E.G. Bygg Tromsø AS ved advokat Ørjan Nilsen mot TV3

TV3 hjalp i programmet Bygg & bedrag, sendt onsdag 29. september 2010, en Tromsø-kvinne med å rette opp feil på badet i leiligheten hun kjøpte i 2006 i et nytt prosjekt, som selskapet E.G. Bygg Tromsø står bak. I programmet ble det opplyst at man ved ettårsbefaringen oppdaget feil fall mot sluket. Feilen ble utbedret, men ikke på en tilfredsstillende måte, ettersom kvinnen opplevde nye problemer like etterpå. Blant annet gikk strømmen første gang hun dusjet etter utbedringen. Ved neste utbedring tok kvinnen bilder av arbeidet, for å dokumentere hva som ble gjort, og disse vises frem for TV3. I denne sammenheng het det:

«Byggeleder Morten: – Er det varmekabler som kommer opp av gulvet?
Kvinnen: – Ja.
Byggeleder: – Det er helt utrolig!
Kvinnen: – De har jo skadet dem når de har gjort den utbedringen, og forsøkt å reparere med isolasjonstape. Ved alt elektrisk arbeid så skal det være elektriker som skal godkjenne det i hvert fall. Så spurte jeg om noen av dem var elektrikere, og det var de ikke.»

I programmet ble det også fortalt at kvinnen krevde at E.G. Bygg Tromsø skulle bygge om hele badet etter problemene, men at selskapet kun utførte en lokal utbedring. Det så da imidlertid ut til at kvinnen endelig fikk et tett bad, inntil kvinnen halvannet år senere fikk en ny lekkasje. Nok en gang ble feilen utbedret, men også denne gang kun lokalt. Programlederen uttaler:

«– E.G. Bygg nekter å gjøre noe mer og påstår at det kan bevises at badet er tett, og antyder at Heidi [kvinnen, sekr. anm.] prøver å sko seg på situasjonen. Så sender Heidi en skriftlig protest til utbygger om at hun ikke godtar måten E.G. Bygg har valgt å utbedre skaden på. E-posten blir ikke besvart. Hun tilkaller en våtromsentreprenør og en takstmann, som begge konkluderer med at badet er feil utført. (…) – Nå står partene steilt mot hverandre. Saken skulle inn for forliksrådet, men de har nylig avvist saken fordi den er for komplisert.»

Videre i programmet inviterer TV3 en byggekspert fra Sintef Byggforsk til å undersøke badet. Det fremgår at hun på bakgrunn av bildene kvinnen har tatt av utbedringsarbeidet, mener det er grunn til å åpne opp og sjekke hva som er gjort. Byggeksperten og programmets byggeleder konkluderer deretter med at badet må rives helt opp og gjøres på ny, blant annet fordi membranen er punktert og ikke tett. Flere feil blir også funnet og kommentert senere i programmet, da håndverkere kommer for å sette opp badet på ny. Dessuten forteller programlederen:

«– På Heidis bad fant vi mange, stygge feil. Under tv-opptakene får vi mistanke om feil på flere bad i Heidis borettslag. Vi får hjelp av en av Norges fremste eksperter på baderom [senioringeniør i Sintef Byggforsk, sekr. anm.], for å sjekke 9 av i alt 40 bad i borettslaget.»

Derpå gjengis samtalen mellom eksperten og programlederen mens undersøkelsene pågår:

«Programleder: – Hva finner du?
Ekspert: – Når man ser i sluket, så skal man finne en slukmansjett, som skal sørge for en sammenheng mellom gulvmembranen og sluket.
Programlederen (kommenterer i voice-over): – Mansjetten er altså synlig, men den er ikke lagt på riktig måte.
Ekspert: – Nå har vi ikke en sammenhengende tetning mellom membranen og sluket.
Programleder: – Hva innebærer det i praksis for de som bor her?
Ekspert: – Det kan bli en omfattende vannskade, for her er vi inne i det våteste partiet på hele badet. Her er det dusjing som foregår mange ganger om dagen, og det kan trenge vann ut i konstruksjonen og få store konsekvenser.»

I programmet blir også flere omstridte eiendomsutviklere og deres prosjekter omtalt, og det opplyses at det er én av disse som står bak E.G. Bygg Tromsø. Programlederen ringer både eiendomsutvikleren og daglig leder i E.G. Bygg Tromsø. Om kontakten med daglig leder sier programlederen:

«– Han er lite snakkesalig og ønsker at all dialog skal skje på e-post. Angelsen synes det er nedslående og uforståelig at vi tar opp denne saken, og er skråsikker på at badet til Heidi er helt korrekt utført.»

Litt senere uttaler programlederen også:

«– Etter å ha avdekket feilene på badet, tar vi kontakt med E.G. Bygg på nytt. Vi ønsker å invitere dem til Hauglids bad slik at de selv kan se alt som er gjort galt, E.G. Bygg hevder fortsatt at badet er riktig utført og at det er helt tett, selv om vi vet at det overhodet ikke stemmer. De er ikke interessert i å møte oss her for å se på de feilene og manglene som vi har påvist.»

Programlederen forsøker også å oppnå kontakt med blant andre daglig leder i E.G. Bygg ved å oppsøke kontorlokalene i Tromsø, uten å lykkes. Hun gjør også nye forsøk på å få kommentarer via oppringninger, men møter kun telefonsvarere. Etter dette uttaler programlederen at det nesten kan «virke som de har avtalt å ikke svare oss».

I programmets siste del – etter at badet er undersøkt og rettet opp av TV3 – møter programlederen eieren av badet og forteller henne om hva som er funnet og hva E.G. Bygg Tromsø har svart på redaksjonens forespørsler. I denne sammenheng kommenterer programlederen:

«– Første gang vi kontaktet E.G. Bygg mener daglig leder, Jon Angelsen, at badet hos Heidi er tipp topp og at Heidis ”takstmann kom inn i ettertid og hadde ingen forutsetninger for å vite hvordan badet ble gjort.”»

