Berit Helberg (A) og Jan Luneborg (B) mot Gudbrandsdølen Dagningen
Gudbrandsdølen Dagningen (GD) publiserte 11. desember 2018 en lederartikkel i ulvedebatten. Det er nettversjonen som er klaget inn, og tittelen var «Forskningen bekrefter: Beitenæringa fordrives».
Et fotografi som viste ulvefigurer utenfor et hus illustrerte artikkelen.
I bildeteksten stod det:
«Endring: Forskerne bekrefter det de fleste har sett: Ulven fordriver beitenæringa fra utmarka.Foto: Scanpix»
GD endret senere bildeteksten til:
«Endring: Forskerne bekrefter det de fleste har sett: Ulven fordriver beitenæringa fra utmarka. Illustrasjonsfoto: Scanpix»
KLAGEN:
Klagerne er to privatpersoner. De mener GD har villedet leserne sine med bildebruken og at avisen har brutt følgende punkter i Vær Varsom-plakaten:
- Punkt 2.2, om redaksjonell uavhengighet
- Punkt 4.1, om saklighet og omtanke
- Punkt 4.2, om skillet mellom kommentar og fakta
- Punkt 4.10, om bruk av bilder i en annen sammenheng
- Punkt 4.11, om manipulerte bilder
- Punkt 4.12, om like aktsomhetskrav for bilder som tekst og tale
Klager A skriver:
«Bildet som er brukt i artikkelen er ikke betegnet som illustrasjonsbilde. I en meget betent ulvedebatt hvor det spilles veldig mye på frykt blant folk som bor i område nær ulv, er det forkastelig å bruke et bilde som viser en flokk med papp-ulver som så lett kan forveksles med ekte ulv. Dette vises dårlig på små enheter som mobil og iPad når saken leses.»
Klager B skriver:
«Billedbruken i denne lederen er manipulativ og villedende. Jeg leste lederen på mobiltelefonen og ble forledet til å tro at dette var en flokk ulv i en hage i eller rundt ulvesona. Flere andre på min arbeidsplass oppfattet det også som en flokk ulv tett på bebyggelsen, spesielt siden lederen handler om ulven som fordriver beitenæringa. Dette var såpass ulikt ulvens adferd, at jeg etterhvert tenkte at det må være et bilde fra utlandet hvor de har større populasjoner. Først da jeg kom hjem og fikk studert bildet på en større skjerm, så jeg at det var noe rart med det. På sosiale medier har jeg i løpet av kvelden observert at mange har blitt lurt av dette, både tilhengere og motstandere av ulv. Jeg fant etterhvert bildet hos Scanpix, som opplyser at dette bare er figururer ved et hus på Løten i 2001, og ikke ekte ulv. Bildet var ikke merket med «illustrasjonsfoto/montasje» i lederen i GD, noe det burde ha vært.
Mitt anliggende er at slik manipulasjon bidrar til å piske opp hat mot ulven, samt at det skaper irrasjonell frykt hos barn og voksne, en frykt den samme avisen mer enn gjerne skriver om.»
TILSVARSRUNDEN:
Gudbrandsdølen Dagningen (GD) avviser at god presseskikk er brutt. GD skriver:
«Innklagete bilde er knyttet til en lederartikkel med et av de mest brennbare tema i utkant-Norge: Konflikten ulv/rovdyr og husdyr/beitenæring. Vi har selvsagt respekt for at mange ikke deler det syn GD gir uttrrykk for i lederartikkelen. (…)
Men vi har vanskelig for å forstå at bildebruken er det kontroversielle i denne lederkommentaren. Dette bildet er brukt i en rekke sammenhenger som et illustrasjonsbilde fra bildebyrået Scanpix. For det er nettopp et illustrasjonsbilde det er snakk om. I bildeteksten går det også tydelig fram hva at dette er: «Illustrasjonsfoto: Scanpix».»
Slik GD ser det, var bildet en relevant illustrasjon på ulvens nærkontakt med mennesker og bebyggelse.
«Det er vist både levende bilder og fotos i norske medier av ulv tett på gårdstun og bebyggelse. I egen avis har vi hatt bilder av døde lam rett ved uthusvegger etter besøk av ulv. Dette er en virkelighet vi også må forholde oss til.»
GD påpeker at det neppe er mulig å identifisere hvor «bakgrunnsbildet for de monterte ulvene er plassert».
