Stig Inge Bjørnebye mot Agderposten

Agderpostens nettredaksjon la 4. september 2007 ut en nyhetsartikkel med omtale av at det i et debattforum tilknyttet Fædrelandsvennens nettsider, anonymt foregikk ryktespredning om og sjikane av daværende Start-trener Stig Inge Bjørnebye. I teksten ble flere av innleggene gjengitt og personnavn nevnt. I artikkelen het det for øvrig:

«De tre siste innleggene, som lå ute på nett store deler av mandagen, var i går formiddag fjernet fra fvn.no. Det ene ble skrevet så tidlig som klokken 0653 i går, og lå ute til sent i går kveld.

Ifølge Morten Rød, multimedia-redaktør i Fædrelandsvennen, ble det tatt affære i forhold til de omtalte mailene i går. –Vi ble gjort oppmerksomme på det i går, og jeg trodde det ble fjernet, sier Rød. Finn Holmer Hoven, Fædrelandsvennens ansvarlige redaktør, lovet i dag å gripe inn for å fjerne sjikanerende mail som eventuelt ikke er fjernet. –Det er ”100%Fotball” i Trondheim som har ansvaret for fotballweb’en vår, sier han.

Det har ikke lykkes Agderposten.no å få kommentar fra Stig Inge Bjørnebye.»

KLAGEN:

Klager er Stig Inge Bjørnebye, som innledningsvis skildrer omstendighetene knyttet til avgangen som Start-trener. Deretter viser han til sine erfaringer som mediefokusert person, «i større eller mindre grad siden 1987». Det er imidlertid første gang han finner det riktig å gå til PFU, og da med klage på Agderpostens nettartikkel 4. september.
Bjørnebye var klar over at en «oppskriftsmessig risiko» fulgte med trenerjobben i Start, men han var ikke forberedt på det han beskriver som «en organisert kampanje… fra enkelte anonyme supportere». «Dette foregikk i stor grad på de lokale avisenes digitale debattsider. (…) I denne klagen dokumenterer jeg Agderpostens redaksjonelle omtale av disse, men jeg ber også PFU om å vurdere nøye det som åpenbart er klar mangel på redigering av Fædrelandsvennens og Agderpostens digitale debattsider.»

Bjørnebye understreker imidlertid at klagen ikke retter seg mot Fædrelandsvennen, kun mot Agderposten. Angående Fædrelandsvennens rolle påpeker han likevel: «De hadde sjikane om meg liggende ute over tid og jeg reagerer meget sterkt på prinsippet om at slikt ikke skal forhåndsredigeres.» Her gjengir klageren utdrag fra en lederartikkel skrevet av redaktør Sven Egil Omdal i Stavanger Aftenblad.

Om de aktuelle nettinnleggenes innhold skriver klageren videre:

«Personlig opplevde jeg disse etter hvert som svært krenkende og oppsiktsvekkende langt fra all menneskelig verdighet. Disse avisene hadde ikke evne til å redigere bort anonyme innlegg som i fri flyt brakte frem meningsløse rykter om meg som person. Til og med mennesker jeg ikke kjente, ble brakt inn i denne rykteflommen.»

«Jeg ønsker også å uttrykke bekymring for disse menneskene og ber PFU vurdere dette kritisk som en del av en bekymringsfull utvikling i kjølvannet av manglende redigering fra avisene. Innholdet i ”bloggene” og det faktum at andre, ikke profilerte, totalt utenforstående mennesker ble dratt inn i slik skittkasting, falt meg veldig tungt for brystet.»

«Her snakker vi om mennesker som endte opp i situasjoner hvor de ikke ønsket å forlate sitt hus på grunn av angst for hva ”folk” snakket om. Dette faktum, kombinert med beskyldningene rundt min person, er det soleklart mest krenkende jeg har opplevd i mitt liv.»

Klageren presiserer sin «selvsagte forståelse for at profilerte mennesker må tåle offentlig omtale». «Men dette går langt utenpå hva noen må forvente å leve med på grunn av sin profil!»

Når det gjelder den konkrete klagen mot Agderposten, og avisens redaksjonelle omtale av «en rykteflom de selv var med på å publisere», viser Bjørnebye til vedlagte utskrifter av
e-korrespondanse mellom Start-ledelsen og redaksjonen om ettermiddagen 4. september, med varsel om rettslig forfølging fra klubbens side. Klageren mener mailutvekslingen «understreker Agderpostens manglende evne til å se alvoret». «Viljen til å ta affære satt bemerkelsesverdig langt inne på dette tidspunktet, men artikkelen ble fjernet etter andre skriftlige varsel på 18 minutter.»

For øvrig viser klageren til vedlagt kopi av et brev han en drøy uke senere mottok fra Agderpostens redaktør og sportsleder. «Her hedrer de sin egen vilje til å endre og senere fjerne artikkelen, men det som for meg står igjen som det mest interessante, er deres innrømmelse av det de kaller ”sviktende dømmekraft denne dagen”.»

Og klageren konkluderer slik: «Jeg har et ønske om at det innføres arbeidsformer i vår digitale medieverden som ikke er så sårbare for dager med sviktende dømmekraft. Helst før liv går tapt!»

TILSVARSRUNDEN:

Agderpostens sjefredaktør Stein Gauslaa skriver i sitt tilsvar bl.a.:

«Ettersom sportsleder og ansvarlig redaktør i brev til Stig Inge Bjørnebye har beklaget omtalen av de anonyme innleggene på nettet (på 100% Fotball og fvn.no) og innrømmet sviktende dømmekraft, og heller ikke bestrider den dokumentasjon Bjørnebye har vedlagt klagen, skal jeg ikke gjøre dette tilsvaret unødig langt.»