Programmet avsluttes med følgende oppfordring fra programlederen:

«– Denne gangen viste det seg altså at det var en stor utbygger som hadde slurvet med utførelsen og det kan gi store konsekvenser for mange boligkjøpere her i Tromsø. Så uansett hvor liten, stor eller troverdig utbyggeren virker, så lønner det seg altså å sjekke historikken. Bygg & Bedrag passer på. Vi sees!»

Derpå ble en tekst – en «tilsvarsplakat» – vist på skjermen. Her het det blant annet:

«Oppsummert har EG Bygg Tromsø AS via sin advokat kommunisert følgende til TV3:
Sintefs konklusjoner er uriktige og TV3 har misforstått måten badet er bygd opp på. EG Bygg Tromsø AS har dokumentert at det ikke er feil og mangler på Hauglids bad, og Sintef tar feil om lekkasjerisiko. Det har ikke vært lekkasjer på Hauglids bad fra siste utbedring frem til badet ble revet i mai 2010. Hauglid sto ikke i fare for å bli påført skade av en varmekabel og kabelen var ikke livsfarlig. (…)
Det var unødvendig å rive Hauglids bad, som var tett og fagmessig utført av kvalifiserte fagfolk. Hauglid er offer for dårlig rådgivning og sine egne urimelige krav, herunder krav på kompensasjon for alternativt bosted som oversteg leieverdien på hennes leilighet. (…)
Les hele korrespondansen på tv3.no»

Onsdag 24. november 2010 sendte TV3 et program som oppsummerte sesongen i serien Bygg & bedrag. I den sammenheng ble «baderomshistorien» fulgt opp, og programlederen uttalte:

«– Etter at programmet ble sendt nå i høst, har det vært mange medieoppslag: Både TV3 og Sintef Byggforsk ble truet med søksmål. (…) Da vi tok saken, hadde Heidi hatt flere lekkasjer og problemer med badet sitt. (…) Vi sørget for et tett bad, men problemene var ikke over for Heidi. Noen uker etter at vi hadde vært på besøk, begynte det nemlig å dryppe fra taket på badet. Denne gangen kom lekkasjen fra leiligheten over.»

Naboen over Heidis leilighet blir kort intervjuet om lekkasjen, som det viste seg kom fra altanen.

I programmet blir det også opplyst at Sintef Byggforsk utarbeidet et notat i forbindelse med den tidligere omtalte «baderomssaken», og at utbyggeren bestilte en motrapport av Sweco, som avviste Sintefs vurderinger. I denne sammenheng blir en divisjonssjef i Sweco intervjuet:

«Programlederen: – Hvorfor går Sweco inn i en sak uten selv å gjøre byggtekniske
undersøkelser?
Divisjonssjefen: – Sweco er i saken engasjert for å gjøre en utredning av to rapporter. Teknisk utredning, basert på normer og regelverk.
Programlederen: – Men hvordan kan dere da fastslå at konklusjonene i et notat er feil, når dere ikke har undersøkt?
Divisjonssjefen: – Vår rapport omhandler en faglig vurdering av de rapportene, ikke en vurdering av utførelsen på badet.»

Det fremgår også at en av rapportforfatterne til Sweco tidligere har jobbet for utbyggeren, og programlederen stiller derfor divisjonssjefen spørsmål om rapportforfatterens habilitet. Divisjonssjefen anser ikke dette som et problem. Det gjør derimot «en av Norges fremste eksperter på habilitet», som programlederen også snakker med i denne sammenheng. Han uttaler:

«– Ja, for meg virker det som Sweco har vært inhabil og at kundene, boligkjøperne, de har ikke fått den uavhengige og tilstrekkelige vurdering som de har krav på.»

KLAGEN:

Klager er E. G. Bygg Tromsø AS ved advokat, som mener TV3 har brutt Vær Varsom-plakatens punkter 3.2 (kildekritikk og kontroll av opplysninger), 3.7 (sitering), 4.4 (dekning i inn- og utannonsering) og 4.14 (samtidig imøtegåelse). Klager presiserer imidlertid: «De forhold som er mest graverende er den manglende kontrollen av opplysninger TV3 har utvist – sett i sammenheng med fremstillingen av EGBs samtidige imøtegåelse. Det reageres særlig på at EGBs imøtegåelse ble fremstilt på en slik måte at denne ikke utgjorde et forsvar, men heller paradoksalt nok bidro til å styrke det feilaktige inntrykket som var skapt i programmet.»

Om klager heter det: «EGB er et selskap som driver eiendomsutvikling, ikke entreprenørvirksomhet. EGB betaler for å få ferdige prosjekter levert fra entreprenører. EGB har således sammenfallende interesse med forbruker hva angår utbedringer av reklamasjoner, fordi EGB har betalt for å få (f.eks.) et bad levert av en entreprenør uten mangler.»

Klager redegjør også kort om bakgrunnen for tvisten som omtales i programmet, og opplyser i denne sammenheng at feil fall i dusjsone på det omtalte badet ble rettet av totalentreprenør etter ettårsbefaringen i 2007, og at dusjsone og gulv også ble skiftet ut etter en lekkasje i denne forbindelse, også dette utført av totalentreprenør, ikke EGB. Da det oppsto en ny begrenset lekkasje i 2009, som skyldtes skade på mansjett i sluk, uten at årsak kunne klarlegges, skal klager ha bestilt utskiftning av sluk fra lokal entreprenør. Det var etter dette at kunden rettet et erstatningskrav mot klager, da hun var skeptisk til utførelsen av utbedringen. Videre påpeker klager at Nordisk film, som har produsert det påklagede programmet for TV3, i juni 2010 rev badet, men «at badet da hadde vært uten lekkasjer i 16 måneder fra siste utbedring i mars 2009», og at Nordisk Film «heller ikke [var] i stand til å provosere fram en lekkasje ved å sette gulvet under vann, slik det framkommer i programmet».

Klager legger i klagen vekt på programmets format og bruk av virkemidler, og anfører: «Satt på spissen er spørsmålet i denne saken [i] hvilken grad presseorganet kan tilpasse faktum for at dette skal passe i det format som programmet har. Det anføres i denne anledning at særlig når programkonseptet på en klar måte oppstil[l]er et “offer” og en “skurk” – slik som her er tilfelle – må plikten til etterrettelighet være ekstra streng.»

