Erling Borgen mot Dagbladet

Dagbladet la lørdag 21. november 2009 ut en nettartikkel med hovedtittelen «Flere feil i Borgens bok» og undertittelen «Erling Borgen sier han vil rette opp mulige feil i nye opplag». I artikkelen het det bl.a.:

«Det var i forrige uke at Dagbladet skrev om den nye boka til Erling Borgen, ”Fredsnasjonenes hemmeligheter”. I boka går Borgen til angrep på norsk deltakelse i krigen i Afghanistan og mener norske soldater er medskyldige i krigsforbrytelser. I de to kapitlene Dagbladet fikk utdelt fant vi flere feil og unøyaktigheter.

Borgen valgte å ikke konfrontere Forsvaret med påstandene før publisering av boka. Han mener Forsvaret uansett ikke ville svare. Forsvaret svarte imidlertid på Borgens spørsmål etter at Dagbladet videresendte dem.

Nå viser en gjennomgang av resten av boka at også andre kapitler inneholder feil og unøyaktigheter.»

Håkon Kollmannskog i Manifefest forlag, som har utgitt Borgens bok, uttaler bl.a. at «feilene Dagbladet har funnet rokker ikke ved poengene og hovedbudskapet i boka». Deretter het det i et avsnitt:

«Erling Borgen skriver til Dagbladet at han bestrider flere av feilene, men har foreløpig ikke konkretisert hvilke. – Dersom Dagbladet har rett i at det eksisterer feil, vil dette selvsagt bli erkjent og rettet opp i nye opplag. Jeg vil samtidig slå fast at Dagbladets liste overhodet ikke rokker ved sannhetsinnholdet og hovedbudskapet i min bok, skriver Borgen i e-post til Dagbladet.»

I artikkelen var det lagt inn en lenke til «hele Borgens svar», som var gitt tittelen «-Hvilken agenda har Dagbladets journalist?». I svarartikkelen skriver Erling Borgen bl.a., i tillegg til det allerede refererte:

«Jeg lurer nå på hva slags agenda Dagbladets journalist, med bakgrunn fra forsvaret, har med den korrekturleser-journalistikken han har bedrevet den siste uken. Gjennom to år har jeg reist verden rundt for å prøve å finne ut sannheten om Norge og norsk våpenindustris rolle i kampen mot terror. Jeg synes det er fascinerende at Dagbladets undersøkende journalistikk om Norge i krig, er å bruke av ressurser på å finne mulige feil i min bok.

Siden det er innlysende at Dagbladet har kilder i det norske forsvaret som jeg ikke har, trenger jeg tid til å gå gjennom Dagbladets ”feil”. Jeg vil selvsagt svare, men bestrider allerede nå flere av de såkalte ”avsløringene”.

KLAGEN:

Klager er Erling Borgen, som anser at Dagbladet har overtrådt Vær Varsom-punkt 4.15, om tilsvarsretten.

Borgen tar utgangspunkt i at flere av avisens artikler, etter hans mening, har vært tendensiøse. Samtidig skriver han: «Siden jeg selv har vært spisset og polemisk i flere av bokens kapitler, og senere i debatten rundt boken, er jeg innforstått med at jeg bør akseptere mye i en offentlig debatt. De første artiklene i Dagbladet[s] serie er derfor ikke gjenstand for klage. Min klage gjelder håndteringen av omtale og tilsvarsrett rundt påståtte feil i boken. (Publisert den 21/11-09 i Dagbladets nettutgave).»

«Bakgrunnen er denne: Torsdag den 19. november 2009 sendte Dagbladets journalist, Gunnar Thorenfeldt, meg en mail, der han på vegne av Dagbladet bl.a. skriver: ”Vi har avdekket en rekke flere feil og unøyaktigheter. Vi vil gjerne ha en kommentar på noen av disse hvis det er mulig. Fint om du har muligheten til å svare før i morgen (fredag) 15.00”. Jeg leste denne mailen første gang torsdag ettermiddag/kveld (19/11), etter at jeg ble varslet om at en slik mail var sendt meg via en SMS fra Thorenfeldt.»

