjed videre. Hun ga meg også hans jobbnummer. Dette nummeret ringte jeg flere ganger uten å få kontakt.»

På bakgrunn av ovennevnte mener NRK at klageren var kjent med at redaksjonen jobbet med saken, og tv-kanalen stiller seg undrende til at han først tre måneder senere reagerer i form av en klage til PFU: «[Klageren] responderte aldri på våre henvendelser og etter at innslaget var sen[d]t tok det tre måneder før det kom noen som helst reaksjon, i form av en klage til Pressens Faglige Utvalg. Det hadde vært ønskelig at [han] i stedet for ga NRK en kommentar i forbindelse med sending av saken, eventuelt at han hadde henvendt seg til NRK i etterkant av sendingen, dersom han hadde noe å anføre i forhold til det som ble sendt, slik at NRK kunne vurdere en eventuell redaksjonell oppfølging. Ingen av disse mulighetene er blitt benyttet, og det synes på den bakgrunn merkelig å klage til PFU tre måneder senere.»

For øvrig tilføyer NRK at det i innslaget ikke hevdes «at noen gjør noe ulovlig, eierne av den omtalte jorda identifiseres ikke, med mindre man er fra Gratangen og er lokalkjent».

Klageren avviser NRKs påstand om at det påklagede innslaget ikke handlet om tvisten mellom utleier og den lokale bonden. I denne sammenheng opplyser klageren at lederen for Troms Bonde- og Småbrukarlag også skal ha blitt intervjuet, og at hun skal ha følt seg presset av den intervjuede bonden til å stille opp, samt at «hun følt[e] at hun ikke uttalte seg tilstrekkelig i sauebondens favør, men var likevel noe forundret over at hennes uttalelser var helt utelatt i innslaget». Klageren innvender: «Sett utenfra kan det synes som om sauebonden og/eller ordføreren i Gratangen har hatt avgjørende innflytelse på utformingen av nyhetsinnslaget.»

Klageren legger også til: «Det er ikke første gang sauebonden går bredt ut i media og hevder at han må legge ned sauedriften dersom han ikke får tilgang til andres eiendom.» Som dokumentasjon for påstanden viser klageren her til et leserinnlegg (se vedlegg 1). I tillegg anfører klageren som en «sidebemerkning» at varaordføreren er far til den omtalte sauebonden, og at varaordføreren og ordføreren «uanmeldt» skal ha møtt opp ved Landbruksavdelingen hos Fylkesmannen og krevd «at landbruksmyndighetene skulle gripe inn i tvistesaken».

Slik klageren ser det, har NRKs reporter inntatt rollen som «refererende journalist og meningsbærer for sauebonden». Klageren argumenterer for dette synet ved å hevde at reporteren «på et tidlig tidspunkt ga opp å fremskaffe fakta om påstått leieavtale», og understreker at det ikke skal ha eksistert noen leieavtale med den omtalte bonden: «Det er et faktum at sauebonde[n] aldri, gjentar ALDRI, har inngått noen form for leieavtale om høsting på eiendommen (…) – verken muntlig eller skriftlig – med vår avdøde far (…) eller oss arvingene til eiendommen. Derimot hadde vår far en muntlig avtale med sauebondens onkel (…) Denne avtalen gjaldt for ett år av gangen og ble gyldig brakt til opphør gjennom mitt brev av 2. september 2009[.]»

Etter klagerens mening ville reporteren hatt «grunnlag for en helt, helt annen historie» dersom han hadde kontaktet andre innbyggere på Løvdal mens han var der. I tillegg bemerker klageren at reporteren kunne, «ved å agere som undersøkende journalist og ved å stille de nødvendige spørsmål, funnet ut at sauebonden var sagt opp fra en annen eiendom».

Med hensyn til ordførerens uttalelser i innslaget, reagerer klageren blant annet på at hun «beskylder mine søsken og meg for å ”…ikke bidra med noe inn i kommunen”». Slik klageren ser det, er også lederen for Norsk Bonde- og Småbrukarlag «forledet til å uttale seg på sviktende og feilaktig grunnlag», og klageren anfører at han her gjenkjenner «formuleringer som sauebonden og hans familie tidligere har benyttet».