Når det gjelder kontakten mellom programskaperne og klager i forkant av publiseringen, opplyser klager å ha blitt kontaktet på telefon og e-post 27. og 28. mai (se bilag 3, sekr. anm.). Klager opplyser: «Det ble i denne forbindelse presisert at EGB ønsket å benytte sin rett til imøtegåelse dersom det ble fremsatt påstander mot EGB i programmet. Nordisk Film fikk da tilbud om alt av tegninger mv. som viste hvordan badet var oppbygd. Dette benytter de seg ikke av. I stedet ble badet revet og det ble i ettertid laget en animasjon for badets oppbygning som ikke stemmer med de faktiske forhold.»

Videre opplyser klager også at Sintef, som deltok i programmet, i et notat (se bilag 4, sekr. anm.) skal ha gitt feil informasjon om monteringen av sluk i det omtalte bygget, noe både den finske slukprodusenten og Sweco Norge skal ha bekreftet overfor klager (se bilag 5 og 6, sekr. anm.). Sintef skal også senere ha kommet med påstander som klager mener er uriktige.

Videre anfører klager at meningsinnholdet i klagers uttalelser etter telefonsamtaler og e-poster, er forvrengt i programmet: «Det hevdes at Angelsen [daglig leder i EGB, sekr. anm.] er “skråsikker” på at badet er “helt korrekt utført” og at han mener badet er “tipp topp”. En ting er at dette verken er sagt eller skrevet noe sted, men det har heller ikke vært ment slik det fremstilles, og det måtte Nordisk Film klart ha forstått. EGB har vært av den oppfatning at ut fra materialet som de var forelagt ikke var rimelig å konkludere med at det var feil med badet, men de har tatt et naturlig forbehold om at man ville kunne avdekke feil dersom man foretok deskriptive inngrep. EGBs utsagn gir følgelig ikke grunnlag for en slik “skråsikkerhet” som omtales i programmet.»

Om muligheten for imøtegåelse, forklarer klager at Nordisk Film kontaktet EGB
7. september 2010 (se bilag 8, sekr. anm.) for å forelegge dem påstandene som ble fremsatt i programmet: «Det fremkom imidlertid ikke hvem som fremsatte påstandene eller hva som var grunnlaget for disse. Dette gjorde imøtegåelse svært vanskelig. I e-posten fra Nordisk Film ble det bedt om tilbakemelding innen “torsdag” (dvs. 9. september 2010), altså innen to dager. Fristen er i seg selv ikke oppsiktsvekkende kort, men det må i denne sammenheng medtas at det gikk 4 måneder fra arbeidene med det aktuelle badet startet til programmet ble sendt.» Klager viser også til «omfattende skriftlig korrespondanse mellom partene forut for sendingen» (se bilag 9-16, sekr. anm.), og opplyser at man etter «gjentatte oppfordringer» fikk en kopi av programmet, noe som resulterte i «en kraftig imøtegåelse fra EGB».

Slik klager ser det, er den mest alvorlige påstanden i programmet fremsatt av en Sintef-medarbeider, «som i programmet omtales som “en av Norges fremste eksperter på baderom”», idet han påstår «”fare for stor og omfattende bygningsskade” i 9 av 40 bad i Hamna Panorama borettslag». Klager viser også til konteksten dette fremkommer i, og bemerker: «Det fremgår at Harstad, ikke selv formidler sin vurdering om hva [som] skulle være galt med sluken. Han forteller bare generelt om sluket, før han blir avbrutt av en voiceover med Siler [programlederen, sekr. anm.], lagt på i ettertid, hvor Siler egentlig heller ikke forteller hva som konkret skulle være gjort feil, hun sier bare at slukmansjetten “er ikke lagt på riktig måte” (…) Det at man heller ikke i selve programmet fremfører begrunnelsen for den fremsatte påstanden (…) vanskeliggjorde både imøtegåelse og tilsvar.» I denne sammenheng opplyser klager også at «EGB har bedt om å få se hva som rent faktisk var Sintefs vurdering som ble voicet over, men dette ble avvist under henvisning til kildevern». Klager ber derfor TV3 gi PFU tilgang til råtapen «slik at utvalget kan få Sintefs faktiske forklaring på hva som var feil med sluken».

Videre opplyser klager om imøtegåelsen at tilgangen på «programmet i sin helhet før dette ble sendt», muliggjorde en imøtegåelse «ovenfor TV3». Klager anfører imidlertid: «I forhold til hvorvidt retten til samtidig imøtegåelse er oppfylt må det imidlertid være avgjørende i hvilken grad man har fått adgang til samtidig imøtegåelse i det aktuelle programmet og ovenfor det aktuelle publikum.» Det klager reagerer på, er derfor innholdet i «tilsvarsplakaten» som presenteres i programmet.

Klager skriver: «Retten til samtidig imøtegåelse vil i realiteten være innholdsløs dersom denne kun strekker seg så langt at den som utsettes for beskyldningene har rett til å bestride påstandene – uten at man har rett til å få fremsatt, i alle fall hovedpunktene, i begrunnelsen for at de fremsatte påstandene bestrides. Man må kunne legge til grunn at de fleste som får rettet sterke påstander mot seg ikke vil være enig i disse (…) Dersom retten til imøtegåelse begrenser seg til en slik summarisk imøtegåelse vil denne i realiteten være innholdsløs.»

Klager viser også til at anførselen om at daglig leder ble feilsitert, noe klager mener har «bidratt til å skape et feilaktig inntrykk av at EGB ikke ville ta det inn over seg dersom det forelå mangler ved badet», og det bemerkes: «Særlig når noe av bakgrunnen for den fremsatte kritikken er at den kritikken retter seg mot har nektet å ta inn over seg de påståtte faktiske forholdene i saken vil en slik summarisk imøtegåelsesrett i realiteten virke forsterkende i forhold til de fremsatte påstandene.» For øvrig opplyser klager å ha «fremsatt dokumentasjon på at de fremsatte påstanden[e] var feilaktige, og krevd at dette skulle medtas i programmet» (se bilag 9, sekr.anm.).