Og klageren fortsetter:

«Det har tatt nesten to år å skrive boken. Kapitlene er skrevet på ulike tidspunkter. Boken inneholder nærmere 2000 ulike fakta og opplysninger (grovt regnet), basert både på skriftlige og muntlige kilder. Den har over 400 fotnoter. Påstandene fra Dagbladets side om feil var så mange, og etter mitt syn så alvorlige, at jeg trengte tid til å gå gjennom kilde- og grunnlagsmaterialet, for å kunne gi et kvalifisert og seriøst svar. (…) At jeg trengte slik tid, forklarte jeg til Dagbladet.»

Her viser klageren til et leserinnlegg han 20/11 sendte avisen. Foruten anførselen om å trenge tid, het det i innlegget: «Jeg vil selvsagt svare, men bestrider allerede nå flere av de såkalte ”avsløringene”. Dersom Dagbladet har rett i at det eksisterer feil, vil dette selvsagt bli erkjent og rettet opp i nye opplag.”»

Klageren konstaterer at avisen, til tross for innlegget (med kopi til sjefredaktøren), 21/11 valgte å publisere nettartikkelen med tittelen «Flere feil i Borgens bok». «Mitt innlegg om at jeg ”selvsagt” ville svare ble publisert på nettet samme dag. Jeg ber her PFU vurdere om Dagbladet burde ha ventet med å publisere sin såkalte liste over ”feil”, til jeg hadde sendt inn mitt lovede svar.» Dette under henvisning til Vær Varsom-punkt 4.14, om retten til samtidig imøtegåelse.

Videre anfører klageren at hans bebudede svar, med tittelen «Dagbladets Pentagon-journalistikk» (manuskopi vedlagt), ble sendt avisen 24/11. «Før jeg sendte inn dette innlegget til Dagbladet, var jeg usikker på om mitt tilsvar skulle trykkes i avisen eller bare legges ut på nettet.» Fra debattredaksjonen fikk klageren vite at «mitt svarinnlegg om de påståtte ”feilene”, ikke kunne bli trykket i Dagbladets papirutgave, fordi ”feil-listen” bare var publisert i nettutgaven.»

Etter avtale ble klagerens nye innlegg likevel adressert til Dagbladets debattredaksjon, og igjen med kopi til sjefredaktøren. I følgeskrivet het det denne gang:

«Jeg viser til en rekke oppslag om påståtte feil i min bok ”Fredsnasjonenes hemmeligheter”. Dere har tidligere publisert at jeg skulle svare på dette etter å ha satt meg inn i påstandene og gått gjennom mitt kildemateriale. Det har jeg nå gjort. Jeg ber derfor om spalteplass på Dagbladet.no for vedlagte artikkel. Min forutsetning er at det jeg sender dere skal gjengis i sin helhet og slik det er skrevet. Dette er den eneste måte dette tillates offentliggjort på.»

Etter dette heter det i klagebrevet:

«Mitt innlegg, der jeg tilbakeviser 8 av 11 såkalte ”feil”, er aldri blitt publisert. Verken i nettutgave eller i papirutgave. Det er heller aldri kommet noen reaksjoner med krav om at innlegget måtte forkortes og lignende. Jeg har ikke fått noen tilbakemelding overhodet.»

7. desember, «etter 12 dagers taushet», sendte klageren en e-post til Dagbladets debattredaksjon, og fikk bekreftet at innlegget var videresendt til nettredaksjonens vaktsjef samme dag som avisen mottok det. 8. desember sendte klageren en e-post til den aktuelle vaktsjefen, med etterlysning av innlegget. «Denne henvendelsen er pr. dags dato ikke besvart.»

