Reindriftsforvaltningen v. reindriftssjef Ellen Inga O. Hætta mot Altaposten

Altaposten hadde fredag 18. september 2009 en artikkel med tittelen «Krever at gjerdet rives». Ifølge ingressen har kommunen hatt en befaring og konkludert med at et gjerde er ulovlig satt opp og at det derfor må rives.

Av brødteksten går det frem at kommunen skal ta kontakt med reindriftsforvaltningen i Kautokeino:

«Gjerdet er ikke bare et brudd på kravet om søknadsplikt etter plan- og bygningsloven, den er også et brudd på reindriftslovens tilsvarende krav. Derfor ønsker vi å få deres vurdering av saken før den går til politisk behandling
her i kommunen, sier fagleder på planavdelingen Trond-Inge Heitmann.»

Videre påpeker han:

«Her har reindriftsnæringen etablert et ulovlig gjerde for det offentliges midler, noe vi også setter spørsmålstegn ved…»

Ifølge artikkelen vil det ulovlige gjerdet måtte behandles som en egen sak. Om behandling av en eventuell ny søknad står det: «…det faktum at gjerdet allerede er oppført ikke bør vektlegges…» Faglederen tror imidlertid ikke at en slik søknad vil få et positivt svar:

«- Og siden vi i 2001 ga klare tilbakemeldinger på at vi ikke ønsker et slikt gjerde nedover dalen, kan jeg vanskelig forstå at reindrifta nå tror det vil være kurant å få tillatelse i ettertid…»
Avslutningsvis understreker faglederen at utgangspunktet er at gjerdet skal fjernes, og han forklarer:

«Og blir det vedtak på fjerning vil det gå ut brev med beskjed om dette til reindriftsutøverne. Overholdes ikke denne, åpner loven for døgnmulkter, kan det tilføyes.»

To sitater er uthevet i artikkelen:

«Administrasjonen setter også spørsmålstegn ved hvordan det lar seg gjøre å bygge et ulovlig gjerde for offentlige midler. Fra rapporten etter befaringen»

«Reindriftsforvaltningen tok på befaringen klar avstand fra at de hadde gitt tillatelse til gjerdet ved Bognelvdalen. Trond Inge Heitmann, planavdelingen»

I tillegg er det en underartikkel som er uthevet i en ramme med tittelen «- Bare tapere i saken». Her er bygdelagsleder Tore Karlstrøm intervjuet. Han synes det er trist at reindriftsnæringen har oppført seg på en slik måte at det er blitt en konflikt, og sier blant annet:

«Jeg har mest å gjøre med et annet reindistrikt, de som holder til på Øksfjordhalvøya og der er innstillingen en helt annen. Vi har en fin dialog, og ordner opp hvis det blir konflikter…»

Videre kritiserer han reindriftsforvaltningen:

«Og mens kommunen var veldig klar under befaringen, imponerte reindriftsadministrasjonen ingen, sier Karlstrøm. – Nei, de var veldig defensive. Men så er det vel også ganske fantastisk at næringa her har fått statlig tilskudd for å sette opp et ulovlig gjerde, avrunder han.»

KLAGEN:

Klager er Reindriftsforvaltningen, som mener Altaposten har brutt tre punkter i Vær Varsom-plakaten.

For det første er Reindriftsforvaltningen av den oppfatning at Altaposten skulle latt flere synspunkt komme til uttrykk. Klageren mener derfor avisen har opptrådt i strid med Vær Varsom-plakatens punkt 1.2, om at pressen har et spesielt ansvar for at ulike syn kommer til uttrykk. I klagen heter det: «I denne artikkelen er det ikke flere syn som kommer til uttrykk. Her er ikke reindriftsforvaltningens, og heller ikke reindriftsnæringens syn på saken innhentet.»