Ettersom klager ikke ville la seg intervjue i programmet, kommenteres også dette i klagen: «Bakgrunnen for dette var hovedsakelig at man ønsket sporbarhet for å sikre seg at det man kommuniserte ble presist fremstilt i programmet (…) Videre ville ikke intervjuformen være egnet for EGB å imøtegå de fremsatte påstander. Noe krav om at imøtegåelse skal skje i den form som er ønsket av presseorganet (…) fremkommer heller ikke av bestemmelsen i VVP. I dette tilfellet forelå det en rettstvist og saken gjaldt forholdsvis kompliserte tekniske forhold. På denne bakgrunn hadde ikke EGB grunnlag for å tro at man skulle kunne “oppklare” saken noe bedre ved å la seg intervjue.»

Når det gjelder ankepunktet knyttet til VVP-punkt 3.2 (kildekritikk), viser klager til bilag 15, der det fremkommer at Nordisk Film stoler på den ovennevnte vurderingen til Sintef og at den legges til grunn i programmet. Klager anfører: «I et tilfelle som dette hvor det fremkommer motstridende opplysninger fra to uavhengige fagkyndige kan man ikke ha oppfylt den presseetiske plikten til “tilstrebe bredde” i valg av kilder når man kun har tatt hensyn til den ene av de fagkyndige.» Klager tilføyer også at EGB ikke har funnet feil på de omtalte badene, etter at man fikk tilgang til dem og gjorde egne undersøkelser av slukløsningen.

Klager viser gjennom hele klagen til tidligere PFU-uttalelser, og i tilknytning til kildekritikken, refereres det blant annet til sak 046/08 (A. Fredly mot Dagens Næringsliv). Klager påpeker: «Det fremheves av utvalget at dokumentasjonen må synliggjøres slik at publikum kan vurdere sannheten. En vurdering av om fremsatte påstander er sanne vil selvfølgelig ikke være mulig dersom man ikke kjenner innholdet i dokumentasjonen som taler i motsatt retning av de fremsatte påstander[.]»

Slik klager ser det, fremgår det «med all tydelighet av oppsummeringsprogrammet» at redaksjonen kun har tatt med de deler av virkeligheten «som passer med programkonseptet». Klager anfører i denne forbindelse om den nye lekkasjen fra taket som omtales i dette programmet: «Det uttales ikke direkte i programmet at årsaken til skaden var byggtekniske mangler, men de fleste seere vil nødvendigvis trekke denne konklusjonen uten videre. (…) Den virkelige årsaken til skaden nevnes imidlertid ikke i programmet.» Klager viser her til bilag 18 (rapport fra Polygon Nord), som omtaler skaden.

Om oppsummeringsprogrammet påpeker klager i tillegg at både Sintefs og Swecos rapport blir nevnt her, men at det ikke blir gjort rede for innholdet eller konklusjonene: «I stedet velger man å rette fokus på habiliteten til en av personene som har vært involvert i utformingen av rapportene.» Klager opplyser at personen det stilles habilitetsspørsmål til, fra januar 2004 til januar 2005 var ansatt i et selskap som het Bygg Gruppen, som i 2009 ble fusjonert sammen med E.G. Bygg Tromsø AS. Slik sett har personen aldri jobbet for E.G. Bygg. Slik klager ser det, skulle man også fått kommentere dette forholdet.

Etter klagers mening har TV3 også gått lenger enn det er dekning for i sin utannonsering av programmet: «EGB er eiendomsutviklere, ikke entreprenører, og har benyttet seg av et større antall totalentreprenører, inkludert samtlige landsdekkende konsern innen entreprise. Det er dermed ikke bare feil, men logisk umulig at erkjente reklamasjoner knyttet til ett enkelt bad, skal kunne gi “store konsekvenser for mange boligkjøpere i Tromsø”.» For øvrig reagerer klager også på bruken av ordet «slurv».

TILSVARSRUNDEN:

TV3 avviser å ha brutt god presseskikk, og opplyser innledningsvis – ettersom klager har bedt om at PFU får tilgang på råtapen der Sintefs vurdering av et omtalt sluk inngår: «Som PFU er vel kjent med er det et anerkjent presseetisk prinsipp ikke å utlevere upublisert journalistisk materiale til utenforstående, jf Vær Varsom-plakatens punkt 3.6. Selv om disse opptakene kun underbygger at TV3 har handlet i overensstemmelse med Vær Varsom-plakaten, foreligger det derfor tungtveiende prinsipielle betenkeligheter mot å utlevere slikt materiale.» For øvrig anser TV3 heller ikke råmaterialet som direkte relevant, ettersom PFU skal vurdere det som er publisert.

Om programmet Bygg & Bedrag forklarer TV3 at det er en «en programserie som setter søkelyset på bygge- og håndverkerbransjens utføring av oppdrag, primært på private boliger», og at «man går inn i enkeltsaker og retter opp de feil og mangler som har oppstått etter mangelfullt arbeid (…) samtidig som man følger opp de som har vært ansvarlige». Slik TV3 ser det, har programmet «et klart forbrukerjournalistisk preg og er slik sett av allmenn interesse».

Med hensyn til klagers virksomhet, bemerker TV3 at «det en rekke ganger i løpet av programmet fremkommer klart og tydelig at det ikke er EG selv som utfører arbeidene, men at det benyttes innleide entreprenører/håndverkere». Det påpekes også at kjøperne har kjøpt bolig av EG og ikke av entreprenørene. Slik TV3 ser det, er det imidlertid EG som står ansvarlig: «Hvem EG velger å bruke til å utføre arbeidene er et valg som gjøres av EG, uten at slik delegering av arbeid innebærer noen reduksjon i EGS rettslige og faktiske ansvar overfor kjøperne.»

Etter TV3s mening har redaksjonen utført «solide undersøkelser» av fakta. Med henvisning til PFU-sakene som klager refererte til i klagen, anfører tv-kanalen: «[M]an [skal] så langt som mulig kontrollere at den fremstilling som gis er korrekt, og videre at publikum (…) skal kunne se at det foreligger dokumentasjon som sannsynliggjør at det faktum som legges til grunn er korrekt[.]»

