Kay-Erling Ludvigsen mot Folkebladet

Folkebladet brakte mandag 7. oktober 2013 en artikkel med følgende førstesidetittel:

«Kinosjefen i Lenvik hardt ut mot ordføreren på Facebook
– Må vurdere sin stilling»

Inni avisen er tittelen «- Det er nesten slik at han må vurdere sin stilling». I ingressen står det:

«Kinosjefen i Lenvik mener Geir-Inge Sivertsen burde vurdere sin stilling som ordfører etter habilitetssaken.»

Facebook-sitatet er gjengitt i sin helhet både i teksten, og i en faktaboks. I boksen står det innledningsvis:

«Dette innlegget la kinosjef i Lenvik, Kay-Erling Ludvigsen ut på sin facebook-profil»

Ordføreren får svare i artikkelen. Han sier blant annet:

«- Jeg antar at han ytrer seg som privatperson, og ikke som kinosjef. Jeg oppfatter det derfor som at det er en borger i Lenvik kommune som ytrer seg, og det er ytringsfrihet i Norge så det har han all rett til å mene, sier Geir-Inge Sivertsen.
– For meg er det uproblematisk. Jeg skal fortsette å gå på kino selv om kinosjefen er uenig med ordføreren.»

KLAGEN:

Klager er Kay-Erling Ludvigsen, som skriver: «Jeg er politisk aktiv i lokalpolitikken for arbeiderpartiet. (…) Den saken jeg her henviser til er et sitat som Folkebladet har hentet ut fra min private facebook-profil (…). Dette er (…) ikke en profil der jeg markedsfører Finnsnes Kino (hvor jeg er kinoleder). Likevel velger Folkebladet å titulere meg som «Kinosjef» (…). Jeg har tidligere opplevd at Folkebladet at lagt til min yrkestittel på et innlegg hvor jeg selv ikke hadde skrevet det. Etter en samtale med redaktør Steinulf Henriksen fikk jeg en lovnad om at så ikke skulle skje igjen. Nå har det imidlertid skjedd – og til og med på forsiden.

Videre står det blant annet: «Jeg har også snakket med min sjef, og vedkommende sier at det er uproblematisk for meg, som mellom-leder, å engasjere meg politisk. Det som imidlertid er viktig for meg er at avisen bruker rett tittel slik at belastningen for meg og min arbeidsgiver ikke blir for stor. I ordførerens svar i intervjuet i saken så påpekte han det samme. Han mente også at jeg uttalte meg som privatperson (…).»

Klager skriver at han var i kontakt med avisen dagen før artikkelen ble publisert, og at redaktøren da forklarte at de brukte yrkestittelen hans «fordi de mente at mitt yrke burde gjøre det vanskelig for meg å komme med politiske ytringer». Og videre: «Jeg (…) reagerer (…) [på] at politikere som representerer Høyre og Venstre kan sitte i kommunale lederstillinger og samtidig i kommunestyret, uten at de blir behandlet på samme måte som meg. Slik jeg ser det er dette fordi jeg er kritisk til Høyre og til den sittende ordføreren (…). Det er en kjensgjerning (…) at redaktøren i Troms Folkeblad har en veldig nær relasjon til ordfører Geir Inge Sivertsen. Ordføreren er gudfar til Henriksens barn og han var også forlover til redaktøren.»

Klager skriver at han ikke har noe imot at sitater han kommer med på sosiale medier debatteres, men viser til at han verken på Facebook, twitter eller egen blogg signerer innlegg med «Kinoleder». Likevel brukes tittelen stadig i Folkebladet. Om videre kontakt med redaksjonen, står det: «På spørsmål fra meg svarte den nevnte journalisten at det var Steinulf Henriksen som hadde «kommandert» han til å skrive en negativ sak om meg. Henriksen selv benekter dette og sa «jeg visste ikke at de skulle skrive dette». Jeg føler sterkt at Folkebladet ikke er en «uavhengig» avis, da redaktøren bruker sin stilling for å svekke de politiske motstanderne til sin beste venn, ordføreren.»