Videre mener klageren at kildegrunnlaget er for tynt og at Altaposten ikke har kontrollert opplysningene godt nok: «Journalisten har ikke kontrollert at opplysningene som gis er korrekte. Altaposten har en spekulativ måte å lage saken på ved å la gale opplysninger inngå i sitatene.» Siden verken Reindriftsforvaltningen eller reindriftsnæringen har fått uttale seg, mener klageren at avisen ikke har tilstrebet bredde og relevans i kildegrunnlaget. (Punkt 3.2.)

Avslutningsvis mener klageren at man burde fått anledning til å imøtegå beskyldninger som blir fremsatt i artikkelen: «I denne saken rettes det sterke beskyldninger mot det offentlige, som i dette tilfellet oppfattes som Reindriftsforvaltningen. Hele oppslaget får dermed Reindriftsforvaltningen til å fremstå som om forvaltningen ukritisk subsidierer ulovlige gjerder.» (Punkt 4.14.)

TILSVARSRUNDEN:

Altaposten avviser klagen og påpeker innledningsvis at artikkelen var en del av en omfattende debatt om og dekning av temaet ulovlig gjerdebygging. Avisen mener derfor at artikkelen må sees i sammenheng med den løpende debatten, og påpeker at klageren har hatt god anledning til å uttale seg i hele prosessen. Videre anføres det at det ene uthevede sitatet i artikkelen også understreker at reindriftsforvaltningen ikke har godkjent gjerdet. På denne bakgrunn skriver avisen: »Det er vanskelig å forstå at klageren mener at ikke ulike sider er belyst.»

Når det gjelder punktet om feilaktige opplysninger, viser avisen til at klageren ikke har pekt på noen opplysninger som er feil: «Det blir ikke konkretisert hva som ikke er korrekt i artikkelen og heller ikke hva kildene sier som ikke er korrekt.» Avisen understreker at klageren heller ikke har tatt kontakt med avisen for å få rettet opp eventuelle faktafeil: «Reindriftssjefen eller representanter for reindriftsforvaltningen har ikke tatt kontakt med Altaposten i sakens anledning, hverken journalisten eller redaktøren.»

Avisen mener også at det ikke blir rettet beskyldninger mot klageren i artikkelen: «I den konkrete saken rettes det ikke beskyldninger mot reindriftsadministrasjonen, annet enn at bygdelaget mener etaten var passiv under befaringen.» Avisen mener også at klageren burde tatt kontakt hvis det var ønskelig å tilbakevise påstandene, særlig siden artikkelen var en del av en større dekning av sakskomplekset. Avisen har oppfattet reindriftssjefen som tilbakeholden, og minner om at nyhetsdekningen ikke kan hindres fordi at parter ikke ønsker å uttale seg eller delta i debatten.

Klageren opprettholder klagen og mener at artikkelen gir et skjevt inntrykk av så vel Reindriftsforvaltningens oppgaver og ansvar som av de faktiske forholdene: «Spalteplass er brukt stort sett på det omtalte gjerdet, der den lengste delen av gjerdet er lovlig oppsatt og en mindre del var uten lovlig godkjenning.» Derfor påpeker klageren at det er feil at det er gitt statsstøtte til det ulovlige gjerdet: «RUF har økonomisk støttet et gjerde som det er gitt oppføringstillatelse til av Landbruks- og Matdepartementet.»

Videre mener klageren det er feil at artikkelen skal sees i sammenheng med andre artikler om samme tema: «Det enkelte avisinnslag må stå på egne ben, og alene forholde seg til det nevnte regelverk. Det skal ikke være slik at den enkelte leser skal måtte være nødt til å kjøpe mange utgaver av Altaposten og lese disse i sammenheng for å få opplyst hva vår etats holdning til anklagene er.»

Ifølge klageren er det feil at Reindriftsforvaltningen har hatt god anledning til å kommentere eller dokumentere saken. Klageren reagerer også på at Altaposten fremstiller det som at klageren selv skulle tatt initiativ til å få rettet opp feil og imøtegå anklager: «Slik vi oppfatter det gjeldende regelverket, plikter journalisten før det går i trykken å konfrontere vår etat med anklager og faktaopplysninger slik at våre eventuelle imøtegåelser eller korreksjoner kan fremgå i det samme innslaget.»