Når det gjelder spørsmålet om samtidig imøtegåelse, anfører klageren at han «oppfatter uttalelsene (…) som både beskyldninger og langt på vei offentlig trakassering». Og om NRKs forsøk på kontakt med ham, opplyser han at han var bortreist på heldagsseminar
7.-9. september, og at han først ved hjemkomst fikk vite av kona at «noen hadde ringt til henne tirsdag 8. september».

Klageren anfører: «Min kone er asiatisk og selv om hun har bodd flere år i Norge kan hun ha problemer med å forstå mennesker som ikke kjenner hennes språklige begrensninger. I tillegg ble hun oppringt mens hun befant seg i støyfylte omgivelser (…). Hun hadde ikke oppfattet hvem som ringte, hun hadde ikke oppfattet hvor det ble ringt fra og hun hadde heller ikke oppfattet hva henvendelsen gjaldt. Hun hadde imidlertid oppgitt mitt mobilnummer (…) og samtidig opplyst at jeg var på tjenestereise. Fra min søster (…) fikk jeg vite at hun var blitt oppringt av NRK 8. september. Vedkommende hadde presentert seg, men min søster hadde ikke oppfattet navnet. (…) Hun var blitt stilt spørsmål omkring eiendommen på Løvdal som vi er arvinger til og omkring jordleietvist med sauebonde[n]. Min søster hadde sagt at hun helst ikke ville uttale seg om saken, men bedt vedkommende fra NRK om å ta kontakt med meg[.]»

Klageren forklarer at han hadde telefonen avslått under seminaret og flyturene til og fra seminaret, men at han ellers hadde den på, og at han ikke har mottatt noen henvendelser fra NRK, heller ikke i dagene etterpå.

Hva angår NRKs innvendinger knyttet til at klager ikke har tatt kontakt med redaksjonen og først påklager innslaget tre måneder etter publisering, påpeker klageren at fristen for å klage til PFU er tre måneder og at han har «en krevende jobb som gir lite rom for andre aktiviteter». Han tilføyer også: «I løpet av høsten i fjor nærmest haglet det inn med brev fra sauebondens advokat (…) Verken mine søsken eller jeg har tidligere hatt kontakt med advokater eller rettsvesen, men dette utidige presset fra sauebonden og hans advokat medførte at vi ble nødt til å engasjere egen advokat.»

NRK bekrefter at det ble gjort opptak med leder i Troms Bonde- og Småbrukarlag i forbindelse med det påklagede innslaget, og at dette ikke ble brukt: «Bakgrunn for dette er at reporteren også hadde kontakt med lederen i Bonde og Småbrukerlaget, Ole-Anton Teigen, som kommenterte det som var vårt utgangspunkt for saken, stadig mer landbruksjord eies av personer som ikke bor i kommunen/bygda.»

Med hensyn til forsøket på å få tak i klageren, gjentar NRK at de var i kontakt med hans søster som ikke ville uttale seg, samt hans kone. NRK anfører: «Vår reporter presenterte seg i begge tilfellene med navn og at han jobbet ved NRKs kontor i Harstad. Deretter forsøkte vi å komme i kontakt med klageren. I sitt tilsvar gir klageren til kjenne at han visste at NRK i Troms forsøkte å komme i kontakt med ha[m], denne informasjonen fikk han både fra sin kone og sin søster. Å finne fram til NRK i Troms er en ganske enkel sak, dersom man enten bruker telefonkatalogen eller opplysningstjenesten. Klageren forsøkte aldri å respondere på våre henvendelser.»

Utover dette har NRK ingen flere kommentarer.

Sekretariatet mottok for øvrig etter at tilsvarsrunden var avsluttet en kommentar fra klagerens søster (se vedlegg), ettersom hun er nevnt i NRKs tilsvar.
PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:

Klagen gjelder et nyhetsinnslag i NRK Troms og Finnmarks Nordnytt-sending. I innslaget ble en bonde intervjuet om at han ikke får leie den jorda han har leid i mange år etter at utleier gikk bort. Andre kilder i innslaget var lederen for Norsk Bonde- og Småbrukarlag og ordføreren i den aktuelle kommunen.

Klager er en av arvingene til den omtalte eiendommen. Han mener NRK har gått bondens ærend og ikke undersøkt fakta knyttet til leieavtalen. Slik klageren ser det, er innslaget «til de grader ensidig og feilaktig». Klageren reagerer også på uttalelser både fra bonden, ordføreren og lederen for Norsk Bonde- og Småbrukarlag, og han innvender at han burde fått komme til orde med sin versjon.