Avslutningsvis skriver avisen:
«Men det sentrale i denne saken er hvordan bildet er merket. Vi mener at vi her har gjort leserne tydelig oppmerksomme på at det dreier seg om et illustrasjonsfoto.»
Klagerne avviser at bildet var merket som illustrasjonsfoto da det ble publiserte og har lagt ved dokumentasjon på dette.
Klager A skriver:
«Dette er selve årsaken til at flere reagerte – det sto IKKE at dette var et illustrasjonsfoto da saken først ble gjort offentlig. De kan ikke legge ut slike bilder og «gå ut ifra» at alle har sett bildet før og vet at dette var pappulver, uten å opplyse om dette fra saken offentliggjøres.»
Klager B skriver følgende om merkingen av bildet:
«Det gjør det enda verre, for da lyver GDs redaktør, og har endret dette i ettertid. Jeg og mange andre har har skjermdump av dette, samt at hele websiden er arkivert og tilgjengelig på Wayback Machine, og da uten opplysning om at det er et illustrasjonsfoto.»
Gudbrandsdølen Dagningen skriver:
«Vi har selvfølgelig ikke gjort noe forsøk på å skjule de faktiske forhold. GD har som fast rutine at alle bilder som ikke er direkte knyttet til en artikkel skal merkes som «Illustrasjonsfoto».
Jeg har gått gjennom rutinene rundt dette generelt, og spesielt undersøkt forholdene rundt det aktuelle bildet. Vi har gått inn i historikken til artikkelen, og der går det fram at det er gjort en endring i artikkelen 12.desember kl. 09.01. Hvilken endring som er gjort kan vi ikke slå fast, men her ligger eneste mulige forklaring. I tilfelle har det vært feil foto-byline i perioden fra 11.desember kl. 17.06 til 12.desember kl 9.01. Det må vi i tilfelle beklage.»
PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:
Klagen gjelder en lederartikkel i Gudbrandsdølen Dagningen (GD), der avisen mente at ulv fordriver beitenæringen. Artikkelen var illustrert med et fotografi som viste figurer av ulver utenfor et hus.
Klagerne er to privatpersoner. De mener det ser ut som det er ekte ulver på bildet og at GD derfor har villedet leserne. Klagerne opplyser at bildet ikke var merket som «illustrasjonsfoto» da det først ble publisert. De reagerer på at bildet brukes i en allerede betent ulvedebatt, og mener det kan skape unødvendig frykt for ulv.
Gudbrandsdølen Dagningen kan ikke se å ha brutt god presseskikk. Bildet var en relevant illustrasjon til lederartikkelen, mener GD. Avisen opplyser at ulv kan komme tett på gårdstun og bebyggelse også i virkeligheten. Avisen opplyser videre at bildet sannsynligvis ble merket som illustrasjonsfoto morgenen etter at det ble publisert.
Pressens Faglige Utvalg (PFU) understreker at mediene i mange tilfeller må kunne bruke arkivfoto og eldre bilder til å illustrere nye artikler.
Likevel forstår PFU at klagerne reagerer på det påklagede bildet. Ved første øyekast kan det se ut som det er en ekte ulveflokk som går forbi et hus. Tar man fotografiet nærmere i øyesyn, vil man derimot se at ulvene er oppstilte figurer.
Utvalget reagerer på at GD ikke gjorde leserne oppmerksomme på dette. Det er fort gjort å misforstå bildet. Utvalget vil advare mot bildebruk som kan skape et feilaktig inntrykk – det kan gå ut over troverdigheten til det journalistiske fotografiet, jf. VVP 4.11. PFU mener at GD forsterket det feilaktige inntrykket da avisen skrev i bildeteksten at «de fleste har sett» at ulv fordriver beitenæringen.
VVP 4.10 ber mediene være varsomme med å bruke bilder i en annen sammenheng enn den opprinnelige. På dette punktet har avisen feilet. PFU mener at GD har satt et arkivbilde i en ny kontekst på en måte som kan villede leserne. At avisen dagen etter opplyste at bildet er et «illustrasjonsfoto», løser ikke problemet.
Gudbrandsdølen Dagningen har brutt god presseskikk på punkt 4.10 i Vær Varsom-plakaten.
Oslo, 27. mars 2019
Alf Bjarne Johnsen,
Stein Bjøntegård, Nina Fjeldheim, Øyvind Kvalnes
Anne Weider Aasen, Kristin Taraldsrud Hoff, Liv Ekeberg