For øvrig kommer klageren med «generell bakgrunnsinformasjon» om kontakten han har hatt med Dagbladets journalister i tilknytning til omtale av boken, og han avslutter slik:

«Jeg har avfunnet meg med det jeg mener har vært Dagbladets kampanjejournalistikk. Min grense for hva jeg kan akseptere er imidlertid nå overskredet. Jeg mener jeg har en soleklar rett til å imøtegå påståtte feil, når jeg blir bedt om å svare. Dagbladets lesere må sitte igjen med det inntrykk at jeg ikke har klart å svare, når Dagbladet selv publiserer mitt løfte om svar, men uten å publisere selve svaret.»

Som vedlegg til klagen følger kopi av Dagbladets første oppslag (10.11.09), om «Mange feil i Borgens bok». Vedlagt er også ytterligere to artikler fra avisens nettsider: Den ene (17.11.09) med svar fra forsvarssjefen «på spørsmålene Erling Borgen ikke trodde han ville få svar på», den andre (21.11.09) et motinnlegg til forsvarssjefen fra Borgen.

TILSVARSRUNDEN:

Dagbladet legger ikke skjul på at avisen har hatt «en relativt kritisk tilnærming» til innholdet i klagerens bok, «ikke unaturlig sett i lys av at det var en debattbok». Deretter heter det i tilsvaret:

«Klager ber PFU vurdere om Dagbladet burde ha ventet med å publisere listen over feil i hans bok til han hadde sendt sitt svar. Til dette er det å anføre at artikkelen Borgen viser til var en del av en allerede løpende debatt rundt hans bok. Dette var ikke Dagbladets første artikkel om unøyaktigheter i boka, men en oppfølger til artikkelen ”Dette er ikke en elitesoldat”, publisert 10. november.»

«I samtlige av Dagbladets artikler om boka har Borgen fått rett til samtidig imøtegåelse, jf. VVP pkt. 4.14. Ved siden av at han har fått tre tilsvar uredigert på trykk.»

«Artikkelen Borgen har klaget inn for manglende tilsvar, ble i sin helhet sendt ham på epost torsdag før publisering og ikke publisert på nettutgaven før lørdag ettermiddag. I artikkelen er Borgen sitert med sitt svar om at eventuelle feil vil bli rettet, men at det ikke rokker ved hovedbudskapet i hans bok. Han har altså blitt konfrontert med artikkelens innhold.»

«Den innklagede saken ble altså utsatt i to dager for å få Borgens kommentarer publisert. Generelt strakk vi oss langt, utsatte deadline, purret på svar osv., for å få klagers kommentarer til sakene.»

Når det gjelder svarinnlegget Erling Borgen sendte avisen 24/11, og som han påklager at han ikke fikk publisert, anfører Dagbladet at det oppsto «en intern kommunikasjonssvikt». «Denne ble vi oppmerksomme på gjennom PFU-klagen og sørget for at det etterlyste innlegget ble publisert på Dagbladet.no i sin helhet 31. desember.» (Kopi vedlagt).

Ifølge avisens tilsvar «har altså Dagbladets linje utvetydig vært at Borgen skal slippe til med sine tilsvar og sin kritikk av vår dekning». På denne bakgrunn skulle redaksjonen «gjerne vært den nevnte hendelsen foruten», dvs. den interne kommunikasjonssvikten. Likevel anser Dagbladet «at det er langt derfra til å fastslå at det her foreligger brudd på god presseskikk».

«Det må fra vår side presiseres at innlegget Borgen klager oss inn for ikke å ha publisert, er et debattinnlegg som han ønsket uredigert på trykk. Han fikk, som nevnt tidligere, imøtegåelse i saken. Samtidig publiserte vi det uredigerte innlegget ”Hvilken agenda har Dagbladets journalist?”»

«For øvrig har artiklene som er publisert på Dagbladet.no alle hatt åpne kommentarfelt. Ut over å få sine tilsvar i tilknytning til den løpende teksten, og i tillegg til å få sine egne innlegg uavkortet publisert, har Borgen dermed hatt mulighet til å delta i debatten direkte tilknyttet hver enkelt artikkel.»