Om det konkrete kildearbeidet og kontrollen av opplysningene, forklarer TV3 at Sintef Byggforsk var leid inn som sakkyndig. Og slik TV3 ser det, må man kunne legge til grunn «at det ikke er omstridt at SINTEF Byggforsk besitter høy og tilstrekkelig kompetanse til å foreta vurderinger av en slik natur som fremgår i den foreliggende sak».

Når det gjelder klagers innvendinger knyttet til Sintef Byggforsks vurderinger av slukene i de omtalte badene, opplyser TV3: «I forbindelse med programmet har SINTEF Byggforsk utarbeidet et notat til redaksjonen i [Nordisk Film], se bilag 4 til klagen. (…) Dette notatet er et foreløpig notat som ikke var ment som dokumentasjonsgrunnlag for badets tilstand, men som et internt arbeidsnotat for redaksjonen som ikke hadde byggteknisk bakgrunn. I arbeidsnotatet som ble laget etter befaringen av Hauglids bad er ett av hovedpunktene at det ble funnet feil i overgangen mellom membran og sluk på en rekke bad i samme borettslag. I senere korrespondanse med EG utdypet SINTEF Byggforsk disse funnene. SINTEF Byggforsk fremførte også begrunnelsen for funnene i selve programmet. SINTEF Byggforsk var, og er for øvrig fortsatt, av den oppfatning at konklusjonene i notatet er korrekte, og det er ikke slik at SINTEF Byggforsk har endret forklaring på dette, selv om det ble foretatt redaksjonelle forenklinger av den begrunnelse som ble gitt i programmet. SINTEF Byggfor[s]k innestår fortsatt for den vurdering som er gitt, og har den klare oppfatning av at de funn som ble gjort kan være kilde til en stor og omfattende bygningsskade i resten av borettslaget.»

Med hensyn til vurderingene Sweco har gjort for klager, påpeker TV3 at PFU «bør være klar over at SWECO[s] vurdering er begrenset», ettersom Sweco har vurdert Sintefs interne arbeidsnotat, og ikke selv har sett badene. Sweco skal også ha lagt til grunn at notatet var å betrakte som en endelig rapport. TV3 viser dessuten til klagens bilag 6 og at Sintef her blant annet har tilbakevist alle anførsler fra klager på grunnlag av Swecos rapport. Slik TV3 ser det, er spørsmålet PFU derfor må ta stilling til «om TV3 har ivaretatt sin aktsomhetsplikt ved å formidle de opplysninger som kom fra SINTEF Byggforsk om tilstanden på badet». For øvrig minner TV3 om at Sweco her er å betrakte som en annenhåndskilde, mens Sintef Byggforsk er en førstehåndskilde.

Hva gjelder den omtalte vannskaden som har oppstått som følge av lekkasje fra naboens terrasse, innvender TV3 «at det ikke fremgår i programmet at årsaken til vannlekkasjen er dårlig eller mangelfullt arbeid fra EGs side, men at det generelt har vært problemer i forhold til dette konkrete borettslaget». «Siden det ikke uttales noe i programmet om EGs ansvar for vannskaden, kan TV3 vanskelig se at denne del av klagen reiser noen problemstillinger under Vær Varsom Plakaten.» For øvrig kan TV3 heller ikke se at redaksjonen har handlet i strid med de pressetiske normene i omtalen av habilitetsspørsmålet knyttet til en av forfatterne av Sweco-rapporten, og det bemerkes: «[D]et er ikke EG som beskyldes for inhabilitet, men SWECO. Det er således SWECO som har en tilsvarsrett i denne saken som de også har benyttet seg av.»

Etter TV3s mening har redaksjonen også «i betydelig utstrekning gitt EG samtidig tilsvarsrett [skal være samtidig imøtegåelse, sekr. anm.], gjennom den omfattende tilsvarsplakaten som ble inntatt». I tilegg har TV3 opplyst om eksistensen av Sweco-rapporten: «Gjennom samtidig tilsvarsrett og å opplyse om SWECOs standpunkter balanseres fremstillingen overfor seerne av programmet.»

Når det gjelder kontakten mellom partene før produksjonen av programmet, mener TV3 at klagers fremstilling er ufullstendig. TV3 anfører: «Forut for oppstart av produksjonen ble EG kontaktet og informert om programmet og det planlagte innholdet i programmet. Dette ble gjort per telefon til Jan Angelsen fra John Lium i NF. I denne telefonsamtalen informerte Angelsen at ingen fra EG ville medvirke i programmet, og at NF/TV3 ikke hadde noe som helst grunnlag for å kritisere EG all den tid badet hos forbrukeren i programmet var tett. Det ble deretter forklart fra Lium at siden man hadde å gjøre med et TV-format så var det som utgangspunkt ikke tid og anledning til å lese opp lange skriftlige redegjørelser/ dokumenter/emailer og at man derfor gjerne ville gi EG muligheten til å komme med sitt synspunkt gjennom intervjuer. Dette var Angelsen inneforstått med, og han uttalte selv at han ikke forventet at slike ting blir lest opp. (…) Under selve innspillingsprosessen da NF var på location i Tromsø ble EG kontaktet en rekke ganger, både per telefon og ved oppmøte på EGs forretningsadresse (…) Ingen fra EG ville møte redaksjonene (…) [Det fremstod for] NF som om representantene i EG gjorde seg utilgjengelige[.]»

TV3 skal også ha mottatt henvendelser fra klager som «krevde at programmet skulle stanses», og det var etter dette at klager fikk tilgang på et «tilnærmet ferdig redigert program». Det opplyses at «EG responderte med et trettitallsforhold det mente var uriktig», og at redaksjonen «tilbød seg å ta inn en mer omfattende tilsvarsplakat enn først planlagt». Denne ble utformet av EG, men redusert noe «av hensyn til omfanget».

