Julianne Oseth mot Verdens Gang
Verdens Gang brakte mandag 7. oktober 2013 en nettartikkel med tittelen «Rocker siktet for barnevoldtekt og bandet hans oppløses».
Artikkelen i sin helhet:
«Walisiske Lostprophets oppløses etter at vokalist Ian Watkins må i retten for å svare på anklager om 22 lovbrudd av seksuell art, inkludert en planlagt barnevoldtekt,
– Vi føler oss endelig klare for å offentliggjøre det vi har tenkt med oss selv en god stund; Vi kan ikke lenger lage og fremføre musikk som Lostprophets, heter det i et statement på bandets Facebook-side. Det walisiske bandet ble stiftet av Ian Watkins og gitarist Mike Lewis i 1997 i Pontypridd, for øvrig også fødebyen til en annen stor walisisk sanger, Tom Jones.
Det var rett før jul i fjor at Watkins kom i politiets søkelys sammen med to kvinner på henholdsvis 20 og 24 år. Den yngste kvinnen skal ifølge NME ha innrømmet å ha befølt en ett år gammel jentebaby og senere distribuert bilder av handlingen.
Ian Watkins og den andre kvinnen har gjennom to høringer konsekvent nektet for beskyldningene, inkludert et tilfelle av grov dyrepornografi. Watkins har siden i august blitt spesialovervåket på grunn av faren for selvmord. Selve rettssaken starter 25. november. Lovbruddene skal stamme fra 2007.
Lostprophets har de siste ti årene vært et svært profilert band hjemme i Storbritannia. De har solgt rundt 3,5 millioner album. Deres femte og siste plate, «Weapons», ble utgitt i fjor.»
Artikkelen var illustrert med et foto av den omtalte vokalisten.
Innfelt i artikkelteksten var det en ramme der leseren med et klikk kunne få avspilt musikkutdrag fra den omtale musikkgruppens siste plate Weapons. Rammen var merket med at den var laget i samarbeid med strømmetjenesten Wimp.
Lenke til den påklagede artikkelen:
http://www.vg.no/musikk/artikkel.php?artid=10135652
KLAGEN:
Klageren er en vanlig leser. Hun reagerer på at VG «har valgt å reklamere for Lostprophets sine sanger via Wimp-annonse». Hun karakteriserer dette som usmaklig, men hun signaliserer samtidig at hun ikke er sikker på om det er brudd på god presseskikk, og muligens bare mangel på godt skjønn.
Hun ber utvalget vurdere om det foreligger brudd på Tekstreklameplakatens punkt 5, om blanding av annonser og redaksjonelt stoff. Hun avslutter klagen med å spørre om det er slik at VG mener det er helt greit å reklamere for overgripere.
TILSVARSRUNDEN:
Verdens Gang avviser klagen. Avisen understreker at det ikke dreier seg om en annonse, men om et redaksjonelt element. Innledningsvis heter det i avisens tilsvar:
«Digital teknologi gjør det mulig å berike journalistisk materiale med nye uttrykksformer. Dersom vi skriver om en musiker, kan leseren høre smakebiter fra hans musikk. Omtaler vi en film er det naturlig å vise scener fra filmen. En bokanmeldelse kan ledsages av første kapitel som lydbok.» Avisen viser til flere eksempler på at dette er gjort.
Verdens Gang tar videre sterk avstand fra klagers antydning om at den innklagede saken sier noe om VGs generelle holdning til misbruk av barn, og det vises også til at den omtalte musikeren på publiseringstidspunktet ikke var dømt, men tiltalt. Samtidig anfører avisen at det er fullt mulig å argumentere for at den påklagede koblingen mellom omtalen og musikken kan oppleves støtende. Men «[D]et må være opp til ansvarlig redaktør både å ha dårlig smak og å avgjøre når det er på sin plass/naturlig å utstyre en artikkel med relevant tilleggsinformasjon.»
Det anføres til slutt at henvisningen til Tekstreklameplakaten ikke er relevant, i og med at det ikke dreier seg om en annonse, men en redaksjonell tjeneste.
Klager hadde ikke ytterligere kommentarer, og tilsvarsrunden ble avsluttet.
PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:
Klagen gjelder en artikkel på Verdens Gangs nettsider om at en vokalist i den walisiske gruppen Lostprophets er tiltalt for overgrep mot barn, og at bandet skal oppløses. Klageren, en vanlig leser, ber Pressens Faglige Utvalg vurdere om avisen brøt god presseskikk ved å gi leserne tilgang til å spille bandets musikk fra den samme artikkelen. Hun mener avisen på denne måten reklamerer for en overgriper.
Verdens Gang anfører at det naturligvis er legitimt å mene at koblingen mellom musikken og artikkelen kan oppfattes som støtende, men at redaktørens eventuelle dårlige smak ikke innebærer noe etisk overtramp. Avisen understreker videre at det ikke dreier seg om en annonse, men et redaksjonelt tilbud til avisens nettlesere.
Pressens Faglige Utvalg konstaterer at klagen gjelder det faktum at Verdens Gang har gitt sine nettlesere tilgang til musikk fra en gruppe hvis profilerte vokalist står tiltalt for overgrep mot barn. Utvalget aksepterer avisens anførsel om at dette ikke er reklame, i betydningen at det gir avisen inntekt, men et redaksjonelt tilbud. Det kan dermed ikke foreligge noe brudd på Vær Varsom-plakatens formuleringer knyttet til tekstreklame, eller på parallelle formuleringer i Tekstreklameplakaten.
Utvalget forstår at noen kan reagere på koblingen, men det er vanskelig å se at avisen på noen måte reklamerer for en overgriper.
Verdens Gang har ikke brutt god pressekikk.
Oslo, 25. februar 2014
Hilde Haugsgjerd,
Alexander Øystå, Øyvind Brigg, Martin Riber Sparre,
Henrik Syse, Hadi Strømmen Lile, Reidun Førde