NRK mener det påklagede innslaget ikke handler om tvisten knyttet til leieavtalen, men om jordbrukseiendommer eid av personer som ikke er bosatt i bygda, og som derigjennom får innflytelse på lokalsamfunns utvikling. Etter NRKs mening utsettes heller ikke klageren for beskyldninger som utløser retten til samtidig imøtegåelse, men redaksjonen opplyser at den likevel forsøkte å få en kommentar fra klageren. Det påpekes også at klageren ikke er identifisert. For øvrig stiller NRK seg undrende til at klageren ikke kontaktet redaksjonen umiddelbart etter sending, men i stedet ventet tre måneder og da sendte en klage til PFU.

Pressens Faglige Utvalg noterer seg at det foreligger en tvist mellom klageren og den intervjuede bonden angående en muntlig avtale om leie av jord, og utvalget vil i denne sammenheng understreke at det verken kan eller vil ta stilling til denne tvisten. Utvalget merker seg imidlertid at NRK kun presenterer bondens versjon, og at det ikke blir stilt spørsmål ved denne, for eksempel når det gjelder bakgrunnen for oppsigelsen av avtalen.

Utvalget merker seg også at bonden tar i bruk sterke formuleringer når han uttaler seg om konsekvensene av leieavtalens opphør, og utvalget kan forstå at klageren føler seg rammet. Slik utvalget vurderer det, går det imidlertid tydelig frem at det handler om et følelsesladet uttrykk for bondens subjektive syn. Isolert sett gir disse uttalelsene derfor ikke klageren rett til samtidig imøtegåelse, ettersom denne retten forutsetter sterke beskyldninger av faktisk art. Det er også tvilsomt om ordførerens uttalelser utløser den samtidige imøtegåelsesretten, selv om utvalget er enig i at klageren indirekte også rammes av disse. I denne sammenheng vektlegger utvalget imidlertid at klageren ikke er navngitt eller direkte omtalt.

Når det gjelder NRKs redegjørelse vedrørende deres forsøk på å innhente kommentar fra klageren, registrerer utvalget at dette skal ha skjedd i løpet av én dag, 8. september, mens innslaget ble sendt 23. september. Utvalget stiller seg noe undrende til at redaksjonen ikke prøvde å nå klageren flere ganger, da det tilsynelatende burde være mer enn nok tid til dette i løpet av de to ukene som gikk fra forsøket på kontakt ble tatt til innslaget ble sendt.

Etter utvalgets mening er det påklagede innslaget ensidig vinklet i bondens favør, og utvalget kan heller ikke se at det av innslaget fremgår at NRK har sjekket opplysningene vedrørende leieavtalen med noen andre enn bonden. I lys av dette, samt at klageren også indirekte rammes av sterke synspunkter, mener utvalget at NRK i større grad skulle anstrengt seg på å få kontakt med klageren. Her viser utvalget til Vær Varsom-plakatens punkt 3.2, der det blant annet heter: «Vær kritisk i valg av kilder, og kontroller at opplysninger som gis er korrekte. Det er god presseskikk å tilstrebe bredde og relevans i valg av kilder.»

På dette punkt har NRK brutt god presseskikk.

Oslo, 23. mars 2010

Odd Isungset,
Hilde Haugsgjerd, Halldis Nergård, John Olav Egeland,
Camilla Serck-Hanssen, Henrik Syse, Stig Inge Bjørnebye

FOR FRAMFØRING I RELEVANT SENDETID:

«Pressens Faglige Utvalg (PFU), som er klageorgan for norske medier, mener NRK Troms og Finnmark brøt god presseskikk i et innslag i Nordnytt, der en bonde ble intervjuet om at han ikke får leie den jorda han har leid i mange år etter at utleier gikk bort. Slik utvalget ser det, var innslaget ensidig vinklet i bondens favør. Utvalget mener NRK i større grad skulle anstrengt seg for å få kontakt med bondens motpart. Dette for å sjekke opplysningene vedrørende leieavtalen, og derigjennom også oppnå større bredde i kildeutvalget, i tråd med Vær Varsom-plakatens punkt 3.2.»