«Nå venter PFUs behandling og etter vår beklagelse er vel kjennelsen påregnelig. Jeg må likevel si det virker mer relevant for utvalget å drøfte en ytterligere presisering av redaktøransvaret for nettdebatter etter å ha lest Bjørnebyes klage flere ganger, for eksempel via en prinsipputtalelse. Det er primært dette han tar opp i klagen, selv om han presiserer at den bare gjelder Agderpostens nettsak om de omtalte innleggene.»

«La meg bare kort legge til at vår dømmekraft sviktet i en spesiell atmosfære som vanskelig kan gjenskapes i ettertid når omgivelsene omkring Start er falt til ro. Overlegningene fant sted i en opphetet atmosfære etter flere tapte Start-kamper, da det verserte rykter om Bjørnebyes avgang. Innleggene på nettet kan ha vært del av en organisert aksjon med formål å fremskynde en slik avgang.»

«Så sent som samme dag lå innleggene ute på fvn.no. Paradoksalt nok var det først etter vår feilaktig publiserte omtale at de ble fjernet.»

«Det er pussig. Men det er vel grunn til å spørre om omtale og åpenhet likevel, tross alt personlig ubehag, er det som må til for å ta knekken på ryktespredere. Da kan de tas og avsløres i åpent lende. Stenges de inne, lever de tydeligvis sitt lumre og langvarige liv i beste velgående. Dette er overhodet ikke til unnskyldning for oss, men mer som en refleksjon når Bjørnebye først inviterer til det.»

Klageren mener redaksjonens dømmekraft burde blitt skjerpet under omstendighetene Start befant seg i, ikke svekket, slik avisen anfører. For øvrig synes klageren det blir flaut når redaktøren spør «om åpenhet og omtale må til for å knekke ryktesprederne og avsløre dem i åpent lende».

«Da må jeg spørre om Agderpostens redaktør har forstått nettdebattens omfang og kraft i form av spredning, og om han ikke er i stand til å se det urimelige i å invitere anonyme kilder til fritt å spre sjikane i slike fora. Her er ansvarlig redaktør selv spreder av anonyme rykter, samtidig som han forsøker å pulverisere redaktøransvaret.»

Agderposten har ikke hatt ytterligere kommentarer.

PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:

Klagen gjelder en nyhetsartikkel på Agderpostens nettsider med omtale av at det i et debattforum tilknyttet Fædrelandsvennens nettsider, anonymt foregikk ryktespredning om og sjikane av daværende Start-trener Stig Inge Bjørnebye. Han påklager artikkelen, som ytterligere bidro til å spre ryktene, og uttrykker bekymring for øvrige personer som samtidig ble trukket inn i den belastende sammenhengen. Selv om klagen ikke retter seg mot Fædrelandsvennens debattforum med de opprinnelige sjikanøse innleggene, ber Bjørnebye likevel PFU kritisk vurdere utviklingen når det gjelder manglende redigering av nettavisenes leserfora.

Agderposten har beklaget omtalen av de anonyme innleggene, og innrømmet sviktende dømmekraft i redaksjonen. Avisen finner det for øvrig relevant om PFU på prinsipielt grunnlag drøfter en ytterligere presisering av redaktøransvaret også for nettdebatter.

Pressens Faglige Utvalg finner det riktig å etterkomme klagerens ønske om en generell vurdering også av utviklingen når det gjelder publikums uredigerte adgang til avisers nettfora. Dette til tross for at de opprinnelige innleggene via Fædrelandsvennens nettsider ikke er innklaget.

Utvalget vil her vise til den debatt som innen presseorganisasjonene pågikk forut for revisjonen av Vær Varsom-plakaten høsten 2005, og som munnet ut i at plakatens punkt 4.17 ikke kom til å reise krav om forhåndsredigering av digitale meningsutvekslinger. Til gjengjeld legges det i samme punkt vekt på at redaksjoner har et selvstendig ansvar for så snart som mulig å fjerne innlegg som bryter med god presseskikk.

I tilknytning til den aktuelle saken vil utvalget benytte anledningen til generelt å understreke betydningen og rekkevidden av et slikt ansvar. Dette må innebære at redaksjonene har sikre og raske rutiner for å fange opp innlegg med ytringer som det åpenbart er i strid med pressens etiske normer å formidle. Her viser utvalget også til Vær Varsom-plakatens punkt 2.1, der det heter: «Den ansvarlige redaktør har det fulle og hele ansvar for mediets innhold.»

Når det så gjelder den konkrete påklagede artikkelen på Agderpostens nettsider, registrerer utvalget at avisen forlengst har gitt Bjørnebye sin beklagelse og erkjent sviktende dømmekraft. Selv om dette taler til redaksjonens fordel, må utvalget like fullt fastslå at et uomtvistelig overtramp ble begått da artikkelen ble publisert. Utvalget viser til Vær Varsom-plakatens punkt 4.1, der det heter: «Legg vekt på saklighet og omtanke i innhold og presentasjon». I forarbeider til plakaten er denne oppfordringen tidligere betegnet som den mest sentrale av plakatens publiseringsregler.

Utvalget vil spesielt advare mot videreformidling av sladder og sjikane. Dette gjelder så vel for nettdebatter som for av annen redaksjonell omtale av slike debatters innhold.

Agderposten har brutt god presseskikk.

Oslo, 29. januar 2008

Odd Isungset,
Ellen Arnstad, John Olav Egeland, Sigrun Slapgard,
Eva Sannum, Henrik Syse, Trygve Wyller