Klageren gjentar at beskyldningene som rettes mot etaten i artikkelen er sterke og mener at avisen har gitt et skjevt bilde av situasjonen, blant annet ved ikke å tydeliggjøre forskjellen mellom det lovlige og ulovlige gjerdet.

Altaposten gjentar i sitt siste tilsvar at den ikke mener det fremkommer påstander eller beskyldninger i artikkelen som krever samtidig imøtegåelse og skriver: «Reindriftsforvaltningen bekrefter i sitt siste brev at det er ønskelig å være passive under befaringen. Da har vi problemer med å forstå at tilsvarende karakteristikk fra bonden på noen som helst måte er problematisk.»

Angående klagen over manglende mulighet til å rette opp feil og mangler, skriver avisen: «Vi må kunne forvente at reindriftsadministrasjonen tar kontakt hvis de mener feile opplysninger er publisert eller at intervjuobjektene er tolket feil.»

Videre skriver avisen at den oppfatter skillet mellom den lovlige og ulovlige delen av gjerdet som «ren formalistisk filologi», og viser til at dette aspektet er omtalt i tidligere artikler der Reindriftsforvaltningen fikk tilsvar. For øvrig viser avisen til at det er naturlig å bruke mer plass og tid på å skrive om det ulovlige gjerdet, og avslutter: «Skulle Altaposten brukt tid på omtale av lovlige oppsatte gjerder hadde vi hatt travle dager.»

PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:

Klagen gjelder en artikkel i Altaposten som omhandler et reingjerde som er påstått ulovlig oppsatt og som har ført til reaksjoner i lokalsamfunnet. Gjerdet er blant annet oppført med offentlig støtte som er tildelt av Reindriftsforvaltningen. Klageren er Reindriftsforvaltningen, som mener at artikkelen er for ensidig, at den inneholder feilaktige opplysninger og at man burde fått muligheten til å imøtegå opplysningene.

Altaposten avviser klagen, og peker på at artikkelen inngår i en helhetlig dekning av et sakskompleks og at det dermed er naturlig at ikke alle parter blir hørt like mye i alle artikler. Avisen mener dessuten at det ikke fremkommer beskyldninger i artikkelen som utløser en samtidig imøtegåelsesrett.

Pressens Faglige Utvalg registrerer at dette er et saksområde som har fått bred dekning gjennom flere artikler og reportasjer av ulik karakter og med ulike vinklinger. Det er derfor utvalgets oppfatning at intensjonen i Vær Varsom-plakatens punkt 1.2, om at flere syn skal komme til uttrykk, er ivaretatt.

Det er således ikke noe generelt krav om at et medium skal sørge for at alle syn kommer til uttrykk i en artikkel om et tema. Imidlertid gir Vær Varsom –plakatens punkt 4.14 den som utsettes for sterke beskyldninger en rett til samtidig imøtegåelse. Slik utvalget ser det, fremkommer det imidlertid ikke beskyldninger av en slik karakter i den påklagede artikkelen.

Når det gjelder kildebruk og kontroll av opplysninger, viser utvalget generelt til Vær Varsom-plakatens punkt 3.2, der det blant annet heter: «Vær kritisk i valg av kilder, og kontroller at opplysninger som gis er korrekte. Det er god presseskikk å tilstrebe bredde og relevans i valg av kilder.» Utvalget kan ikke se at klager har påvist faktiske feil i artikkelen. Selv om enkelte forenklinger likevel kan ha ført til et noe skjevt bilde av den faktiske situasjonen, er det utvalgets oppfatning at artikkelen slik den fremstår som en del av en helhetlig dekning, ikke faller utenfor det som er presseetisk akseptabelt.

Altaposten har ikke brutt god presseskikk.

Oslo, 9. mars 2010

Odd Isungset,
Hilde Haugsgjerd, John Olav Egeland, Halldis Nergård,
Camilla Serck-Hanssen, Henrik Syse, Eva Sannum