Med hensyn til omfanget og innholdet i tilsvarsplakaten, mener TV3 at det av Vær Varsom-plakaten ikke legges noen føringer «på verken lenge eller type innhold»: «Det eneste Vær Varsom-plakaten gir anvisning på er at tilsvaret skal være i ”rimelig omfang” (…) Det faktum at EG selv skrev utkast til tilsvarsplakat (…) og at denne materielt sett ble tatt inn av TV3 må få betydning i vurderingen av om TV3 i rimelig omfang har inntatt EGs tilsvar. TV3 kan ikke se at det i lys av tilsvarets lengde, den snevre formen for kommunikasjon EG har tilbudt, nektelsen av å stille opp på TV-intervju og forholdene for øvrig at det skulle være noen som helst tvil om at TV3 har overholdt den plikt den har som kringkaster å gi EG tilsvar i saken.» Dessuten påpeker TV3 at det i programmet ble opplyst «at hele korrespondansen var lagt ut på TV3s nettsider, slik at seere som ønsket å sette seg nøyere inn i EGs anførsler hadde full anledning til det.»

Slik TV3 ser det, har redaksjonen også gjengitt meningsinnholdet i Angelsens uttalelser på en dekkende måte. Redaksjonen viser i denne sammenheng til telefonsamtale mellom Angelsen og Nordisk Film i slutten av mai 2010, etter at badet var åpnet, og skriver at daglig leder «en rekke ganger [uttaler] at Hauglids bad er tett og at det ikke er noen grunn til å åpne dette opp». TV3 gjengir også utsagn fra samtalen for å underbygge sitt syn (se s. 11 i tilsvaret, sekr.anm.).

TV3 avviser dessuten at utannonseringen strider mot Vær Varsom-plakatens punkt 4.4, og påpeker: «Først av alt, så vil TV3 påpeke at funnene på Hauglids bad allerede har fått uheldige konsekvenser for mange boligkjøpere i Tromsø. Som redegjort for i SINTEF Byggforsks notat så ble det i samtlige undersøkte bad i samme borettslag som Hauglid funnet like mange alvorlige feil som de som ble oppdaget hos Ha[ug]lid. (…) Etter TV3s oppfatning er det heller åpenbart at de feil og mangler som ble avdekket i forbindelse med Hauglids bad, samt de feil som ble oppdaget ellers i borettslaget og også ved de øvrige utbyggingsprosjekter som det ble fokusert på i programmet, er av en slik karakter at det er dekkende å konkludere med at det ”kan” gi store konsekvenser for mange boligkjøpere i Tromsø.» «I forhold til spørsmålet om ”slurv” vises det til punkt 3.1.2 (avsnittet som omtaler hvorfor TV3 mener klager må anses som ansvarlig part, sekr. anm.), hvor TV3 redegjør for hvorfor det er dekkende å hevde at det er EG som har ”slurvet” med utførselen.»

Klageren anfører om bruken av Sintef Byggforsk som sakkyndig i programmet: «Dersom redaksjonen ikke hadde bakgrunn fra det fagområdet som skulle omtales må det påhvile redaksjonen en særlig aktsomhetsplikt til å kontrollere at informasjonen som kom fra deres innleide kilde var korrekt. Fra TV3s side gjøres det et poeng av at notatet fra SINTEF var et ”arbeidsnotat” og at dette var ”foreløpig”. All den tid EGB ikke er kjent med noe ”endelig” notat kan man ikke se at det har noen betydning om det fremkommer på SINTEFS notat at dette har en foreløpig status.» Slik klager ser det, er det sentrale spørsmålet her om TV3 «har vært til[s]trekkelig aktsomme ved å ikke ta med at det fantes motstridende opplysninger».

Etter klagers mening er det ikke riktig å karakterisere Swecos rapport som en annenhåndskilde: «Det avgjørende og viktigste forhold som SWECO vurderte, var om SINTEF hadde forstått slukprodusenten Serres sin monteringsanvisning på riktig måte. Ifølge informasjonen innhentet fra Serres selv, kunne SWECO tydelig dokumentere at SINTEF hadde misforstått (…) Det er jo tvert imot SINTEF som gjorde en annenhånds og uholdbar vurdering av hvordan slukene skulle vært montert, ved å verken sette seg inn i monteringsanvisningen eller innhente informasjon fra Serres.» For øvrig bemerkes det at det uansett ikke kan være klanderverdig å gi annenhåndskildens syn plass som en motvekt.

Når det gjelder TV3s opplysning om at Swecos rapport omtales i programmet, opplyser klager: «Under arbeidet med klagen har den versjonen av programmet som har ligget tilgjengelig på TV3play.no blitt benyttet. Denne har gjentatte ganger blitt gjennomgått uten at man har vært i stand til å finne SWECO eller rapporten fra SWECO omtalt. Dette antas å kunne ha to mulige forklaringer; (…) at programmet som er tilgjengelig på web skiller seg fra det som ble sendt på TV. Dersom dette er tilfelle klages programmet som er tilgjengeliggjort via TV3play.no med dette inn for PFU. Den andre muligheten er at TV3 gir en uriktig fremstilling av hva som fremkommer i programmet.»

Videre bemerker klager at TV3 synes «å behandle VVP pkt. 4.14 som et påstått brudd på ”tilsvarsretten”», mens VVP-punkt 4.14 imidlertid omhandler «retten til ”samtidig imøtegåelse”». Klager avviser at man skal ha gjort seg utilgjengelig og viser til e-poster sendt 27. og 28. mai, «hvor Nordisk Film oppfordres til å ta direkte kontakt per e-post, tilbys svar, all ønskelig informasjon, og oppfordres til å sende foto av rivingen av badet». Klager mener også å ha besvart e-poster fra Nordisk Film umiddelbart, og i den forbindelse også utlevert «materiale som ble etterspurt». Klager opplyser dessuten: «Nordisk Film sendte ingen etterspurte foto av badet eller ga andre forklaringer på hva de mente var feil, de ba ikke om noen dokumentasjon som er brukt eller henvist til i programmet, og har ikke stilt noen spørsmål til EGB som framkommer i programmet.» For øvrig avviser klager at man skal ha bedt om at programmet ble stanset.