Det anføres brudd på Vær Varsom-plakatens punkt 2.3 om redaksjonelle medarbeideres habilitet, punkt 4.3 om å vise respekt for menneskers egenart og identitet, og punkt 4.4 om dekning for titler.

TILSVARSRUNDEN:

Folkebladet påpeker at dette åpenbart var en nyhetssak for avisen, og skriver: «At Ludvigsen påberoper seg at han kan opptre som «privatperson» på Facebook og ytre hva han vil om kommunen (…), uten at dette blir koblet sammen med hans mellomlederjobb i samme kommune, viser hvor liten forståelse han har for hva interessekonflikter, lojalitet og nettopp habilitet handler om. Ansatte i ledende stillinger (…) kan ikke etter eget forgodtbefinnende ta av og på seg hatter (…). At Folkebladet tidligere har lagt til hans yrkestittel på et innlegg hvor han selv ikke hadde skrevet det, må være en glipp fra vår side (…). At han har fått lovnad om at det ikke skulle skje igjen, må i så fall være dersom han sender inn leserinnlegg.»

Avisen skriver at det er klagers eget problem dersom han opplever tituleringen problematisk, og at det kanskje gir «en ekstra grunn til å tenke seg grundig om før han ytrer seg i kontroversielle saker i kommunen».

Videre står det: «At han hevder at undertegnede skal ha sagt at «mitt yrke burde gjøre det vanskelig for meg å komme med politiske ytringer» er så feilaktig som det kan få blitt. Tvert i mot ga undertegnede uttrykk for at jeg synes Ludvigsen er modig (…), og at jeg alltid vil forsvare hans rett til å ytre seg (…). Men å utstede en garanti for at vi ikke kommer til å trekke inn at han er kinoleder i Lenvik kommune i redaksjonelle saker, kommer selvsagt aldri på tale. Jeg oppfatter det som vår plikt å orientere leseren om slike koblinger.»

Redaktørens nære relasjon til ordføreren bekreftes, men redaktøren skriver at dette er noe han har omtalt åpent overfor leserne. Det står: «[Å]penheten har gjort at det etter mitt syn ikke har blitt en belastning for avisen og dens troverdighet.»

Avisen avviser klagers påstand om at redaktøren kommanderte journalisten til å skrive en negativ artikkel om klager. Alle brudd på Vær Varsom-plakaten anført av klager avvises også.

Klageren skriver at han, før artikkelen ble publisert, «understreket at dette ikke var meninger fra «kinoleder Kay Erling Ludvigsen» (…). Det er for meg uforståelig at Henriksen ikke har respekt for disse «hattene» og at han bevis[s]t forsøker (…) å tvinge meg til taushet».

Og videre: «I kommunestyret er det mange som er ansatt i Lenvik Kommune. Jeg er alene om å bli omtalt med yrkestittel av Folkebladet.» Klager bringer et eksempel på en som tilhører samme parti som ordføreren, og mener «hun da får særbehandling av Folkebladet» ettersom hun alltid ble titulert med «Høyre-politiker».

Klager gjentar journalistens utsagn om at artikkelen ble til på redaktørens initiativ, og skriver at redaktøren jobber «iherdig for å få andre i avisen til å skrive negative saker om ordførerens motstandere».

Avslutningsvis står det: «Hvis de skal fortsette å titulere meg med yrkestittel, så forventer jeg at de gjør det samme med alle de andre som er politisk aktiv i kommunen.»

Avisen avviser at klager er alene om å bli omtalt med yrkestittel: «Folkebladet har svært ofte saker (…) der vi framhever yrkestitler, enten det dreier seg om lokalpolitikere eller andre som ytrer seg i den offentlige debatt, for å orientere leserne (…).»

Videre skriver redaktøren: «At jeg skal ha «presset» journalister til å skrive det jeg selv ikke kan, er en så hinsides påstand at den ikke fortjener å bli kommentert. Det står vitner i kø i redaksjonen for å bekrefte dette. (…) I en lokalavis som opererer i et lite lokalsamfunn er det umulig å ikke ha vennskap, kjennskap eller slektskap til sentrale samfunnsaktører (…). Det viktigste er full åpenhet om slike relasjoner (…). En type åpenhet Ludvigsen tydeligvis ikke ønsker, når han vil hindre oss i å skrive at han er kinoleder (…).»

PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:

Klagen gjelder en nyhetsartikkel i Folkebladet om at en lokalpolitiker har skrevet på Facebook at ordføreren bør vurdere sin stilling etter en habilitetssak. Vedkommende er omtalt som kinosjef i kommunen.

Klager er den omtale lokalpolitikeren, som reagerer på at han er omtalt som kinosjef. Han viser til at han ikke flagger sin yrkestittel i sosiale medier. Han var i kontakt med redaksjonen i forkant, og understreket da at han ytret seg som lokalpolitiker, ikke kinosjef. Klager mener han – som Arbeiderpartipolitiker – blir forsøkt brakt til taushet av redaktøren, som er venn med den omtalte Høyre-ordføreren. Klager mener også han i samtale med journalisten som skrev artikkelen fikk vite at redaktøren hadde bedt ham skrive en negativ artikkel om klager. Det anføres brudd på Vær Varsom-plakatens bestemmelser om redaksjonelle medarbeideres habilitet (punkt 2.3), om å vise respekt for menneskers egenart og identitet (punkt 4.3), og dekning for titler (punkt 4.4).

Avisen avviser klagen, og mener at ansatte i ledende stillinger ikke kan ta av og på seg hatter etter eget forgodtbefinnende, men at det er viktig for leserne å få vite hvilken rolle folk har. Avisen skriver at redaktøren har vært åpen om sin relasjon til ordføreren, og at han ikke har hatt med den påklagede artikkelen å gjøre. Redaktøren har derimot sagt til klager at han alltid vil forsvare hans rett til å ytre seg.

Pressens Faglige Utvalg vil innledningsvis minne generelt om at medier ikke skal fremheve personlige og private forhold når dette er saken uvedkommende, jf. Vær Varsom-plakatens punkt 4.3. I en tid da mange ikke våger å ytre seg av frykt for blant annet yrkesmessige konsekvenser, er dette et viktig punkt. Kilder må ha anledning til å velge hatter, og til ikke alltid å uttale seg i embets medfør. Dette følger også av Vær Varsom-plakatens punkt 1.2, som innledningsvis sier: «Pressen skal verne om ytringsfriheten, trykkefriheten og offentlighetsprinsippet». Utvalget vil likevel påpeke at det er mediet selv som til syvende og sist må bestemme hvilken informasjon som anses relevant for leserne. I mange tilfeller vil det være viktig å nevne hvilken stilling en person besitter.

I det påklagede tilfellet ser utvalget at klagers stilling i kommunen kan anses relevant, ettersom han kritiserer ordføreren. Klager har imidlertid tydelig formidlet før publisering at han mente å uttale seg som privatperson og lokalpolitiker, ikke kinosjef. Hans tittel er heller ikke nevnt i den opprinnelige kilden til artikkelen, facebook-innlegget. Utvalget mener avisen med fordel kunne angitt dette i artikkelen. Det ville vært realt både overfor klageren og leserne, særlig med tanke på redaktørens egen inhabilitet i dekningen av ordføreren.

Når det gjelder redaktørens innblanding i den påklagede artikkelen, merker utvalget seg at det står ord mot ord. Utvalget vil derfor generelt vise til Vær Varsom-plakatens punkt 2.3, der det blant annet heter: «Vis åpenhet rundt forhold som kan påvirke redaksjonelle medarbeideres habilitet», og: «Redaksjonelle medarbeidere (…) må unngå dobbeltroller som kan svekke deres troverdighet». Det siste gjelder selvsagt også for redaktører. Slik utvalget ser det, er det også viktig at å ha et bevisst forhold til hvordan aktører tituleres i spaltene. Når det er kjent at redaktøren har en nær relasjon til den ene politiske fløyen i sitt nærmiljø, er denne type aktsomhet særlig viktig.

Etter en samlet vurdering finner utvalget at Folkebladet ikke har brutt god presseskikk.
Oslo, 26. november 2013

Hilde Haugsgjerd,
Line Noer Borrevik, Eva Sannum, Hadi Strømmen Lile
Øyvind Brigg, Håkon Borud, Amal Aden