I sin oppsummering legger avisen til grunn «at forfatteren av en debattbok må være rede til å stille til debatt og forberedt på ordinær bokkritikk og kritikk mot innholdet av boka i tiden rundt lansering». «Det ville nærmest være en uvirkelig situasjon dersom mediene skulle holde tilbake denne type opplysninger i dagevis av hensyn til forfatteren som har arbeidet med stoffet i årevis og som får den debatten han ønsker på lanseringstidspunktet.»

«Dagbladet.no burde altså ha trykket det aktuelle innlegget tidligere, ut fra våre egne standarder, men det foreligger ingen tilsvarsrett, særlig ikke i lys av at det er gitt rett til samtidig imøtegåelse til både forfatter og forlegger.»

Som vedlegg til tilsvaret følger kopier/utskrifter av avisens øvrige artikler i papir- og nettutgave angående klagerens bok.

Klageren understreker i sitt tilsvar at klagen «utelukkende» handler om ett forhold: «At Dagbladet ikke publiserte mitt innsendte tilsvar til en artikkel/liste Dagbladet hadde laget over påståtte ”feil” i min bok.» «Dagbladet publiserte først mitt tilsvar da jeg klaget saken inn for PFU. (…) At Dagbladet endelig publiserte innlegget, kan ikke oppheve den opprinnelige feilen.»

«Da Dagbladet publiserte mitt svar, over fem uker etter at det var sendt inn, ble det også publisert på meningsløst vis. Det ble ikke ledsaget av noen forklaring på hvorfor mitt svar kom så lenge etterpå. Jeg har fått mange spørsmål om hvordan det kan ha seg at jeg måtte bruke så lang tid på å svare.»

«Hvor mange ganger jeg har fått slippe til i Dagbladet med kommentarer, innlegg m.v. om min bok, og hvor mange artikler og tegn dette til sammen utgjør, er denne klagesaken uvedkommende. (…) Hver enkelt journalistiske sak har sitt eget selvstendige og konkrete grunnlag eller utgangspunkt for rett til tilsvar.»

«At jeg ikke hadde mulighet til samtidig tilsvar etter 4.14, kan ikke ha som konsekvens at mister retten til tilsvar. Dessuten gav avisen meg vitterlig rett til tilsvar, men uten å følge det opp, selv etter at jeg gjorde oppmerksom på forholdet.»

«Ikke på noe tidspunkt ble jeg orientert om at Dagbladet ikke ville eller kunne akseptere at jeg trengte tid til å gå gjennom de nye påstandene om feil. Jeg var helt overbevist om at Dagbladet hadde skjønt at jeg ville svare, og at jeg dermed ville benytte meg av den tilbudte tilsvarsretten. Ikke minst fordi avisen publiserte mitt innlegg, der dette ble opplyst.»

Klageren finner Dagbladets henvisning til «en intern kommunikasjonssvikt» vanskelig å forstå. «Dagbladet har slått sammen nett- og papir-redaksjonen[e] til en felles redaksjon. Man må forvente at et profesjonelt mediahus som Dagbladet har rutiner som fanger opp alle innlegg og artikler i alle saker, og særlig i en sak som avisen satset så mye plass og ressurser på.»

«I sitt tilsvar påberoper Dagbladet seg at jeg hele tida har hatt adgang til de åpne kommentarfeltene i tilknytning til artiklene, og således har hatt anledning til å delta i debatten direkte. Den underliggende påstanden er at dette svekker – eller opphever – redaksjonens eget ansvar i spørsmål som gjelder samtidig imøtegåelse og tilsvarsrett. Så vidt jeg kan skjønne er dette en nyskapning i pressens etikkarbeid, og uansett et sentralt prinsippspørsmål.»

Dagbladet «har etter nøye overveielse kommet fram til at det ikke er mer å tilføye i saken, som dermed kan tas opp til behandling».

PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:

Journalist og forfatter Erling Borgen påklager Dagbladets håndtering av omtale og tilsvarsrett etter redaksjonens påstand om feilaktige opplysninger i hans bok «Fredsnasjonenes hemmeligheter». For det første mener klageren at Dagbladet burde ha gitt ham den tiden han trengte for å komme med et kvalifisert og seriøst samtidig svar på påstandene innen en nettartikkel om «Flere feil i Borgens bok» ble lagt ut. Dernest reagerer klageren sterkt på at det varslede tilsvaret han få dager senere sendte avisen, på klagetidspunktet ennå ikke var publisert.

Dagbladet påpeker at nettartikkelen klageren viser til, var ledd i en løpende debatt rundt hans bok. Dessuten viser redaksjonen til at artikkelen inneholdt klagerens uttalelse om at eventuelle feil i boken ville bli rettet i senere utgaver, uten at det rokket ved hans hovedbudskap. Videre anfører avisen at klageren på dette tidspunktet allerede hadde fått komme samtidig til orde i tidligere redaksjonelle artikler, foruten å ha hatt tre tilsvar uredigert på trykk. For øvrig opplyser Dagbladet at klagerens etterlyste tilsvar ble lagt ut på avisens nettsider kort tid etter at klagen til PFU forelå.

Pressens Faglige Utvalg konstaterer at Dagbladet ikke legger skjul på at avisen har hatt «en relativt kritisk tilnærming» til klagerens bok, noe heller ikke utvalget finner unaturlig, også sett i lys av at det dreier seg om en debattbok. Samtidig registrerer utvalget klagerens egen aksept av at han bør tåle mye i en offentlig debatt rundt boken, siden han selv har vært spisset og polemisk så vel i boken som i debatten.

På den annen side vil utvalget understreke at de presseetiske prinsippene fullt ut må legges til grunn også ved vurderingen av en sak som den foreliggende. Etter utvalgets mening er det opplagt at påstandene i artikkelen var av en slik art at det var viktig å innhente klagerens samtidige kommentar. Dette er ikke bestridt av noen av partene. Selv om klageren ikke benyttet seg av redaksjonens tilbud om imøtegåelse innen tidsfristen, mener utvalget at avisen med fordel kunne ha anstrengt seg ytterligere for å imøtekomme klageren. Når dette ikke skjedde, var det desto viktigere at redaksjonen etterstrebet å åpne for et senere tilsvar.

Utvalget kan for øvrig ikke se at avisens argumentasjon i etterkant, om at klageren hadde kommet til orde i tidligere redaksjonelle artikler og med egne innlegg, fullt ut er relevant opp mot den påklagede situasjonen. Nettartikkelen det her dreier seg om, inneholdt påstander om nye feil redaksjonen hadde funnet i boken, og som etter utvalgets mening utløste en selvstendig rett til samtidig imøtegåelse, uavhengig av den løpende debatt. Utvalget legger da også til grunn at redaksjonen vitterlig ønsket klagerens samtidige kommentar.

Når det gjelder avisens håndtering av klagerens påfølgende tilsvar, noterer utvalget seg at den manglende publiseringen i første omgang skyldtes intern kommunikasjonssvikt i redaksjonen. Likevel finner utvalget det kritikkverdig at en situasjon som den påklagede skulle oppstå, og at feilen bare i begrenset grad oppveies av at tilsvaret umiddelbart ble lagt ut på nettsidene da avisen mottok PFU-klagen.

Utvalget viser til Vær Varsom-plakatens punkt 4.15, om tilsvarsrett for dem som er blitt utsatt for angrep.

På dette punkt har Dagbladet opptrådt kritikkverdig.
Oslo, 23. mars 2010

Odd Isungset,
Hilde Haugsgjerd, Halldis Nergård, Ellen Arnstad,
Camilla Serck-Hanssen, Henrik Syse, Stig Inge Bjørnebye