Slik klager ser det, innfrir ikke publiseringen på nett av korrespondansen mellom partene kravet til samtidig imøtegåelse: «Det må trygt kunne legge[s] til grunn at kun et fåtall av programmets seere faktisk leste denne[.]» Dessuten reagerer klager på en setning i den publiserte tilsvarsplakaten, om at klager mener «Hauglid er offer for dårlig rådgivning og egne urimelige krav», fordi denne ikke inngår i det klager selv krevde skulle med. Etter klagers mening må denne være hentet fra prosesskrift i rettssaken mellom EGB og Hauglid. Klager finner det merkelig at dette er tatt med «i stede[t] for å omtale den faglige uenigheten som forelå mellom de sakkyndige».

Når det gjelder gjengivelsen av daglig leders utsagn, mener klager at det hadde vært en fordel om TV3 også fremla spørsmålene fra telefonsamtalen det refereres så fyldig fra, «ikke kun den oppsummering som TV3 finner relevant». Og videre: «Av de punkter som TV 3 referer[er] fra samtalen fremkommer det at Angelsen var bestemt på at badet var tett, det fremkommer imidlertid ikke noe som tilsier at Angelsen var skråsikker på at arbeidene var helt korrekt utført. Tvert imot fremkommer det at det ikke var mulig å se inn i konstruksjonen, at dokumentasjonen fra entreprenør viste at det var korrekt utført, og at det derfor ikke var noen grunn til å gå til destruktive inngrep så lenge badet var tett. (…) Poenget er (…) at Angelsen ble tillagt skråsikkerhet om forhold som han på tidspunktet uttalelsene ble gitt ikke hadde forutsetninger til å ha noen slik skråsikkerhet om.»

Klager mener også at TV3 gir en feilaktig fremstilling av kontakten mellom klager og redaksjonen i slutten av mai, idet programlederen – stående i det nedrevne badet – uttaler at EGB fremdeles hevder at badet er riktig utført og helt tett: «Programlederen gjengir EGB uten at EGB har blitt konfrontert med de feil som TV3 påstår å ha avdekket gjennom å rive badet.» Klager opplyser at TV3 ikke hadde åpnet badet da redaksjonen var i telefonisk kontakt med daglig leder i slutten av mai, «så det er ikke mulig at Angelsen da ”fortsatt” kunne hevde noe knyttet til Nordisk Films riving av badet. (…) EGB ble ikke forelagt påstander om konkrete mangler knyttet til badet før i september 2010, 3 måneder etter opptakene i Tromsø.»

Avslutningsvis påpeker klager at det sentrale for klager er «den samlede effekt av TV3[s] fremstilling».

TV3 bekrefter i sitt siste tilsvar: «EG har påpekt at den tilsvarsplakat som er beskrevet i TV3s [første] tilsvar ikke er identisk med den som ligger på TV3 Play og som gikk på TV. Dette er korrekt og beror på en intern glipp.» Derpå gjengir TV3 den riktige versjonen, og anfører for øvrig: «I forhold til den vurdering som ble gjort av TV3 i tilsvaret så kan ikke TV3 se at denne vil bli noe annerledes selv om den referer[er] seg til den eldre versjonen av tilsvarsplakaten, all den tid den tilsvarsplakaten som ble sendt på TV og som ligger på TV3 Play går leng[er] i å imøtekomme kommentarene fra EG.»

Når det gjelder Sintefs vurderinger, anfører TV3: «SINTEF mener fremdeles at slukmansjetten ikke er montert riktig, altså at den ikke er i samsvar med produsentens anvisninger, og at det derfor er risiko for lekkasje. TV3 minner imidlertid om at vurderingstemaet ikke er om sluken er lagt riktig eller ikke, men hvorvidt TV3 har gått tilstrekkelig langt i å undersøke om det faktum som legges til grunn er korrekt og at publikum derfor får den versjonen av faktum som er mest sannsynlig.» For øvrig mener TV3: «Det faktum at et bad ikke er gjort forskriftsmessig og at slukmansjetten er lagt feil må etter TV3 s syn åpenbart tilsi at det foreligger en lekkasjerisiko selv om dette ikke ennå har materalisert seg.»

Med hensyn til gjengivelsen av uttalelser og hva som er blitt forelagt klager eller ei, skriver TV3: «EG fremstiller det som om TV3 har uriktig latt som om EG har blitt oppringt. Dette er ikke korrekt. (…) Fredag 28. mai, etter at det hadde vært e-postutveksling mellom Angelsen og Lium i Nordisk Film, ble Angelsen ringt opp etter at badet var revet opp. Dette er en annen telefonsamtale enn den telefonsamtalen som er beskrevet i [det første] tilsvaret. Denne andre telefonsamtalen skjedde sent på ettermiddagen fredagen etter at badet var åpnet, og var en oppfølging av email og sms tidligere på ettermiddagen uten at Lium hadde fått svar. I samtalen forklarte Lium at badet var åpnet og spurte om EG ville komme og se på resultatene, noe Angelsen ikke ønsket. (…) Deretter sendte Angelsen en email klokken 16:11 der det etterspørres bilder av badet dersom Nordisk Film mener at bildene er egnet til å underbygge påstander mot EG. Journalisten videreformidlet innholdet i denne avtalen på en måte som TV3 mener ligger innenfor et rimelig tolkningsrom. TV3 har altså redegjort for et korrekt faktum i tilsvaret og opprettholder sin påstand om at TV3 har gjengitt et korrekt meningsinnhold av den telefonsamtale som fant sted mellom Angelsen og Nordisk Film.»

PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:

Klagen gjelder TV3s programserie Bygg & bedrag og omtalen av feil og lekkasjer på badet i en leilighet E. G. Bygg Tromsø AS solgte til en kvinne i 2006.

Klager er E. G. Bygg Tromsø AS ved advokat, som mener TV3s kildekritikk og kontroll av opplysninger er mangelfull. Klager reagerer også spesielt på fremstillingen av E. G. Bygg Tromsøs imøtegåelse. Slik klager ser det, styrker den publiserte tilsvarsplakaten det feilaktige inntrykket som klager mener skapes i programmet, i stedet for å fungere som et forsvar. Etter klagers mening har TV3 også forvrengt daglig leders uttalelser, og kun tatt med de deler av virkeligheten som passer inn i programmets format. For øvrig anfører klager at det ikke er dekning for utannonseringen i programmet.

TV3 avviser klagen og anfører at programserien har et klart forbrukerjournalistisk preg, og slik sett er av allmenn interesse. Etter tv-kanalens mening har redaksjonen utført en solid kildekontroll, og også «i betydelig utstrekning» gitt klager mulighet for samtidig imøtegåelse. TV3 opplyser imidlertid at det for redaksjonen fremsto som at klager gjorde seg utilgjengelig. Videre kan tv-kanalen heller ikke se at den har gjengitt meningsinnholdet i klagers uttalelser på en feilaktig måte, eller at den går lenger i utannonseringen enn det er dekning for.

Pressens Faglige Utvalg vil først påpeke at foreliggende klagesak berører en rekke forhold som ikke direkte angår den presseetiske problemstillingen i saken. Utvalget vil derfor understreke at det kun er de presseetiske sidene som her er behandlet og vurdert.

Utvalget konstaterer at det påklagede programmet handler om forbrukerjournalistikk. I denne sammenheng vil utvalget påpeke, som tidligere uttalt, at pressen har en viktig rolle som forbrukerens kritiske røst. Slik utvalget ser det, står derfor programmer som Bygg & bedrag midt i det journalistiske oppdraget, og klager mot kritisk forbrukerjournalistikk må vurderes i lys av dette. De presseetiske normene må imidlertid like fullt gjelde dette journalistiske feltet som alle andre.

Etter utvalgets mening er det påklagede programmet basert på en presentasjonsform som utvilsomt rammer klager. Likevel mener utvalget at TV3 var i sin fulle rett til å rette et kritisk søkelys mot klager i forbindelse med omtalen av feil som ble funnet i leiligheter klager har solgt. Det avgjørende i den presseetiske vurderingen er imidlertid i hvilken grad og hvordan klager har fått mulighet til å ta til motmæle, noe som er et sentralt presseetisk prinsipp, blant annet for å sikre et minimum av balanse i den journalistiske fremstillingen.

Utvalget merker seg at det har vært kontakt mellom partene flere ganger i forkant av publiseringen, og at klager tidlig gjorde det klart at E. G. Bygg Tromsø AS kun ville uttale seg skriftlig, og ikke ønsket å stille til intervju. Selv om dette ikke innebærer at klager mister retten til samtidig imøtegåelse, mener utvalget at klager må akseptere at retten svekkes, særlig fordi det handler om et tv-program der formidlingen i hovedsak er lyd- og bildebasert. Slik utvalget ser det, kan klager for eksempel ikke forvente – og heller ikke kreve – at alle tekniske og detaljerte opplysninger i en skriftlig imøtegåelse blir formidlet.

Videre har utvalget, ut fra det som fremgår av det foreliggende materialet knyttet til klagesaken, forståelse for at redaksjonen opplever klageren som vanskelig og utilgjengelig. Utvalget merker seg også at klager har stilt mange krav i korrespondansen med TV3.

På den andre siden noterer utvalget seg at TV3 fremla kritikken for klager per e-post først tre måneder etter at det omtalte badet var revet og feil avdekket, og at klager da ble bedt om å svare innen to dager. Etter utvalgets mening kunne redaksjonen med fordel på et langt tidligere tidspunkt ha fremlagt for klager – på en klar og tydelig måte – hvilke feil man mente å ha funnet og hvilken kritikk som rettes mot klager i denne sammenheng.

Utvalget konstaterer også at det helt til slutt i programmet blir vist en tekst der klager delvis får imøtegå kritikken i programmet, og at det i tillegg vises til ytterligere imøtegåelse fra klager på TV3s nettsider. Slik sett er det dokumentert at klager har fått anledning til å kommentere forholdet som omtales i programmet. I denne sammenheng vil utvalget likevel innvende at det ikke er tilstrekkelig at den angrepne er forelagt de konkrete beskyldningene. Som det fremgår av Norsk Presseforbunds veileder for den samtidige imøtegåelsen, basert på PFUs tidligere praksis, skal den angrepnes kommentarer også gjengis. Utvalget vil også minne om at den samtidige, relevante imøtegåelsen skal skje samtidig, noe som gjelder både tid og sted. Det holder altså ikke at man publiserer den angrepnes forsvar på en annen plattform. Supplerende opplysninger og forsvar kan derimot gjerne publiseres på en slik måte.

Selv om det tydelig fremgår i programmet at klager er uenig i kritikken og TV3s fremstilling av de faktiske forhold, kan ikke utvalget se at klagers argumentasjon som underbygger klagers syn, fremkommer på noe vis i selve programmet. I lys av programmets rammende vinkling, mener utvalget at TV3 derfor skulle sørget for at klagers syn og argumentasjon i større grad ble tydeliggjort overfor seerne. Utvalget viser til Vær Varsom-plakatens punkt 4.14, der det heter: «De som utsettes for sterke beskyldninger skal såvidt mulig ha adgang til samtidig imøtegåelse av faktiske opplysninger.»

På dette punkt har TV3 brutt god presseskikk.

Oslo, 27. april 2011

Hilde Haugsgjerd,
John Olav Egeland, Line Noer Borrevik,
Henrik Syse, Eva Sannum, Reidun Førde

FOR FREMFØRING I RELEVANT SENDETID:

«Pressens Faglige Utvalg (PFU), som er klageorgan for norske medier, mener TV3 brøt god presseskikk i et program i serien Bygg & bedrag. Programmet omtalte feil på et bad i en leilighet E.G. Bygg Tromsø AS solgte til en kvinne i 2006. Selv om utvalget mener det fremgår at selskapet er uenig i kritikken og TV3s fremstilling av de faktiske forhold, kan ikke utvalget se at klagers argumentasjon fremkommer. I lys av programmets rammende vinkling, mener utvalget at TV3 derfor skulle sørget for at klagers syn og argumentasjon i større grad ble tydeliggjort overfor seerne.»